Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

Grådighets- og jappekulturen er på full fart tilbake. Meglerbransjen har demonstrert at verken lovverk eller interne regler er tilstrekkelig til å hindre en grådighetskultur i fri flyt. Denne virksomheten legger grunnlaget for en samfunnsutvikling bygd på store forskjeller og lav etisk standard.

Hva vil finansministeren gjøre for å stoppe utviklingen i retning av en råere kapitalisme der grådighets- og jappekulturen er sentrale elementer?

Statsråd Jens Stoltenberg: Norge er et samfunn preget av små forskjeller i inntekter og levekår sammenlignet med de fleste andre land. Dette er en kvalitet ved vårt samfunn som vi ønsker å ta vare på. Rettferdighet og god fordeling må understøttes av et formelt regelverk, men det handler også om holdninger og den enkeltes ansvar for å sørge for at man ikke setter seg utover etiske standarder og krav til rettferdig fordeling. Solidaritetsalternativet bygger nettopp på ansvarlighet og omtanke for helheten. Denne strategien har gitt gode resultater. Solidaritetsalternativet skal derfor føres videre, noe som vil være et viktig element i det langtidsprogrammet som snart skal legges fram, og som nettopp handler om å bidra til mer rettferdig fordeling. For å lykkes i dette er det avgjørende at ingen ut fra kortsiktige, snevre egeninteresser undergraver denne sosiale kontrakten som vi har i Norge, gjennom uforsvarlig uttak av fortjeneste. Jeg deler derfor Kristin Halvorsens bekymring for tendenser til « grådighetskultur » som er avdekket i deler av næringslivet.

Det har de siste ukene vært mye oppmerksomhet i pressen rundt forhold knyttet til en konkret emisjon i et bestemt selskap. I denne saken har det vært reist spørsmål om irregulære forhold både i verdipapirforetak og hos meglere ansatt i slike foretak og hos ansatte i bl.a. forvaltningsselskap for verdipapirfond og forsikringsselskap. Disse forholdene blir nå undersøkt av Kredittilsynet. Det gjenstår derfor å se hva konklusjonene av disse undersøkelsene blir. Kredittilsynets konklusjon vil vise i hvilken grad det er grunnlag for forvaltningsmessige pålegg eller eventuell videre oppfølging fra påtalemyndighetens side.

Generelt vil jeg understreke at det er viktig å unngå at informasjon eller markedsmakt blir misbrukt. Slikt misbruk kan undergrave verdipapirmarkedet og føre til urimelig og vilkårlig fordeling av inntekter og gevinster. Både i utformingen og forvaltningen av regelverket vil det således være viktig å legge til rette for en sikker, ordnet og effektiv handel med verdipapirer. Stortinget har nylig behandlet første del av det såkalte Verdipapirhandellovutvalgets innstilling. Jeg vil med det første fremme lovforslag i henhold til annen og siste delinnstilling fra lovutvalget. Av viktige spørsmål som vil bli behandlet i det lovforslaget jeg snart legger fram, kan jeg nevne innsidehandel, emisjonsspørsmål og spørsmål knyttet til markedsmanipulasjon. Forholdene i verdipapirmarkedet er ikke bare avhengig av myndighetenes rolle iforbindelse med regelutvikling og håndhevelse av regelverket. Ledere og ansatte i de institusjonene det gjelder, har også et selvsagt ansvar for å sørge for å etterleve regelverket og for øvrig opptre ut fra nødvendige yrkesmessige og etiske standarder. Dersom misbruk avdekkes, er det viktig at institusjonene selv tar nødvendig initiativ til å rydde opp og sørge for at slikt misbruk unngås i fremtiden. Som ledd i dette er det også viktig at det er et samspill mellom institusjonene og tilsynsmyndighetene, og at lovverket er godt nok og effektivt nok til at vi sikrer at den type tendens vi har sett i det siste, unngås for fremtiden.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker for finansministerens svar, og er helt enig i det som er hans utgangspunkt, nemlig at relativt små forskjeller mellom folk er en veldig viktig og vesentlig kvalitet ved det norske samfunnet. Men vi må jo være klar over at det er en kvalitet som ikke har kommet av seg selv, det er en kvalitet som er et resultat av en politisk kamp. Og vi er på en måte midt oppe i den nå også.

