Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 5. februar 1997

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 18

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille finansministeren følgende spørsmål:

Regjeringen har omsider lovet en utredning om handelslekkasjen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren. Etter de dramatiske avgiftsøkningene etter budsjettforliket mellom Regjeringen og mellompartiene og styrkingen av den norske kronen, er imidlertid situasjonen akutt og dramatisk, blant annet for transportnæringen, bensinstasjoner og handels- og produksjonsbedrifter i grenseområdene.

Hva vil statsråden foreta seg for å stanse denne negative utviklingen?

Statsråd Jens Stoltenberg: Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997 skjedde flere endringer som isolert må kunne antas å ha innvirkning på omfanget av grensehandel. Det viktigste vil være økte avgifter på bl.a. alkohol og tobakk og hevet frigrense for reisegods som kan medbringes toll- og avgiftsfritt. I motsatt retning trekker avgiftsøkningene på flere særavgiftsbelagte varer i Sverige. Videre er det klart at den siste tidens styrking av den norske kronen gjør det generelt sett mer lønnsomt enn før for nordmenn å handle varer i utlandet.

Det er foreløpig for tidlig å si hvilke utslag disse endringene samlet sett vil ha på omfanget av grensehandel.

Som representanten Hernæs sier i sitt spørsmål, har Regjeringen varslet at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1997 vil legges fram en utredning om grensehandelen.

I spørretimen den 4. desember 1996 svarte jeg at det etter mitt syn er naturlig å avvente denne utredningen før det tas standpunkt til om det er hensiktsmessig med særskilte tiltak for å redusere grensehandelen. Ikke minst er dette viktig fordi eventuelle tiltak mot grensehandel vil kunne stride mot både miljøpolitiske og alkoholpolitiske mål, ved siden av å gi svekkede inntekter for staten. Det er derfor viktig å ha god kunnskap om det eventuelle problemet man ønsker å løse, slik at mulige gevinster ved redusert grensehandel kan veies opp mot eventuelle andre effekter av slike tiltak.

Det er derfor fortsatt mitt syn at et er naturlig å avvente utredningen om grensehandelen før det tas standpunkt til om det er hensiktsmessig med tiltak for å redusere grensehandelen.

Bjørn Hernæs (H): Til Østlendingen, Hamar Dagblad sier direktøren i HSH at hun

« mener politikerne regelrett lyver når de sier at de deler engstelsen for den økende grensehandelen.
- Politikerne innser at grensehandelen er et problem, men de er ikke villig til å gjøre noe med det. »

Dette er jo relativt sterke ord, som jeg ikke uten videre kan stille meg bak. Men det ville være interessant å høre hvilken forklaring statsråden har på at man stadig snakker om grensehandelens problem, men at man fortsetter å øke avgiftene, og jeg kunne i hvert fall konkret tenke meg å spørre om følgende:

I det arbeidet som nå foregår forut for at denne utredningen blir presentert, trekkes da organisasjonene inn i bildet? Det mest naturlige ville være å spørre: Blir Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon trukket inn i dette arbeidet? Og blir de tilsvarende LO-organisasjoner trukket inn? Jeg har lyst til å understreke at LO og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon i denne saken står på samme side.

Statsråd Jens Stoltenberg: Regjeringen mener at grensehandel er et problem. Det jeg forsøkte å vise til i mitt svar, var at i forhold til Sverige er det enkelte ting som trekker i retning av økt grensehandel, men andre ting som trekker i retning av redusert grensehandel. For eksempel er det slik at vi økte avgiftene på tobakk med omtrent 10 % i statsbudsjettet, mens svenskene økte med 25 %. Så isolert sett innebærer den avgiftsendringen i Sverige redusert grensehandel fra norsk side fordi avgiftsøkningen i Sverige var mye større enn i Norge.

Når det gjelder kursutviklingen på svenske og norske kroner, har det vært litt opp og ned de siste årene. Det har vært en lang periode der svenske kroner styrket seg i forhold til norske kroner, og det bidro da til mindre grensehandel. Men siden i fjor høst har norske kroner styrket seg i forhold til svenske kroner, og det bidrar åpenbart til mer grensehandel.

Jeg er ikke kjent med i hvilken grad organisasjonene trekkes direkte med i den utredning som nå foregår. Men de skal i hvert fall trekkes med i Regjeringens drøftelser og i de endelige forslagene som blir framlagt.

Bjørn Hernæs: (fra salen): Jeg hadde lyst til å stille et tilleggsspørsmål, president!

Presidenten: Nei, presidenten gjør oppmerksom på at etter vedtak fattet ved møtets begynnelse i dag er det kun tillatt med ett tilleggsspørsmål.

: