Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Eierne av Odda-bedriften Norzink A/S, Rio Tinto Minerals Development Ltd., har nylig tatt ut større aksjeutbytter fra bedriften, noe de legger opp til også i framtiden.

Mener statsråden dette er i tråd med gjeldende konsesjonsbetingelser?

Statsråd Grete Knudsen: Konsesjonsvilkårene i Norzink-konsesjonen inneholder ikke bestemmelser om eiernes adgang til å ta ut utbytte fra bedriften. Rio Tinto-Zinc's uttak av utbytte fra Norzink vil således ikke innebære brudd på konsesjonsvilkårene.

Konsesjonslovgivningen er imidlertid ikke alene i norsk lovgivning når det gjelder å regulere forholdet mellom eier og selskap. En rekke forhold er regulert i andre lover enn konsesjonsloven, og reguleres også best der. Et eksempel på et slikt forhold er nettopp eiernes adgang til å ta ut utbytte.

Aksjeloven har regler om årsregnskap, om utbytte, om konsernbidrag og revisjon. Loven fastslår at det bare er overskudd fra tidligere eller inneværende år og bare midler fra frie fond som kan benyttes til utbytte og konsernbidrag. Dessuten kan det ikke besluttes utdelt eller overført mer enn det som er forenlig med « forsiktig og god regnskapsskikk ».

Rolf Terje Klungland (A): Konsesjonsreglene er jo til for å verne samfunnet - og lokalsamfunnet - i forhold til eksempelvis slakting av bedrifter.

Nå har det vært oppe tidligere i et spørretimespørsmål om det er konsesjon når det gjelder eierskapet av Norzink. Forholdet er jo at når en utenlandsk eier overtar et annet utenlandsk selskap - som Norzink er en del av - trenger en ikke søke om konsesjon i forhold til en slik overtakelse. Er det da slik at Rio Tinto Zink ikke er bundet av de konsesjonsvilkårene som følger bedriften Norzink?

Statsråd Grete Knudsen: Til det er svaret nei. Det er klart at Rio Tinto Zink er bundet av de konsesjonsvilkårene som påhviler Norzink, selv om selskapet ikke hadde en selvstendig plikt til å søke om konsesjon ved overtakelse av aksjeposten i Norzink. Rio Tinto Zink er derfor også bundet av konsesjonens vilkår om at Norzinks forretningsavtaler med Rio Tinto Zink skal være markedspris. Konsesjonsvilkårene forhindrer derfor at Rio Tinto Zink kan ta ut midler fra Norzink på en annen måte enn gjennom aksjeutbytte.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil takke statsråden for et beroligende svar i forhold til det som går på konsesjon. Når det gjelder formålet med konsesjonsregler, innbefatter det også spørsmålet om hvordan eierne ønsker å utvikle bedriften i framtida. Og ut fra den uroen som har vært i Odda-samfunnet og rundt omkring ellers, vil jeg spørre statsråden: Vil hun ta kontakt med bedriften for å kontrollere om uttaket av utbytte er i overensstemmelse med f.eks. aksjeloven?

Statsråd Grete Knudsen: I henhold til kravene i aksjeloven har det også vært revisjon av Norzink når det gjelder 1995. Revisor fant da at regnskapene var i orden, og at man også gjorde opp årsoppgjøret i samsvar med aksjelovens bestemmelser. Utbyttet for året før, 1995, ble da satt til null. Utbyttet for 1996 er ikke fastsatt og vil først bli fastsatt og bestemt gjennom generalforsamlingen senere i år, men jeg vil ta kontakt med bedriften for å sikre at utbyttet for 1996 også er i samsvar med aksjelovens bestemmelser.

Asmund Kristoffersen hadde her overtatt presidentplassen.