Den konkrete saken som finansministeren kommenterer, er et direkte resultat av en endring som Arbeiderpartiet fikk stortingsflertallet med seg på for kort tid siden. Det er gått ett år, og man ser at det er ikke muligå legge vekt på etiske standarder innenfor næringslivet for å hindre den grådighet og jappekultur som er på vei. Så tasset jeg ut på trappen på morgenen i dag og oppdager at hr. Petersen i Høyre er i ferd med å ta innersvingen på Arbeiderpartiet når det gjelder å bruke lovverket for å hindre den typen kultur.

Jeg kunne godt tenke meg å spørre finansministeren om han ikke føler seg beklemt hvis det skal være sånn at SV må gå til Høyre for å få et lovverk på området som gjør at vi kan få stoppet dette.

Statsråd Jens Stoltenberg: Markedskreftene er helt uegnet til å sikre rettferdig og jevn fordeling av inntekter og goder, derfor må de reguleres og kontrolleres for å bidra til jevn fordeling. I tillegg må de reguleres og kontrolleres for å unngå at markedskreftene undergraver markedet. Det er en kjent sak at det er veldig sterke krefter i markedet som handler om nettopp å forsøke å manipulere markedet for å sikre seg selv store gevinster, og også det krever offentlig regulering for å unngås.

Det er feil at det er de lovendringene som trådte i kraft 1. januar, som gjør at vi har opplevd det vi nå har sett i enkelte kredittforetak og verdipapirforetak. Det er helt feil, de tingene vi har sett, kunne like gjerne ha skjedd med det gamle lovverket. Vi kommer med nytt lovforslag på fredag; det lovforslaget kommer til å innebære vesentlige skjerpinger på viktige områder som gjør at de tingene vi nå har sett, ville vi hatt bedre hånd om, og en rekke av de tingene som i hvert fall ifølge mediene har skjedd, ville vært forbudt.

Kristin Halvorsen (SV): Det er ikke mulig for meg å gå inn i en debatt med finansministeren om et lovforslag som jeg ennå ikke har sett, den diskusjonen får vi ta på fredag når det kommer. Men finansministeren kan jo ikke bortforklare at det som skjedde da vi behandlet første del av verdipapirloven i fjor omtrent på denne tiden, var den mest omfattende liberalisering som har skjedd på nettopp dette politiske området på veldig mange år, og det var fordi Arbeiderpartiet hadde lagt seg på en sånn tilbakelent « la oss følge med »-politikk, der de sa at dette som gikk på mulig egenhandel m.m., var en del av en naturlig utvikling.

Så håper jeg bare at finansministeren legger på bordet en helt annen vilje til styring og en helt annen « muskelmasse » i det forslaget vi får på bordet på fredag, for her nytter det ikke med gode ord og pene pekefingre og etiske standarder.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at det er vanskelig å diskutere et lovforslag som ikke er lagt fram. Det får vente til fredag, for først skal vi ha dette i statsråd, så legger vi det fram, og da kan vi diskutere det. Men det er altså fortsatt ikke riktig å påstå at det er de lovendringene som kom 1. januar, som er årsaken til det vi nå har sett. Egenhandel var tillatt også med det gamle lovverket. Og det vi også har sett med disse eksemplene, er at det egentlig ikke er egenhandel, men atferden til de ansatte og måten de har formidlet informasjon på - ifølge mediene, og som eventuelt blir bekreftet gjennom Kredittilsynets undersøkelser - som er det klanderverdige. Og det betyr - litt avhengig av hva man mener med egenhandel og hvor omfattende slike begrensninger skal være - at det ikke er åpenbart at bare et forbud mot egenhandel for ansatte hadde vært tilstrekkelig. Tvert imot er det også snakk om venner, bekjente, slektninger, og at det er formidling av informasjon og eventuell misbruk av informasjon som er problemet, og da er det kanskje vel så viktig å regulere det.