Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

Flere politikammere har fått beskjed om kraftige reduksjoner i sine driftsbudsjett i forbindelse med tildelingen av midler for 1997. Blant annet har Haugesund politidistrikt fått redusert driftsbudsjettet med 38,3 % i forhold til 1996.

Hva er årsaken til denne dramatiske reduksjonen av driftsbudsjettet for Haugesund politidistrikt og andre politidistrikt?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Innledningsvis vil jeg peke på en åpenbar misforståelse som jeg tror må ligge til grunn for representanten Simonsens spørsmål. Haugesund politidistrikt har fått enøkning av driftsbudsjettet for 1997 med 3,5 % sammenlignet med tildelingen for 1996.

Alle politidistrikt har ved tildelingen av budsjett fått lagt inn full dekning for faste utgifter for 1997. Dette gjelder også Haugesund politidistrikt.

Misforståelsen i representantens spørsmål har antakeligvis sammenheng med en viss sammenblanding av begrepene faste og variable utgifter. Jeg skjønner at det kan gjøres, for dette er ikke helt enkelt. De største postene blant de faste utgiftene er lønn, husleie og den type ting. Med andre ord inngår både lønnsmidler og driftsmidler i de faste utgiftene. Slike faste utgifter er klart den største delen av budsjettet, og utgjør på landsbasis ca 87 %.

Men i tillegg bevilges det midler til såkalte variable utgifter. Det er også både lønns- og driftsutgifter, men det er vanskelig å anslå hvor store de blir. Det kan være overtid, det kan være ekstra inventar, det kan være ting som kommer uventet. Dette er variable utgifter.

I snitt er de variable utgiftene ved landets politikamre redusert med ca 33 %. Det gjelder også for Haugesund politidistrikt. På årets politibudsjett utgjør de variable utgifter ca 13 %. Det er denne andelen av totalbudsjettet som har vært gjenstand for en reduksjon.

Men så er det naturlige spørsmål hva som er årsaken til at mens totalbudsjettet har hatt en økning, har midlene til de variable utgiftene likevel blitt redusert. Det har så vidt jeg har klart å bringe på bane, sammenheng med flere faktorer. Fra 1990 til 1996 har etaten totalt sett blitt tilført 2.100 nye stillinger. Det har vært en betydelig lønnsvekst, det har vært en økning av husleieutgifter, og for i hvert fall enkelte politikamre har økte strømpriser betydd mye. Dette har ført til en betydelig økning av de faste utgiftene, som har hatt sine konsekvenser for de variable. Det er forklaringen på at man til tross for økte budsjettrammer har fått en reduksjon i midlene til de variable utgiftene.

Jan Simonsen (Frp): Jeg er jo glad for at justisministeren oppfattet spørsmålet slik at det gjelder reduksjon av midler til de variable utgifter, som altså for Haugesunds politidistrikt er redusert med 38,1 % og for Oslo politikammer med 34,5 mill. kr. Det får dramatiske konsekvenser.

Det som har skjedd, er følgende: Da budsjettproposisjonen kom, ble Stortinget opplyst om at man hadde fått en økning for politiet med 3,1 %. Så øker Stortinget politibudsjettet, og resultatet blir til syvende og sist en kraftig reduksjon av de midlene som lensmannskontorene og politiet trenger til overtid, til å rykke ut når det skjer innbrudd, og til å følge opp publikum - enorme konsekvenser som fremgår veldig klart i brev som departementet har fått fra Oslo politikammer. Stortingsrepresentantene oppfatter det åpenbart slik at de hadde styrket politibudsjettet da dette ble vedtatt. Nå ser vi at konsekvensen er det motsatte. Så mitt spørsmål er: Er justisministeren fornøyd med situasjonen, eller vil hun ta tak i den og sørge for å rette den opp?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg tror at dette er et felt som vi skal se nøye på. Det er en økning i totalbudsjettet, men vi får inn meldinger om problemer med å få viktige deler av driftsbudsjettet til å henge i hop.

Jeg tror vi må gå inn på et bredt spekter her. For det første vil jeg tro at det innen politietaten, som i de fleste andre etater, fins gode muligheter i omorganisering og effektivisering. Dette gjelder så vel hvordan hvert enkelt politidistrikt løser sine oppgaver, som hvordan vi organiserer politietaten som helhet. Jeg merket meg med interesse - det var vel på søndag - at Arne Johannessen, leder for Lensmannsetatens Landslag, gikk ut. Han krevde penger, men han sa også at det var viktig å se på hvordan etaten er organisert og hvordan man kan bli mer effektiv.

Så har jeg også lyst til å peke på at de lokale lederne i etaten har fått større fullmakter når det gjelder lønns- og personalspørsmål, og at man etter drøftinger med organisasjonene selv i stor grad kan avgjøre om bevilgninger skal gå til investering i lønn eller andre driftsutgifter. Dette gir en større fleksibilitet i styringen av ressursene, som vi må se på om brukes fullt ut og godt nok.

Jan Simonsen (Frp): Jeg har oppfattet politiorganisasjonene slik at de mener at det under arbeidet med budsjettproposisjonen ikke var tatt høyde for lønnsøkningene som var vedtatt. Er dette riktig? Jeg har lest budsjettproposisjonen veldig nøye. Jeg finner ingenting der om noe slikt. Jeg finner heller ingenting om at konsekvensene av budsjettene ville bli slik de nå er blitt. Mener statsråden at Stortinget, da vi behandlet budsjettet, var tilstrekkelig orientert, og at den daværende justisminister overholdt sin informasjonsplikt overfor Stortinget på en tilfredsstillende måte?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Spørsmålet representanten Simonsen stilte meg, var hvordan en total økning i budsjettet fører til en nedgang i midlene til variable utgifter, og det har jeg prøvd å svare på.

Så stilte representanten et spørsmål om jeg mente at Stortinget var godt nok informert på det tidspunktet man vedtok budsjettet. Det har jeg ingen forutsetninger for å kunne svare på her og nå. Det jeg kan si, er at jeg vil følge budsjettsituasjonen i politietaten nøye, og jeg vil være svært oppmerksom på om budsjettet får uheldige, utilsiktede virkninger ute i etaten. For Regjeringen er det viktig å sikre denne etaten tilstrekkelige ressurser. Det er også viktig at vi bruker de offentlige budsjettene på en måte som gir publikum gode tjenester, samtidig som det er en fornuftig og effektiv bruk av offentlige midler.