Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla landbruksministeren følgjande spørsmål:

Dei nye forskriftene om spreieareal i landbruket har vekt stor diskusjon.

Vil statsråden trekkja desse tilbake etter at også miljøstyresmakter, som fylkesmannen i Rogaland, har stilt seg skeptisk til miljøeffekten i forskriftene?

Statsråd Dag Terje Andersen: Gjeldende forskrift om husdyrgjødsel er fastsatt av Miljøverndepartementet 1. mars 1989. Landbruksdepartementet fastsatte samme dato « retningslinjer for lagring og spredning av husdyrgjødsel ». Enkelte endringer og tilføyelser i disse retningslinjene ble gitt 11. oktober 1991.

Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet er enige om at det er behov for å endre forskrift om husdyrgjødsel med retningslinjer på enkelte punkt. Den faglige begrunnelsen for forslaget som er lagt fram, er faren for forurensning.

Når det gjelder forurensning fra husdyrgjødsel, er det særlig forurensning av fosfor som en ønsker å redusere. Dette skyldes at fosfor er avgjørende for algeoppblomstring i elver og innsjøer.Fosforutslipp i områder med stor husdyrtetthet har bedret seg siden forskriften ble innført i 1989. Innholdet av fosfor er likevel i mange områder høyere enn det som er forsvarlig.

I forslaget til endringer, som er sendt på høring, er det ut fra dette særlig kravene til spredeareal for kraftfôrkrevende produksjoner som er foreslått innskjerpet.

Det har i høringsrunden blitt stilt spørsmål ved departementets faglige grunnlag når det gjelder endringer i gjødseldyrenheter og krav til spredeareal.

Departementets faglige grunnlag for å endre forskriften og retningslinjene baseres på forskningsresultater fra Norges landbrukshøgskole. Det er utført analyser av næringsinnhold i gjødsel og mengde produsert gjødsel fra de ulike dyreslagene. Miljøfaglige vurderinger av disse analysene tilsier at det er nødvendig å endre utregningen av gjødseldyrenheter. Dette gjelder først og fremst for de kraftfôrkrevende produksjonene, da det er de som etter dagens regler gir for stor mengde fosfor pr. gjødseldyrenhet.

I forslaget til revidert forskrift med retningslinjer gis det mulighet for at kravet til spredeareal i visse tilfeller kan reduseres. Dersom en bruker kan dokumentere i et næringsbalanseregnskap at det er behov for å tilføre mer næringsstoff enn det retningslinjene legger opp til, kan det settes et lavere krav til spredeareal.

Gjennom forskriften ønsker vi således å innskjerpe miljøkravene, samtidig som det gis rom for å vurdere spesielle situasjoner.

I det videre arbeidet med saken vil departementet legge vekt på en faglig gjennomgang av materialet som foreligger. I denne gjennomgangen vil jordbruksorganisasjonene og de mest aktuelle fagmiljøer bli trukket inn. Dette innebærer en kritisk gjennomgang av materialet som vi bygger våre forslag på, og annet materiale som foreligger, f.eks. resultater fra ulike prosjekt gjennomført i Rogaland-området.

Departementet regner med å fastsette forskrift med retningslinjer etter at denne gjennomgangen er foretatt.

Unn Aarrestad (Sp): Miljø og utslepp i landbruket er viktig, og gjeldande retningsliner har ført til rettare bruk av husdyrgjødsla. Her har både bønder og lovgjevarar spelt på lag. Men dei nye forskriftene byggjer på forelda kunnskap frå 1989. Seinare forsking har synt at ein nå kan produsera kraftfôr for svin og fjørfe som gir gjødsel med 30 % lågare forsforinnhald. Dette vert teke i bruk nå første halvår m.a. av Felleskjøpet Rogaland Agder. Det kan igjen resultera i at det nå må brukast kunstgjødsel på toppen av husdyrgjødsla for å gi jorda nok fosfor. Då erein like langt, og det har neppe redusert forureininga i alle fall, om det var det som var meininga.

Fylkesmannen i Rogaland med miljøsjefen i spissen har òg sett på desse forskriftene og konkludert med det same, og rår samtidig til at forslaget til nye forskrifter og retningsliner vert vurdert på nytt, der detòg må takast omsyn til ny kunnskap og alle typar miljøverknader. Vil statsråden vurdera dette på nytt og utsetja det?

Statsråd Dag Terje Andersen: Ut fra at dette forslaget nå er ute på høring og at vi bearbeider høringsuttalelsene, kan jeg nok en gang bekrefte, som jeg gjorde i mitt hovedsvar, at vi vil vurdere på nytt de innvendingene som har kommet til det faglige grunnlaget, bl.a. volumet av fosfor i gjødselen, på samme måten som alle andre innvendinger vil bli vurdert på nytt. Det behøver imidlertid ikke nødvendigvis å føre til behov for utsettelse av ikrafttredelse av forskriftene, fordi innvendingene kan gjennomgås og vurderes før forskriftene legges fram og eventuelt tas hensyn til hvis det kan dokumenteres faglig grunnlag for det. For øvrig vil forskriftene for eksisterende husdyrproduksjon først vil bli gjort gjeldende fra 2005. Det gis altså en veldig romslig overgangsperiode for de produksjoner som er i gang.

Unn Aarrestad (Sp): Det er fint at ein vil vurdera dette på nytt, men eg føler òg at det hastar med å få svar på i kva retning det går, for dette har skapt veldig mykje uro blant svært mange bønder, iallfall på Sør-Vestlandet, men eg veit òg i andre delar av landet. Det er kjent at ein i nyare tid har drive forsking på dette, bl.a. i Rogaland-området. Dette prosjektet har òg vorte støtta frå NLH på Ås. Dei konkluderer med at høyringsutkastet vert basert på andre fakta enn faglege og dokumenterte, samtidig som talverdiane ikkje samsvarar med praktiske produksjonsforhold, og berre med samsvar her kan endringar verta tekne på alvor av produsentane. For bønder, endå meir enn for andre næringsdrivande, er det viktig å kunna planleggja på lang sikt og ikkje få mange innspel som gjer dei urolege med tanke på driftsgrunnlaget framover (presidenten klubber), og ...

Presidenten: Taletiden er omme!

Unn Aarrestad (Sp): Ja vel, men eg rakk ikkje å stilla spørsmålet.

Presidenten: Nei, men det må representanten selv forsøke å innpasse i den tildelte taletiden.

Statsråd Dag Terje Andersen: Som jeg også sa i avslutningen av mitt forrige svar, vil det bli en lang omstillingsperiode for eksisterende produksjon. I tillegg vil det, som jeg sa i mitt hovedsvar, være anledning til å gjøre lokale vurderinger hvis det kan påvises at fosforinnholdet er lavere enn beregningsgrunnlaget tilsier, eller hvis behovet for gjødsling er større enn det beregningsgrunnlaget tilsier. Hvis både statsråden og representanten fra Rogaland med det som utgangspunkt bidrar til å berolige dem som eventuelt føler frykt, skulle det være godt grunnlag for å få gjennomført forskrifter med det overordnede hensyn at når vi slipper ut for mye fosfor, så bør vi gjøre noe med det.