Bjørn Hernæs (H): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

« Moelvens datterselskap Nordia er stengt ute fra en leveranse i Belgia, ikke fordi selskapet var dyrest, men fordi selskapet ikke var registrert i landet. Utestengelsen er et klart brudd med EØS-avtalen.

Hva vil utenriksministeren, med bakgrunn i denne spesielle saken, gjøre for å få EØS-avtalen kjent og respektert i EU-området, slik at norsk eksportrettet næringsliv oppnår de betingelsene de er hjemlet i henhold til EØS-avtalen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Nordia-saken viser både at EØS-avtalen ikke er godt nok kjent i EU-land og hvor viktig det er for norsk næringsliv at våre handelspartnere kjenner til og respekterer avtalen. Arbeidet med EØS-informasjon i europeiske land fortsetter derfor med uforminsket styrke.

Utenriksdepartementet bistår bedrifter som møter handelshindringer på EU-markedet. Våre utenriksstasjoner i EU-landene hjelper norske bedrifter i enkeltsaker der utenlandske bedrifter eller andre landsmyndigheter enten ikke kjenner EØS-regelverket eller der det er mangelfullt gjennomført. I tilfellet med Nordia har vår Brussel-ambassade tatt saken opp med belgiske myndigheter, som har lovet at loven vil bli endret med virkning fra 1. januar 1998. I henhold til EØS-avtalen er også EFTAs overvåkingsorgan og kommisjonen involvert i saken - og jeg føyer til: på vår side.

Vi driver et utstrakt informasjonsarbeid om EØS-avtalen. En brosjyre om « Norge, EØS og EUs indre marked », som gir en god orientering om EØS-avtalens viktigste deler, er oversatt til seks språk og gjort tilgjengelig for næringslivet hos våre handelspartnere via ambassadene i EU-land. En folder på samtlige EU-språk om « Norge i det indre marked » er utarbeidet av UD i samarbeid med NHO, LO og Teknologibedriftenes Landsforening og distribueres via utenriksstasjonene og næringsorganisasjoner. For øvrig lager UD nå faktaark om særskilte problemstillinger, med utenlandsk næringsliv og offentlige myndigheter som målgrupper.

Jeg vil også nevnte at i den generelle informasjonen til våre handelspartnere i EØS-området er det en viktig del av Norgesprofileringen å understreke at Norge gjennom EØS-avtalen er fullt med i det indre marked. Under mine jevnlige besøk i EU-land framhever jeg Norges EØS-tilknytning og vår deltakelse i det indre marked. Det samme gjør mine øvrige regjeringskollegaer, og på politisk nivå skorter det selvsagt overhodet ikke på forståelse i den sammenheng. Det holdes på ulike nivåer en rekke forelesninger, seminarer og møter med landenes myndigheter og næringsliv, der spredning av kunnskap om EØS-avtalen er gjennomgangstemaet. I tillegg kommer løpende virksomhet som pressebriefinger, utsendelse av informasjonsmateriale, samtaler på embetsnivå, pressereiser og besøksprogram.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke utenriksministeren for svaret.

Det føyer seg jo slik sett inn i det vi hørte fra handelsministeren i interpellasjonsdebatten i Stortinget den 11. desember 1996, da vi fikk en oppramsing av alle de gode tiltakene som våre utenriksstasjoner skal og bør gjøre. Men så er jo problemet at de som har skoen på og kanskje kjenner hvor den trykker, ikke opplever at de får den hjelpen som de skal ha i forhold til alle disse gode reglene og alt det gode arbeidet som utføres. Det er vel alminnelig kjent at Nordia følte at de fikk nokså mangelfull hjelp fra ESA, og i den sammenheng er det bra at vi også har tatt dette opp bilateralt med belgiske myndigheter.

Men hvis utenriksministeren er enig i at dette er et særlig tydelig eksempel på brudd med det som står i EØS-avtalen, blir mitt oppfølgingsspørsmål: Hvorfor skal vi vente helt til 1. januar 1998 - det er tross alt nesten et år - før disse reglene blir satt i verk?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det siste må representanten ta opp med sine parlamentariske kollegaer i Belgia. Problemet er at det kreves en lovendring, og en lovendring tar som kjent tid, selv her i huset. Men jeg vil jo si at Nordia-saken ikke er et eksempel på hvordan det er - den er unntaket. Jeg kan faktisk på stående fot ikke huske noen eksempler på at EU-landene har unnlatt å gjennomføre lovendringer i oppfølgingen av EØS-avtalen, bortsett fra dette eksemplet, som selvfølgelig er ille nok i seg selv. La meg understreke det! Men det er selvsagt ikke typisk for bildet når det gjelder EU-landenes håndtering av dette - tvert imot. Selv om vi har eksempler på problemer, er de problemene ofte knyttet til at de økonomiske aktørene og bedriftene i EU-landene ikke er klar over at EU og EØS er det samme i indre markedssammenheng når det knytter seg til markedsadgang. Så der er informasjonsbehovet større enn det som ligger på selve myndighetssiden.

Bjørn Hernæs (H): Takk for svaret igjen.

Nå synes jeg i utgangspunktet at det hadde vært vel så naturlig at våre offisielle kanaler hadde tatt dette opp med belgiske myndigheter som at jeg skulle gjøre det. Men det kan vi jo ta en annen gjennomgang på.

I kjølvannet av denne Nordia-saken har bl.a. Kaci Kullmann Five, som også har litt erfaring med disse arbeidene, reist spørsmålet om noen av disse problemene er knyttet til omorganiseringen av Regjeringens arbeid. Sagt i klartekst: Burde ikke behovet for en egen norsk statsråd for disse meget kompliserte og tidkrevende oppgavene - med den erfaringen vi har fra denne saken - tas opp til vurdering igjen?

Jeg har med henvisning til en artikkel i Dagens Næringsliv ment å registrere at utenriksministeren ikke mener dette har noe for seg. Jeg vil understreke at Kullmann Five ikke har kritisert kompetansen til dem som steller med saken i dag, men rett og slett påpekt at arbeidet er så viktig for norsk næringsliv og så tidkrevende at spørsmålet om en egen spesialstatsråd for disse spørsmålene burde vurderes på nytt.

Presidenten: Presidenten antar at den tilleggsmerknaden lå langt utenfor det opprinnelige spørsmål.

Ønsker utenriksminister Godal å kommentere tilleggsmerknaden?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg er enig med presidenten. Det siste var forholdsvis vilt, men jeg skal ikke kommentere det.

Når det gjelder det første, vil jeg vise til det jeg sa i mitt første svar. Det er åpenbart slik at vi selvsagt har et ansvar for å ta dette opp med belgiske myndigheter selv, og det lå i mitt første svar. Men jeg tror vi må ha en viss forståelse for at lovgivningsarbeid tar tid, også i Belgia, og derfor kunne det være greit med et lite tilleggspress via spørrerens partifeller i vedkommende land.