May-Helen Molvær Grimstad: Eg har følgjande spørsmål til helseministeren:

Ei undersøking frå Norsk Sykepleierforbund syner at 52 % av kommunane/bydelane manglar skulehelseteneste for elevar i den vidaregåande skulen, trass i at kommunane er forplikta til å gi slikt tilbod til elevane.

Kva kan helseministeren gjera for å betra skulehelsetenesta i den vidaregåande skulen?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er kjent med at skolehelsetjenesten i videregående skole har vært og er nedprioritert i kommunene. I stedet prioriteres helsestasjonene og skolehelsetjenesten i grunnskolen. Dette er en riktig prioritering, bl.a. med tanke på å opprettholde de viktige vaksinasjonsprogrammene. I tillegg har skolehelsetjenesten hatt problemer med å rekruttere personell. Det er en generell mangel på helsesøstre. Legene ser ut til å velge andre stillinger enn skolelegestillinger.

Viktige helseproblemer i denne aldersgruppen er psykiske lidelser, tobakk- og rusmiddelmisbruk, ulykker, uønskede svangerskap og seksuelt overførbare sykdommer. I St.meld.nr.37 (1992-1993) ble skolen framhevet som en viktig arena for forebyggende helsearbeid. Skolehelsetjenesten bør rette seg mot de nevnte problemene på et allment forebyggende og helsefremmende arbeid, men også for å fange opp elever med problemer. Det er nødvendig med et strukturert samarbeid med skolen, andre deler av sosial- og helsetjenesten og pedagogisk-psykologisk tjeneste, slik at elevene kan bli gitt riktig hjelp så tidlig som mulig.

Flere kommuner har erfart at ungdom ikke ønsker å bruke en helsetjeneste i skolens regi til problemer knyttet til sex og samliv. Mange kommuner og bydeler har derfor opprettet helsestasjoner for ungdom, som mange steder på kort tid har oppnådd stor popularitet.

Vi er inne i en fase hvor helsestasjons- og skolehelsetjenestens form og innhold er oppe til vurdering. Opplevelse av uklarhet i arbeidsoppgaver og rolle kan også ha medvirket til vansker i rekrutteringen. Statens helsetilsyns prosjekt « Videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten » vil være ferdig i slutten av 1997. Dette arbeidet er igangsatt for å drøfte og avklare helsestasjons- og skolehelsetjenestenes innhold og framtid med utgangspunkt i barn, unges og familiers behov for tjenester. Målsettingen for dette arbeidet er:

• kartlegge og beskrive dagens helsestasjons- og skolehelsetjeneste
• utarbeide nytt veiledningsmateriell med allment aksepterte faglige normer

Det skal bl.a. utarbeides veiledningsmateriell om helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge fra 6 til 19 år. Det vil bli lagt vekt på arbeidet med implementering og oppfølging av veiledningsmateriellet. Dette vil klargjøre de allment aksepterte faglige normene innen skolehelsetjenesten i den videregående skolen for kommunene og derved kunne gi en mer enhetlig praksis. I løpet av våren 1997 vil det foreligge rapporter som skal ut til høring til berørte fagmiljø og instanser. Når dette prosjektet er avsluttet i desember 1997, vil det bli mulig å utforme en strategi for å bedre helsetjenesten i den videregående skolen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg vil takke statsråden for svaret, eit svar som eigentleg utdjupar kor viktig det er med skulehelseteneste i den vidaregåande skulen. Helsestasjons- og skulehelsetenesta har ansvaret for det forebyggande og helsefremmande arbeidet blant 1,1 millionar barn og ungdom i alderen 0 til 18 år. For å drive dette arbeidet er det oppretta 1.481 årsverk for helsesystrer. Det seier seg då sjølv at den sentrale persongruppa innan forebyggande helsearbeid får altfor lite tid til den enkelte. Med dei knappe ressursane til forebyggande og helsefremmande arbeid i kommunane er det framleis helsestasjonsarbeid til spedbarn og småbarn som blir prioritert, og dette er sjølvsagt ei svært viktig gruppe. Men det er også svært viktig å få styrkt skulehelsetenesta i den vidaregåande skulen. Prosjektet for vidareutvikling av helsestasjons- og skulehelsetenesta vil bli avslutta i slutten av 1997, og først då blir det ifølgje helseministeren utarbeidt ein strategi for å betre helsetenesta i den vidaregåande skulen. Er det ikkje mogleg å gjere noko før? Ei styrking av skulehelsetenesta no vil vere ei enorm moglegheit til forebyggande arbeid. Det hastar med å kome i gang. Ein veit i dag kor dårleg det står til med dette tilbodet.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med representanten i at det det her gjelder, er å få målrettede tiltak overfor gruppen, altså elever i videregående skole. Dette er ikke blitt mindre viktig etter Reform 94, som gjør at praktisk talt all ungdom i den aktuelle aldersgruppen nå er i videregående skole. Det som da er spørsmålet, er å finne fram til den beste form og de beste rutiner for å nå denne gruppen. Som jeg pekte på, er det ikke alle som har kommet til at en egen helsetjeneste i skolens regi er den beste måten å nå elevene på. Jeg refererte her til opprettelsen av helsestasjoner for ungdom utenom skolens område, som har oppnådd stor popularitet blant elevene. Men det er nettopp for å finne fram til en god form og til gode rutiner at vi har et utredningsprosjekt i gang ved Statens helsetilsyn. Jeg tror nok at det ville være mest hensiktsmessig å vente til de har fremmet sine anbefalinger før vi setter i gang med tiltak, som det så kan være aktuelt å reversere. Jeg vil tro at det er gunstig å vente til dette prosjektet er framkommet i løpet av våren, og så vurderer vi det og iverksetter det.