Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren på miljøministerens vegne:

Ifølge pressen (Klassekampen 30. januar 1997) vil ikke Regjeringen nedlegge veto i EØS mot genmodifisert mais, og heller ikke kreve bedre merkeordning enn hva EU har for genmodifisert mat.

Mener statsråden dette er i samsvar med norsk lovgivning, og hva er Regjeringens politikk på dette området?

Statsråd Jørgen Kosmo: Norge fikk som et av de første land i verden en egen lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer, genteknologiloven av 1993.

Utsetting og omsetning av levende og reproduksjonsdyktige råvarer som f.eks. ferske soyabønner og maiskolber må være godkjent etter genteknologiloven. Norsk holdning til genmodifiserte matprodukter har så langt vært på linje med de fleste EU-land, bl.a. de nordiske. Dette gjelder spørsmål om risiko for økt sprøytemiddelmisbruk, spredning av gener samt risiko for økt motstand overfor antibiotika.

Som følge av EØS-avtalen vil produktene kunne godkjennes ikke bare i EU, men i hele EØS-området. I tilknytning til direktivets såkalte sikkerhetsklausul har EFTA-landene fått en utvidet mulighet til å nekte godkjenning av et produkt for nasjonal omsetning. Aktuelle tilleggshensyn kan være genteknologilovens krav om å ivareta hensynet til samfunnsnytte, etikk og en bærekraftig utvikling. Bruk av klausulen åpner for at motparten kan utløse mottiltak.

Spørsmålet om hvordan man skal stille seg til de enkelte konkrete produkter som er godkjent i EU, eller som det er søkt godkjenning for, er nå til nærmere vurdering i EFTA.

Bearbeidet genmodifisert mat omfattes verken av norsk genteknologilov eller EUs utsettingsdirektiv. EU har imidlertid nylig vedtatt en forordning om godkjenning av ny mat, « novel food »-forordningen. Den innebærer at ny mat, herunder både levende og bearbeidet genmodifisert mat, skal godkjennes etter forordningen. Forordningen tar opp i seg utsettingsdirektivets bestemmelser om vurdering av risiko for helse og miljøskade ved omsetning av levende genmodifiserte organismer.

Regjeringen vil i nær framtid legge fram en melding om matkvalitet og forbrukersikkerhet i lys av økt internasjonal handel. I denne meldingen vil de forhold som representanten reiser i sitt spørsmål, herunder også Stortingets vedtak om merking av genmodifisert mat, bli belyst.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg registrerer med interesse at forsvarsministeren ikke sier det samme i Stortinget som miljøvernministeren sier i Klassekampen, og det må i hvert fall tas som et mulig positivt tegn. Det skal forsvarsministeren få lov til å komme tilbake til.

Genmaisbeslutningen i EU-kommisjonen skjedde i all hast etter massivt amerikansk press og under sterk intern strid, der blant andre EU-kommissær Emma Bonino var sterkt imot beslutningen. Dette fremgår av et hemmeligstemplet referat fra kommisjonens møte den 18. desember i fjor. Og så skal vi altså automatisk rette oss etter slike hastebeslutninger? I Miljøverndepartementet ligger det nå åtte søknader om markedsføring av genmodifiserte produkter. Dette dreier seg altså ikke bare om genmaisen. Når det gjelder merking, er det mulig at det går mot en løsning, men det vi trenger, er altså en prinsipiell avklaring fra Regjeringen:

Vil Regjeringen ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen gjennom veto i slike saker, slik at vi kan forhindre stadig mer import av genmodifiserte matvarer til Norge? - Ja eller nei?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er ingenting av det som berører dette meget omfattende, viktige spørsmålet, som underlegges en summarisk behandling. Hver enkelt sak blir vurdert for seg selv, og selvsagt må Regjeringen i siste hand vurdere bruk av sikkerhetsklausulen målt opp imot de utfordringer det setter oss overfor i forhold til mottiltak.

I mitt hovedsvar gav jeg uttrykk for to ting: Det ene var at EFTA nå driver med en gjennomgang av hvordan man skal forholde seg til disse meget problematiske spørsmål, og det ville være meget uklokt av meg å gi noe forhåndssignal om norske posisjoner før denne gjennomgangen er ferdig. Det neste var at Stortinget vil få seg forelagt en melding som berører disse spørsmålene.