John Alvheim (Frp): Jeg skal på nytt få lov å stille et spørsmål til helseministeren:

En 41-årig drosjesjåfør, sterkt nærsynt, gikk 14 måneder sykemeldt uten å få operativ hjelp fra det offentlige helsevesen. Tilbud til pasienten var omskolering, eventuelt uføretrygd. Pasienten ville fortsette i jobben som drosjesjåfør, og tok kontakt med synssenteret i Oslo, hvor han ble operert med laser med meget godt resultat.

Mener ikke helseministeren at denne pasienten bør få dekket operasjonskostnadene fra det offentlige?

Statsråd Gudmund Hernes: Først vil jeg påpeke at jeg finner det vanskelig å kommentere enkeltsaker av denne typen, spesielt fordi informasjon om pasientens kontakt med det offentlige helsevesen ikke foreligger. Mitt svar tar derfor utgangspunkt i en mer generell problemstilling.

Det er en kjensgjerning at vårt offentlige helsevesen i dag ikke ivaretar alle behov for helsetjenester. Jeg har også tidligere gitt uttrykk for at dette bl.a. skyldes mangel på nøkkelpersonell i offentlige sykehus. Denne situasjonen fordrer en prioritering av ressursene slik at pasienter med de alvorligste lidelsene mottar et tilbud. Den gjeldende ventelistegarantien tar utgangspunkt i at grad av alvorlighet samt nytte av behandling skal legges til grunn, og dermed tildeles pasienter som vil oppleve alvorlige eller katastrofale følger av sin sykdom dersom ventetiden strekker seg utover seks måneder. Sosial- og helsedepartementet har utgitt supplerende retningslinjer i I-25/92 for prioritering av pasienter som faller inn under ventetidsforskriftens annen prioritet.

Etter mitt synspunkt vil en statlig refusjon til pasienter som har valgt behandling ved privat sykehus, undergrave den ressursfordeling og pasientprioritering som faktisk skjer innenfor vårt offentlige helsevesen. Jeg ønsker i stedet å benytte de ressurser jeg har til rådighet, til å styrke det offentlige tilbudet, slik at flest mulig pasienter her kan motta behandling på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende prioriteringsregler. Til spørsmålet om pasienter på eget initiativ kan gå til private klinikker og i ettertid få refundert kostnaden fra det offentlige, er svaret derfor nei.

Fra tid til annen blir imidlertid spørsmålet reist om ikke trygdekontoret burde kunne kjøpe operasjoner, hvis alternativet ellers er langvarig sykemelding. Budsjettet for 1997 åpner for forsøksordninger, der trygdeetaten skal kunne bruke sykepenger til å kjøpe utredning og behandling innenfor en ramme på 10 mill. kr. pr. år i en toårsperiode. Forsøkene skal målrettes bl.a. mot sykemeldte personer som vil ha nytte av rask behandling, men som er satt på venteliste fordi lidelsen ikke er alvorlig nok. Dette vil være lidelser som kan avhjelpes ved dagkirurgi eller poliklinisk behandling. Forsøkene skal benytte seg av tjenester i regi av offentlige sykehus eller poliklinikker. Hvis det ikke er mulig å komme frem til en avtale mellom trygdeetaten og fylkeskommunen, kan trygdeetaten inngå avtaler med private. Etter at forsøkene er evaluert, vil departementet vurdere en eventuell omgjøring til permanente ordninger.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Denne aktuelle pasienten er ikke enestående. Mange pasienter med ulike lidelser har hatt lignende opplevelser med vårt offentlige helsevesen. Og jeg poengterer - og gjør det ganske sterkt - at dette var en pasient som trengte en behandling det offentlige helsevesen ikke hadde mulighet til å tilby, fordi man, så langt jeg vet, ikke har laserbehandling av øyet i de offentlige sykehus. Det må da være riktig at denne pasienten får dekket sine utgifter og kommer tilbake til arbeidet, med de relativt små kostnadene det her er snakk om, ca 30.000 kr, istedenfor at man velger den andre veien, som var anbefalt fra det offentliges side, hvis jeg skal tro det pasienten anfører, nemlig rehabilitering, eventuelt overgang til uføretrygd.

Synes ikke statsråden at en slik utvikling hos en pasient med denne type lidelse både er umenneskelig og sløsing med samfunnets samlede ressurser?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med representanten i at en utvikling hvor en pasient, som her, kommer i den situasjon at man må få varig uførhetstrygd istedenfor et inngrep som bare krever en begrenset sum, helt klart er uheldig. Jeg kan også nevne, som jeg sa i mitt hovedsvar, at hvis det ikke er mulig å komme frem til en avtale mellom trygdeetaten og fylkeskommunen, kan trygdeetaten inngå avtaler med private. Hvis det er en type behandling som ikke kan gis i det offentlige, skulle det jeg her sa, gi rom for en slik løsning.

La meg ellers også legge til at vi nå har endret takstene for poliklinisk behandling slik at det skal bli lettere også for de offentlige poliklinikker å se seg tjent med å øke volumet av behandlinger. Grunnen til at dette har vært et problematisk felt kjenner representanten godt. Det er at de pasienter som har en høyere prioritet, kan oppleve det som problematisk at pasienter som har mindre besværlige lidelser, går foran dem i køen. Men vi har også laget den ordningen jeg nevnte, og det burde kunne være mulig å finne en løsning der, slik jeg sa.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og vil bare kort kommentere at man jo også må tenke på at de som får behandling for sykelønnspenger, også går ut av den offentlige køen og lager plass for dem som kommer etter.

Til slutt: Denne pasienten har fått operert det ene øyet med laser og er for lengst tilbake som taxisjåfør, men han ønsker selvfølgelig også å operere det andre øyet, som er like ille. Jeg oppfatter det da slik at han nå kan ta kontakt med sitt stedlige trygdekontor og søke i forkant om å få denne operasjonen dekket av det offentlige.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg forholder meg til det regelverket som er gitt, og jeg nevnte at hvis det ikke er mulig å komme frem til en avtale mellom trygdeetat og fylkeskommune, kan trygdeetaten inngå en avtale med private. Jeg kan ikke bedømme denne pasientens situasjon, det har jeg ikke noe grunnlag for, men jeg har her gitt uttrykk for den generelle regel som gjelder.