Stortinget - Møte onsdag den 5. februar 1997
Spørsmål 25
Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren, som skal svare på vegne av landbruksministeren:
I dag gis ikke tilskudd til utbygging av sauebruk innen kjerneområder for de store rovdyr. Bruk som ligger utenfor kjerneområder, har rett til tilskudd, selv om dyra beiter på samme fjell/utmarksområde som i det førstnevnte tilfellet.
Hva mener statsråden om en slik forskjellsbehandling?
Statsråd Jørgen Kosmo: I landbruksminister Øyangens svar til representanten Kvalbukt den 5. juni 1996 om etablering av sauebruk innenfor kjerneområdene for de store rovdyrene ble det vist til at tapene av sau på grunn av rovdyr har økt både innenfor og utenfor kjerneområdene de siste år. Tapene er i dag totalt sett for høye til at de kan aksepteres.
Jeg deler tidligere landbruksministers oppfatning om at det ikke bør stimuleres til økt beitebruk i de samme kjerneområder hvor det i dag brukes betydelige midler til erstatning, forebyggende tiltak og tilskott til omlegging til annen produksjon.
I St.prp.nr.72 (1995-1996) Jordbruksoppgjøret 1996, er det trukket opp retningslinjer for rovviltforvaltning og for skadeforebyggende tiltak. Viktige tiltak her er midlertidige og varige flyttinger av beiteområder forå redusere skadenivået.
Ved vurdering av søknader om investeringsstøtte til nyetableringer eller utvidelse av eksisterende sauebruk skal hensynet til beitearealet ivaretas. Utbyggingen kan ikke basere seg på utnytting av beiteareal som ligger innenfor kjerneområdene for rovvilt. Det skal således ikke gis støtte til utvidelse eller nyetablering når bruket baserer seg på beite innenfor kjerneområdene, selv om brukets hus og innmark ligger utenfor kjerneområdene. Dette vil bli presisert i rundskrivet om praktisering av tilskottsordningen.
For bruk innenfor kjerneområdene for rovdyr kan det gis støtte til nyetablering eller utvidelse av eksisterende produksjon dersom det legges opp til varige endringer av beitebruken ved flytting eller beiting på særskilt tilrettelagte arealer.
Jeg vil for øvrig vise til at kjerneområdene vil bli vurdert i stortingsmeldingen om forvaltning av de store rovdyrene som Miljøverndepartementet vil legge fram til våren.
Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Det er riktig at bruk som har eiendommer innen kjerneområdet, ikke får tilskudd, men der heile eiendommen ligger utenfor kjerneområdet, gis det i dag tilskudd for beite, bl.a. for en del kystbruk er det vanlig. At den praksisen foregår, viser nettopp at en kanskje kan gi tilskudd til alle for å få bort forskjellen.
Nå er det interessant at statsråden viste til at en kanskje måtte flytte beiteområdene ut av kjerneområdene på grunn av store tap. Jeg kan da fortelle statsråden at i går var jeg på en brei rovdyrkonferanse i Hattfjelldal. Der ble det slått fast at flytting av beiteområder er uaktuelt, da grensene for de beste utmarksområdene er sammenfallende med grensene for kjerneområdene. Det ble også framsatt en meget interessant teori om at man nettopp ved å stimulere til økt sauehold innen kjerneområdet får ned både tapsprosent og tapstall. Den beste politikk i distriktssammenheng vil her være å gå motsatt vei av det Regjeringen i dag gjør.
Statsråd Jørgen Kosmo: Som jeg gav uttrykk for i mitt hovedsvar, skal tilskuddet tilknyttes bruk av beiteområdene, ikke først og fremst om bruket er plassert innenfor eller utenfor kjerneområdene. Det skal ikke gis tilskudd hvis en vesentlig del av beiteområdene er innenfor kjerneområdene, selv om bruket fysisk sett ligger utenfor. Det er tross alt i beiteområdene sauen har behov for å bli vernet mot rovdyr.
Selvsagt er det i ulike deler av landet mange tilpasninger som kan gjøres i den framtidige politikken. Det er klart at jeg skjønner også at økt sauehold innenfor enkelte områder kan bety at man reduserer skadeomfanget, men det har også sammenheng med hvilke tiltak saueeierne iverksetter for å passe på dyrene sine når de beiter.
Presidenten: Vi går så til spørsmål 30 fra representanten Kjellaug Nakkim.