Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til finansministeren lyder slik:

Det er i dagens lovverk grenser for kor mykje eigedomsmeklarar kan ta i forteneste.

Vil statsråden vurdera eit liknande system for meklarar som har som oppgåve omsetjing av valuta, aksjar og obligasjonar?

Statsråd Jens Stoltenberg: La meg først kommentere premissene for spørsmålet:

I medhold av den gamle eiendomsmeglingsloven av 1938 fastsatte Finansdepartementet ufravikelige satser for meglerprovisjonen. Den gjeldende loven om eiendomsmegling trådte i kraft 1. april 1990. Eiendomsmeglingsloven fastsetter avtalefrihet mellom megler og kunder når det gjelder provisjonen. Det er imidlertid hjemmel for Kongen til å gi forskrifter om meglerens vederlag. Denne hjemmelen kan bl.a. brukes til å sette tak på provisjonen. Slik forskrift er imidlertid ikke gitt. Prisene på eiendomsmeglertjenester har derfor siden 1990 vært satt fritt i avtale mellom megler og oppdragsgiver.

Når det gjelder megling av verdipapirer, vil jeg si følgende:

Da den nye verdipapirhandelloven ble satt i kraft i 1985, gikk en bort fra systemet med faste kurtasjesatser, dvs. en fast pris for megling av verdipapirer. Ved behandlingen av den nye loven sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å beholde en begrenset fullmakt til å regulere vederlaget ved kjøp og salg av mindre verdipapirposter. Denne fullmakten ble aldri brukt og ble opphevet ved endringen av verdipapirloven som trådte i kraft ved siste årsskifte. Regelverket for verdipapirforetak ble endret vesentlig sist sommer, og endringene trådt i kraft ved årsskiftet. Siktemålet med disse reglene er dels å sikre at kundene får sine oppdrag utført på en korrekt måte, og delså bidra til at det er tilstrekkelig konkurranse mellom tilbyderne av slike tjenester.

Tjenester i forbindelse med kjøp og salg av valuta er ikke særskilt regulert.

Lønnsomheten i norske verdipapirforetak er for tiden høy, og det kan stilles spørsmål ved hvorfor det betales så mye for de tjenester disse foretakene yter.

Generelt har Finansdepartementet lagt til grunn at vi bør søke å stimulere konkurransen innen ulike deler av næringslivet, og at det må foreligge særlige grunner dersom myndighetene skulle gripe regulerende inn i prisfastsettelsen. Meglervirksomhet er ikke stedbunden. Den kan uten store kostnader flyttes til andre land. Det er økende konkurranse mellom de ulike finanssentra i Skandinavia og i Europa. Dette tilsier også at det ikke innføres en særskilt norsk prisregulering på dette området.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Stortingsfleirtalet vedtok våren 1996 etter forslag frå Regjeringa ei omfattande liberalisering innan området verdipapirhandel. Senterpartiet åtvara mot å la eigne og interne retningslinjer i bransjen erstatta ei skjerping av lovverket. Vi gjekk imot Regjeringa sine forslag m.a. om reglar for eigenhandel, men fekk i desse spørsmåla berre støtte frå SV og RV.

Når eg i dag tar opp igjen eit spørsmål som vart avvist av finansminister Sigbjørn Johnsen i fjor vår, er det fordi han i sitt svar sa at maksimalprisar ikkje var ei aktuell problemstilling på det tidspunktet, men at det var eit tema ein kunne ha med seg i den vidare diskusjonen. Somme vil seia at dette gjeld så få, det handlar om misunning og småleg jantelovtenking. For meg er meklarprovisjonar eit prinsipielt spørsmål. Det er ikkje inntektene til den enkelte av dei få det gjeld, som er poenget. Meiner statsråden at det er rett at denne sektoren skal ha romslegare rammevilkår enn alle andre bransjar?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representantens tilleggsspørsmål var om jeg mente at meglerforetak burde ha romsligere rammevilkår enn alle andre virksomheter - og svaret på det spørsmålet er nei.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.

Arbeidarpartiet si handtering av saker som gjeld verdipapirhandel, gjev nemleg grunn til å stilla eit slikt spørsmål. Dagens lovverk vart vedtatt for under eit år sidan. Når alarmen no går i bransjen, er det ikkje fordi tilsynsorgana har fått nye og betre verktøy eller fordi aktørane har rydda opp. Nei, det er media som ettertrykkeleg avslører forholda så grundig at fleire instansar og enkeltpersonar ser at det var grunn til å lytta til mindretalet sine åtvaringar i fjor vår.

No brukar Arbeidarpartiet fine ord om inntektsutjamning og rettferdig fordeling, og i denne samanhengen høyrer desse spørsmåla heime. Dei fleste skattytarar har nyleg mødesamt og omstendeleg fylt ut sjølvmeldinga for inntektsåret 1996 og opplever detaljreguleringar på mange område. Er det slik at statsråden vil skjerpa lovverket og syta for ei meir rettferdig fordeling i samband med ei sak som han har til handsaming til våren?

Statsråd Jens Stoltenberg: Vi snakker nå om flere ting. Det ene er spørsmålet om vederlaget til meglere skal reguleres. Jeg har sagt at ingen setter pris på og ingen mener at det er bra at det er ekstra stort utbytte og stor fortjeneste i meglerforetak. Det kan bl.a. undergrave hele tilslutningen til inntektspolitikken her i landet.

Det andre vi diskuterer, er verdipapirhandel generelt, og tilleggsspørsmålet handlet først og fremst om det. Jeg vil her bare si at vi ønsker et sterkere og bedre lovverk, og at Regjeringen i løpet av våren vil komme med endringsforslag i verdipapirhandelloven nettopp for å gi oss et bedre lovverk enn det vi har i dag.