Stortinget - Møte onsdag den 5. februar 1997
Spørsmål 23
Rita H Roaldsen (Sp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Bedriften « Arbeid, produksjon, opplæring » i Moss har fått avslag på å ta inn elever under ordningen « praksisplass med kursstønad
Vil statsråden sørge for at denne ordningen, som en viktig del av oppfølgingstjenesten, også kan gjelde for disse elevene? »
Statsråd Kjell Opseth: Arbeidsmarknadsetaten samarbeider aktivt med den fylkeskommunale oppfølgingstenesta om innsats overfor unge som ikkje nyttar seg av retten til vidaregåande opplæring. Arbeidsmarknadsetaten gjev tilbod om formidling, informasjon og praksisplass med fadderordning. Praksisplasstiltaket kan, i samarbeid med fylkeskommunen, kombinerast med skole, men ansvarsdelinga må vere slik at skolen står for den kompetansegjevande opplæringa og arbeidsmarknadsetaten for praksisdelen. Føresetnaden for at arbeidsmarknadsetaten skal gå inn med praksisplass og gje kursstønad, er at praksisdelen er skild frå det pedagogiske opplegget som fylkeskommunen skal gje.
« Arbeid, Produksjon og Opplæring » i Moss er ei elevbedrift som fylkeskommunen ved den vidaregåande skolen driv. Dette er produksjon innanfor det fylkeskommunale skoleverket, og ein må sjå på dette som ei pedagogisk tilpassing av undervisninga. Dette er grunnen til at det ikkje er gjeve tilbod om praksisplass med kursstønad ved denne bedrifta.
Til slutt vil eg understreke at arbeidsmarknadsetaten tar oppfølgingsansvaret alvorleg overfor dei ungdomane som ikkje vil nytte seg av retten til vidaregåande opplæring. Denne gruppa er høgt prioritert ved inntak på arbeidsmarknadstiltak. Tilbodet om arbeidsmarknadstiltak til ungdom under 20 år utan skoleplass eller tilbod om arbeid - den såkalla ungdomsgarantien - blir tatt på alvor.
Rita H Roaldsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Stortinget vedtok den 7. mars 1995 å videreføre ordningen med kursstønad for praksisplass i arbeidslivet for at det skulle kunne være en viktig del av oppfølgingstjenesten også etter at Reform 94 var innført. Vi har sett på det som en viktig motivasjonsfaktor at elever som faller utenfor skoleverket, kan ta imot en arbeidsplass og få et tilbud om arbeid og opplæring. Problemet er at denne ordningen vil ekskludere mange hvis den ikke skal kunne gjelde elevbedrifter; elevbedriftene har vært en viktig del av dette. Hvis vi ser på denne bedriften i Moss, vil de der få store problemer med finansieringen av bedriften og opplæringen hvis denne ordningen fortsatt ikke skal gjelde. Mitt oppfølgingsspørsmål er da om statsråden kan tenke seg å endre denne ordningen, slik at den også kan gjelde for elevbedrifter.
Statsråd Kjell Opseth: Slik som regelverket på dette området er i dag, er den tolkinga som eg gav uttrykk for i mitt hovudsvar, rett. Men det er klart at når det kjem ei oppmoding frå Stortinget omå sjå på dette, skal eg sjølvsagt gjere det, utan at eg dermed seier at det blir ei endring. Men eg skal love at eg skal gå gjennom dette spørsmålet ein gong til og sjå om der er rom for å gjere noko med det, og i tilfelle kva.