Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 26. februar 1997

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 21

Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål som eigentleg var til utdanningsministeren, men det går sikkert like bra med ein annan statsråd, ettersom det jo er Regjeringa sin politikk for skolen det er snakk om:

I Aftenposten Aften 20. februar 1997 gjør byråd Horntvedt det klart at Reform 97 « blir rett og slett halvgod » i Oslo. Hun melder at midlertidige løsninger blir permanente, skoler blir uten gymsal. Sløydsaler, musikkrom og andre spesialrom vil bli faste klasserom i årevis.

Vil utdanningsministeren nå gripe inn, slik at Oslos skolebarn slipper å gå i en skole i permanent unntakstilstand?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Alle kommunene, også Oslo, fikk fastsatt sin investeringsramme av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1997. Investeringsrammen ble fastsatt på grunnlag av de prinsippene som ble lagt til grunn ved behandlingen av St.prp.nr.39 (1995-1996) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen.

Status for tilrettelegging av skolelokaler til 6-åringene vil framgå av den meldingen som i tråd med Stortingets forutsetninger blir lagt fram 28. februar. Meldingen bygger på informasjon om situasjonen i kommunene pr. 20. januar 1997 og vil dekke hele landet. Det vil bli redegjort for hvor mange 6-åringer som ved skolestart høsten 1997 skal være i permanente eller midlertidige lokaler. Meldingen vil også ta for seg situasjonen i Oslo spesielt.

Det vil i meldingen også bli gjort rede for hvordan departementet vil følge opp utviklingen i kommunene videre.

Erling Folkvord (RV): Etter det statsråden seier, høyrest det ut til at den meldinga som skal leggast fram ein av dei første dagane, berre vil innehalde status når det gjeld lokala for 6-åringane som skal inn i skolen, mens det som Stortinget har bede om, er å få ein full status for framdrifta av heile Reform 97, som iallfall på papiret skal vere mykje meir enn berre skolestart for 6-åringar. Men nok om det.

Det har nå vore eit par år der Raud Valallianse, mange foreldre - frå ulike parti - og lærarar har åtvara mot uhaldbare tilstandar bl.a. i Oslo-skolen. Byråd Horntvedt seier at « det mange har advart mot, ser ut til å bli virkelighet: Midlertidige løsninger vil bli permanente. »

Ser ikkje statsråden at det å styre skolen bevisst inn i ein sånn unntakstilstand, skapar ei standardsvekking for alle elevane i skolen?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først slå entydig fast at det er truffet beslutning om gjennomføring av reformen og tidspunktet for iverksettelsen av den, og det ligger til grunn for Regjeringens politikk.

Det andre er at Stortinget også har fastlagt hvilke forutsetninger som skal gjelde for tilrettelegging av lokaler og for iverksettelsen av reformen.

Jeg konstaterer at de fleste kommuner er kommet i godt gjenge med gjennomføringen, og ikke minst på privat basis kan jeg konstatere at det er store forventninger blant de elevene som skal begynne på første klassetrinn til høsten.

Når det gjelder den meldingen som skal legges fram, vil den ha en gjennomgang av situasjonen. Her vil det også være en gjennomgang av situasjonen i Oslo spesielt, og det vil også bli gjort rede for hvordan departementet vil følge opp utviklingen i kommunene videre, slik at Stortingets forutsetninger når det gjelder vedtak og tiltak, skal kunne iverksettes.

Erling Folkvord (RV): Det er sjarmerande å høyre at statsråden kan fortelje på privat basis at det er store forventingar blant nokre 6-åringar i Bærum. Men spørsmålet her handlar om at mange elevar i Oslo må rekne med å ha fast klasserom i sløydsal, i musikkrom eller i andre spesialrom. Mange elevar får ikkje gå på den skolen dei naturleg høyrer til. Og det at det er tatt ei avgjerd, som statsråden sa, er ikkje noko argument mot å ikkje snu eller utsette om ein ser at det er nødvendig av omsyn til barna. Det var berre tre parti i Stortinget som stod saman om den avgjerda om oppstartdato - Arbeidarpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti - ved den endelege voteringa. Og dersom Arbeidarpartiet no tar omsynet til barna på alvor og opnar for utsetting, er det ikkje noko hinder for ei utsetting. Dei andre to partia vil neppe motsette seg det, og dei vil ikkje ha fleirtal i Stortinget.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først igjen konstatere at Stortinget har tatt standpunkt til reformen og til iverksettelsestidspunktet for den, og det ligger selvfølgelig fast. Og det ligger fast for alle kommuner. Så er det kommunene som har et ansvar for å legge til rette for gjennomføringen av reformen.

Stortinget har på bakgrunn av forslag fra Regjeringen lagt til rette for at dette skal kunne gjennomføres. Det vil også bli lagt fram en melding hvor man vil gjøre opp status og redegjøre for det videre arbeid. Den vil bli lagt fram om kort tid. Det vil da bli grunnlag for å vurdere den delen av det. Men spørsmålet om gjennomføringen av reformen har Stortinget tatt entydig standpunkt til - og også tidspunktet for iverksettelsen.

: