Paul Chaffey (SV): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Hydro Seafood ønsker å bruke middelet Ivermectin for å bekjempe lakselus i en rekke oppdrettsanlegg i Skottland. Middelet påvirker sentralnervesystemet både hos dyr og mennesker, og er ikke godkjent for bruk i oppdrettsnæringen her i landet.

Hvordan reagerer statsråden på at Hydro Seafood har en annen etisk standard ute enn hjemme, og vil statsråden ta noe initiativ overfor Hydro Seafood i denne saken?

Statsråd Grete Knudsen: Globaliseringen av norsk næringsliv gjør at vi i vårt internasjonalt rettede næringslivsengasjement stadig støter på problemstillinger og utfordringer som gjelder etikk og handel. Vårt standpunkt er at etisk engasjement ikke stopper ved nasjonalstatens grenser. Vi kan ikke ha en moral forhjemmebruk og en for utebruk, eller for den saks skyld en tredje for de transnasjonale, statsløse selskapene, som verken befinner seg eller definerer seg som ute eller hjemme. Det gjelder forhold til menneskerettigheter, sosiale rettigheter, arbeidslivsstandarder og hensyn til miljø og bærekraftig utvikling, etniske minoriteters stilling, osv. Vi har grunn til å forvente at norsk næringsliv i utlandet formidler holdninger og en kultur som vi og andre gjenkjenner som vår.

Til den konkrete saken det er spurt om, har Hydro Seafood i samarbeid med skotske miljømyndigheter startet forsøk ved to oppdrettsanlegg for å vurdere en eventuell miljøpåvirkning ved bruk av Ivermectin. Det er snakk om forsøk, det er ikke snakk om bruk. Produsenten har imidlertid ikke søkt om å få godkjent dette stoffet til fisk i Norge. Statens legemiddelkontroll har derfor ikke vurdert bruken av dette stoffet til fisk.

Paul Chaffey (SV): Jeg får vel takke for svaret. Jeg er enig med statsråden i at denne saken illustrerer noe som er et mye større og mer prinsipielt problemkompleks, som handler om i hvilken grad norske bedrifter skal kunne drive sosial dumping eller miljødumping og altså holde helt andre og lavere standarder i andre land enn de gjør her i Norge. Og så vidt jeg skjønte av statsrådens svar, synes hun det er et problem hvis norske bedrifter oppfører seg annerledes i utlandet. Vi hadde for en tid tilbake en større debatt i Stortinget om dette, og jeg har lyst til å spørre statsråden om man er kommet noe videre i å finne ut hva slags reaksjonsmåter man kan ta i bruk overfor norske bedrifter som velger ikke å holde samme standarder ute som i Norge.

Statsråd Grete Knudsen: Først til den konkrete saken: Det er ikke forbud mot bruk av Ivermectin til fisk i Norge. Norske veterinærer har fri forskrivningsrett og kan på eget ansvar forskrive legemidler til andre dyrearter, men ingen veterinærer har meldt fra om bruk av dette stoffet til fisk i Norge. Derfor har ikke legemiddelmyndighetene kjennskap til denne bruken. I dette tilfellet er Hydro Seafood med på et forsøk i samarbeid med de skotske miljømyndighetene.

Så til reaksjonsformer: Hvis vi ser at noen av våre bedrifter går helt på tvers av det vi opplever som det riktige, er det bare én meget møysommelig og tung vei, og det er dialogen. Derfor starter vi også en « møteplass » i departementet om dette - det er dialogen - slik at man faktisk får etiske kjøreregler inn under huden, enten man er hjemme eller ute, sammen med en kontinuerlig offentlig debatt.

Paul Chaffey (SV): Nå skjønner jeg statsråden sånn at hun argumenterer med at dette stoffet ikke er forbudt i Norge, det er bare ikke i bruk, sånn at man kan ikke si at Hydro Seafood driver miljødumping i Skottland. Utgangspunktet man er nødt til å ha i en sånn sak, er om stoffet er farlig eller ikke, og så vidt jeg skjønner, er dette stoffet vurdert som farlig. Og hvis man tar i bruk i utlandet et stoff som er farlig, som ikke er i bruk i Norge, er det etter min oppfatning et problem.

Så er spørsmålet hva man gjør med norske bedrifter som velger å gå en sånn vei. Jeg tror også at dialog er viktig. Men hva hvis bedriftene ikke er interessert i å høre på det Regjeringen og næringsministeren har å si, hva gjør man da? Hydro er jo i tillegg en statseid bedrift, eller i hvert fall en bedrift med statlig majoritet. Er Regjeringen villig til å akseptere at en sånn bedrift går sine egne veier og ikke hører på det Regjeringen sier?

Statsråd Grete Knudsen: I dette tilfellet er Hydro med på et forsøk sammen med skotske miljømyndigheter for å prøve ut og vurdere miljøpåvirkningen ved bruk av dette stoffet. Hydro Seafood er klar på at man vil utvikle sin virksomhet basert på prinsippet om bærekraftig utnyttelse av ressursene og et sterkt miljøansvar. Jeg har ikke noen grunn til å tro at Hydro verkendenne gangen eller ellers har noen annen moral hjemme enn ute, jeg opplever dem som svært ansvarsbevisst. Og er vi uenige, går jeg ut fra at også Hydro, som andre bedrifter, vil gjøre seg bruk av den « møteplassen » vi nå vil få i departementet, der man kan diskutere både med miljøorganisasjoner og andre de problemene som oppstår.