Terje Sandkjær (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål:

Blant annet i B.innst.S.nr.II (1996-1997) ber komiteens flertall Regjeringen sørge for at aktuelle skoler kan tilby halvårig kurs for yrkessjåfører. I svarbrev 29. januar 1997 skriver statsråden at departementet tar sikte på å legge fram en redegjørelse om saken slik flertallet ber om i revidert nasjonalbudsjett 1997.

Når mener statsråden dette kurstilbudet kan starte opp?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: I Innst.S.nr.286 (1995-1996) heter det:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Opplæringsrådet for transportfag mener at et særløp der læretiden deles mellom skole og bedrift vil være en tilfredsstillende løsning for disse fags egenart. Flertallet forutsetter at departementet i samarbeid med partene fastlegger en slik struktur, og som kan settes i verk fra skoleåret 1996-97.

Som en oppfølging av Innst.S.nr.286 gjennomførte departementet sommeren 1996 møte med tariffpartene i transportbransjen for i samarbeid å fastsette en struktur på yrkessjåførutdanningen.

Partene foreslo en struktur som baserte seg på et kvart års opplæring i skole. Departementet vurderte dette som en god løsning og fastsatte denne modellen. Den nye modellen avløste den gamle strukturen, der et halvårig kurs var en del av opplæringen fram til fagbrev for yrkessjåfører.

Departementet gjorde de nødvendige endringer som fulgte av dette vedtaket, og meddelte dette i brev av 16. august 1996 til fylkeskommunene.

Departementet har fulgt opp vedtakene som er gjort i samband med å gjeninnføre landslinjer. Dette kommer også fram ved Stortingets behandling av St.prp.nr.88 (1995-1996). I Innst.S.nr.16 heter det:

Komiteen registrerer at vedtaket om landslinjer er fulgt opp i tråd med Stortingets vedtak.

I B.innst.S.nr.II - altså salderingsinnstillingen - kom denne saken opp på nytt, og komiteen skrev:

Flertallet er kjent med at modellen som departementet har vedtatt avviker fra det som Stortinget har lagt opp til. Flertallet er videre kjent med at den valgte modellen skaper problemer både for lærlingene, driften ved landslinjene og bedriftene. Flertallet ber om at Stortinget snarest blir orientert nærmere om oppfølgingen av vedtaket om yrkessjåførutdanningen. Flertallet forutsetter at Stortingets syn blir fulgt opp.

Det heter videre:

Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er kjent med at departementets krav om at landslinjetilbudet for yrkessjåfører fortrinnsvis skal prioriteres for reformelever, har medført dårligere utnyttelse av kapasiteten på tilbudet. Flertallet minner om Stortingets forutsetning om at kapasiteten skulle videreføres, og mener skolene må få anledning til å sette i gang halvårige kurs for voksne som supplement til undervisningen av reformelever.

Denne saken reiser spørsmål av både prinsipiell og praktisk karakter som bør utredes nærmere. Dette gjelder bl.a. fastsettelse av innholdet i læreplan for opplæring, avklaring av forholdet til fagutdanningen i yrkessjåførfaget, hvordan kompetansen skal fastsettes og hvilke kriterier som skal gjelde for inntak.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Terje Sandkjær (Sp): Stortingets flertall har bedt Regjeringen følge opp Stortingets tidligere vedtak om å utarbeide nødvendige læreplaner for halvårskurs for elever uten rett til videregående utdanning i forhold til Reform 94.

I juni 1996 vedtok Stortinget at yrkessjåførlinjen skal videreføres som landslinje og at kapasiteten skal opprettholdes. I utdanningsministerens fravær vil jeg få lov til å spørre statsråden om han er enig i at det som jeg nå skisserte, er Stortingets vilje, og at det er en selvfølge at Stortingets uttrykte vilje skal følges opp fra Regjeringens side.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: I mitt svar på vegne av kirke-, utdannings- og forskningsministeren refererte jeg til de relevante innstillingene fra komiteen i denne sammenheng, som departementet er fullt ut orientert om. Jeg viser videre til at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og at man da vil foreta den nødvendige gjennomgang av saken.