Stortinget - Møte onsdag den 12. februar 1997
Spørsmål 11
Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla statsråden følgjande spørsmål:
På grunn av låg norsk verdiskaping og teknologisk eksport ved bygging av oljeproduksjonsskip i utlandet, vart Gravdal-utvalet nedsett for å vurdera korleis norsk industri skulle satsa for å oppnå konkurransedyktige løysingar ved bygging av slike skip i Noreg. Utvalet har nå konkludert med at me treng eit skrogverft i Noreg.
Vil statsråden medverka til at me får dette for å halda på og vidareutvikla norsk kompetanse og arbeidsplassar?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg forstår det slik at Unn Aarrestads spørsmål her dreier seg om - og hun er opptatt av - nye støtteordninger. Som representanten Aarrestad kjenner til, inngikk EU, Japan, Sør-Korea, USA og Norge i 1994 en avtale om nedbygging og avvikling av all statlig støtte til skipsbyggingsindustrien. Ved behandlingen av avtalen gav Stortinget sitt samtykke til at Norge ratifiserte avtalen. Jeg har et klart inntrykk av at Regjeringen har hatt bred støtte i denne saken, både her i huset og fra skipsbyggingsindustrien. Regjeringens standpunkt er basert på at vi ikke tror at vi, uansett nye produksjonsskip eller nye ordninger, kan være tjent med å ha et system der verftene som skal gå inn på nye områder, skal konkurrere om hvem som i tilfelle kan tilby de beste offentlige støtteordningene, i stedet for at verftene konkurrerer ut fra like bestemmelser.
Skipsbygging har da også siden 1995 vært en del av EØS-avtalen. Derfor er vi omfattet av de plikter og rettigheter som er fastsatt i EUs direktiv for støtte til skipsbygging.
Det er videre fastslått at det ikke kan gis statlig støtte til kapasitetsutvidende investeringer. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at det i dag er stor overkapasitet i verdens skipsbyggingsindustri. Derfor vil det være meningsløst å gi statsstøtte som øker kapasiteten på samme tid som det ytes støtte for at eksisterende verft skal kunne holde virksomheten oppe. I den grad norske myndigheter skal gi støtte til investeringer som øker norsk kapasitet innenfor skipsbygging, må vi under alle omstendigheter melde dette videre til EFTAs overvåkingssystem.
Jeg har i det siste forstått det slik at Unn Aarrestad ønsker at vi skal bygge ned all verftsstøtte, helst tidligere enn alle andre. Dette er egentlig bakgrunnen for - og det som ligger i bunnen for - det spørsmålet som representanten Aarrestad reiser når det gjelder skrogverft for oljeproduksjonsskip. Da vil jeg presisere at også regjeringene i de andre EØS-landene - herunder EU-landene - må forholde seg til de samme reglene. Det viktigste når det gjelder et eventuelt skrogverft er da ikke å spørre statsråden, men det er å undersøke og få brakt på det rene om det er byggherrer i Norge og om det er verft i Norge som er økonomisk godt stilt, og som virkelig ønskerå bygge disse skipene i Norge.
Unn Aarrestad (Sp): Eg må nok seia at eg føler statsråden til ein viss grad har misforstått spørsmålet mitt. Verftsstøtte skal og må me ha i Noreg så lenge konkurrerande land har det. La det ikkje vera noka misforståing om det. Så får me koma tilbake til å få til ein OECD-avtale med eller utan enkelte land. Det vert eit anna spørsmål akkurat nå.
Noreg er ein leiande offshorenasjon med høg kompetanse både når det gjeld engineering og utstyr til oljeproduksjonsskip, mens skroga altså har vorte bygde i Det fjerne austen. Me veit at desse landa gjerne òg ville byggja alt i sine eigne land. Gravdal-utvalet vart nedsett nettopp for å sjå på noko av dette, og dette utvalet anbefalte òg at det vart utvikla samarbeidskonstellasjonar som kunne framstå som totalleverandør, og eg lurte på om ikkje statsråden kunne medverka til å få i gang dette samarbeidet.
Statsråd Grete Knudsen: Vi kommer ikke utenom at det er pengene representanten Aarrestad her etterlyser, og jeg vil påpeke at staten i dag gir støtte til nybygg eller ombygginger av oljeproduksjonsskip ved norske verft etter de samme regler som gjelder for andre skip. Selv om skrogene bygges i utlandet, og verdiene av skrogene derved fallerutenfor beregningsgrunnlaget for tilskudd, ble det i 1996 gitt tilsagn om statlig byggetilskudd på slike kontrakter til en verdi av anslagsvis 5 milliarder kr. Om disse kontraktene blir realisert, vil det bli utbetalt godt over 400 mill. kr i statlig støtte. Stortinget har bevilget totalt 800 mill. kr til det fondet som skal dekke byggetilskudd for kontrakter inngått i 1996. Den statlige støtten til oljeproduksjonsfartøy ligger således allerede på et høyt nivå, men jeg forstår at Aarrestad mener at den skal økes ytterligere, og hvis man altså i tillegg vil bygge skrogene i Norge, at man skal ha mer fra staten.
Unn Aarrestad (Sp): Eg forstår det slik at statsråden ennå ikkje fattar poenget med spørsmålet mitt. Eg er klar over dette med støtteordningar, men ein stor del av framtidige feltutbyggingar både i Nordsjøen og i andre havområde skal nå baserast på produksjonsskip, og både myndigheiter og industri har sett med aukande uro på at byggjekontraktar har vorte plasserte i utlandet og overtatt av internasjonale aktørar. Dette er eit dilemma så lenge me er av dei beste i verda på dette området. Denne kompetansen bør me kunna styrkja og vidareutvikla for òg å kunna byggja produksjonsskip for andre land. Det er poenget mitt. I motsetnad til ein del konkurrerande land har Noreg i tillegg sin styrke i å levera skip i rett tid med avtalt standard. Eg reknar med at òg statsråden ser verdien av dette for norske arbeidsplassar og norsk kompetanse og på ulike måtar vil hjelpa dette fram.
Statsråd Grete Knudsen: Ja, som representanten Aarrestad er også jeg imponert over den norske kompetansen. Jeg tror at produksjonsskip nok vil komme mer og mer i fremtiden, så det er viktig at vi får frem de verftene som har økonomisk ryggrad til å bygge alt dette hjemme, samtidig de byggherrene som vil bygge. Så får vi komme tilbake til å drøfte dette. Men at staten i utgangspunktet skal inspirere til at det bygges, for deretterå gå ut på markedet for å finne noen som skal tilpasse seg de ordningene staten kommer med, er ikke måten å gjøre det på. Vi har faktisk private ordninger og eiere både når det gjelder verftene våre og byggherrene. Og når de er så dyktige, regner jeg med at de selvfølgelig kommer på banen på selvstendig grunnlag.