Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Utnyttelsesgraden for importlisenser for landbruksvarer under GSP-ordningen er gjennomgående svært lav. Det har derfor vært vanlig praksis å innvilge forlenget gyldighet når særlige forhold hos u-landseksportøren har gjort dette rimelig og nødvendig.

Hva er årsaken til at en søknad fra Dagligvarehandelens u-landsutvalg om forlenget gyldighet for en importlisens på 50 tonn hermetisk skinke fra Zimbabwe er blitt avslått?

Statsråd Dag Terje Andersen: Det har flere ganger vært fokusert på importkvotene for hermetikk under den såkalte GSP-ordningen og fordelingssystemet for disse. Det er snakk om kvantumsavgrenset import med til dels betydelige fortjenestemuligheter både for eksportører og importører. Med bakgrunn i dette og at det er ønskelig at importkvotene utnyttes hvert år, har Regjeringen og Stortinget sett det som viktig å gi alle interesserte importører like muligheter til å delta i denne importen. Det ble derfor i fjor gjeninnført et auksjonssystem for den årlige fordelingen av kvotene.

Når det gjelder søknaden fra Dagligvarehandelens u-landsutvalg om forlenget importlisens, ble den avslått fordi det gjeldende regelverket ikke gir hjemmel til å innvilge forlenget lisens etter utstedelsen. Når det her hevdes at det har vært vanlig praksis å gi forlenget gyldighet for lisensene, er det altså ikke i samsvar med gjeldende regelverk. Det ble riktignok gitt forlenget gyldighet for lisensene i 1995, men dette hadde bakgrunn i at kvotene ble fordelt så sent på året at de vanskelig kunne utnyttes innenfor kalenderåret.

Ut fra opplysningene fra Dagligvarehandelens u-landsutvalg er det eksportøren i Zimbabwe som ikke har vært leveringsdyktig i 1996. Importlisensen på 50 tonn skinke som Dagligvarehandelens u-landsutvalg fikk på auksjonen i januar i fjor, gjelder imidlertid ikke kun for import fra Zimbabwe. Den gjelder for skinkeimport fra alle såkalt ordinære u-land. For å nå målet om en stabil u-landsimport kunne derfor Dagligvarehandelens u-landsutvalg på et tidligere tidspunkt tatt initiativ til å skaffe skinke fra andre u-landsleverandører rundt om i verden.

Regjeringen gav i høst en redegjørelse om lisensieringsperioden for GSP-kvotene i salderingsproposisjonen. Det ble her redegjort for de ulike vurderingene som ligger til grunn for den lengden lisensieringsperioden har i dag. Med bakgrunn i disse vurderingene gav Stortingets flertall før jul sin tilslutning til at det ikke skulle foreslås endringer i regelverket med hensyn til gyldighetsperioden for lisenser.

Regjeringen legger i denne saken vekt på at det tar tid å etablere import fra utviklingsland, og at stabile importbetingelser og et mest mulig forutsigbart regelverk på sikt best kan sikre økt utnyttelse av kvotene. I forbindelse med auksjonen i 1997 var det stor interesse for å kjøpe lisenser, og mange ulike aktører sikret seg andeler av kvotene. Samtidig viser tallene for GSP-ordningen generelt at importen øker, og spesieltøker importen fra de minst utviklede landene.

Regjeringen vil løpende følge med i utviklingen i GSP-ordningen, herunder GSP-kvotene. Dersom ordningen ikke fungerer i tråd med de forutsetninger som ble lagt til grunn ved innføringen, vil det bli vurdert justeringer i ordningen.

Einar Steensnæs (KrF): Det er interessant at landbruksministeren nå viser til salderingsproposisjonen, hvor Regjeringen gav til kjenne sine vurderinger av auksjonsprinsippet og GSP-ordningen. Der står det:

En endring til et system med lisenser med lengre gyldighet kan derfor være en aktuell løsning hvis aktørene har reelle problemer med å fylle kvotene innenfor kalenderåret som følge av at lisensene har for kort gyldighet.

Når Regjeringen gir Stortinget et slikt signal, hvorfor får da Dagligvarehandelens u-landsutvalg avslag på sin søknad?

Og det sies videre:

Det er ikke signaler som gir inntrykk av at importørene generelt opplever det slik. Inntrykket er snarere at de fleste importørene uten problemer forholder seg til den gyldighetsperioden som gjelder i dag.

Er statsråden enig i - ut fra det konkrete eksemplet som er tatt fram i dette tilfellet - at denne beskrivelsen i beste fall er skjev, og at den faktisk kan sies også å være villedende og feilaktig i forhold til situasjonen slik den reelt oppleves av eksportørene?

Statsråd Dag Terje Andersen: For det første er ikke jeg handelsminister, men landbruksminister.

Når det er innført den måten å fordele kvotene på som jeg beskrev i mitt første svar, er det nettopp med utgangspunkt i interessen for at kvotene skal kunne utnyttes. Det har vært stor interesse for kvotene i det siste, og det viste også den auksjonen som ble foretatt i januar 1997. Representanten Steensnæs er opptatt av å utvide tiden for kvotene for dem som ikke greier å utnytte sin kvote i løpet av året, men vi mener at det faktisk vil kunne føre til redusert import fra de land som trenger muligheten til å eksportere til oss. Det er bakgrunnen for det regimet som vi nå har for tildeling av kvoter, at det å kunne skyve på kvotene utover i neste år kan virke stengende på andre importører som kunne brukt disse kvotene bedre. Hensikten er altså å utnytte kvotene så godt som mulig. Vi mener at det blir godt ivaretatt med det regimet som jeg beskrev i mitt første svar.

Einar Steensnæs (KrF): I forhold til statsrådens første merknad i sitt tilleggssvar håper jeg at jeg har henvendt meg til rett statsråd med dette problemet.

Da forutsetter jeg også at statsråden kan svare på det som står i spørsmålet.

Jeg vil stille ham følgende spørsmål: Hvor store restkvoter er det i dag på de såkalte GSP-kvotene? Statsråden er bekymret for at disse skal bli redusert ved en forlenget gyldighet. Faktum er jo at vi allerede har bekymringsfullt lave tall når det gjelder disse lisensene. Og hvis statsråden ikke har presise tall, vil han så undersøke dette nærmere og om nødvendig informere Stortinget og korrigere det inntrykket som Regjeringen har meddelt overfor Stortinget, nemlig at det finnes få eller ingen problemer i dette bildet?

Statsråd Dag Terje Andersen: Når det gjelder de endelige importtallene for 1996, foreligger ikke de ennå.

Når det gjelder importtallene for 1995, viser de at deler av kvotene for de matvarer som kan importeres med totalt bortfall av toll, er godt utnyttet. Et eksempel på det er honning, der det var en import på omtrent 140 tonn. Når det gjelder kjøtt, er det importert totalt omkring 2.260 tonn. Det tilsvarer ca 3 % av norsk storfekjøttproduksjon.

Når det gjelder ytterligere orientering om utviklingen i handelen, skal det selvfølgelig bli etterkommet hvis det blir bedt om det. Poenget vårt er at den beste måten å sørge for at kvotene blir brukt, er at aktørene kjenner spillereglene, at alle aktører har anledning til å by på auksjonen i januar, og at en må fylle opp kvotene i det året de gjelder for, slik at nye kvoter trygt kan tildeles for neste år.