John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

En 12 år gammel gutt med store atferdsproblemer er plassert i egen bolig i en av våre fylkeskommuner til en årlig omsorgs- og tilsynskostnad på 3,9 mill. kr. Tilfellet synes ikke å være enestående i landet.

Vil statsråden ta initiativ til at det etableres kommunale eller interkommunale institusjoner hvor flere klienter med samme omsorgsbehov kan få dette dekket opp med langt mindre kostnader i forhold til den enkelte?

Statsråd Gudmund Hernes: Representanten Alvheim tar utgangspunkt i et svært spesielt tilfelle i Rogaland der tjenestetilbudet til en 12 år gammel gutt er uvanlig kostbart. Jeg har brakt på det rene at saken dreier seg om en gutt som har vært innlagt i flere barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner. De faglig ansvarlige har funnet at han trenger et tilbud av et slikt omfang som det som er beskrevet i dagspressen. Antallet stillinger er for øvrig 10, og ikke 16, slik avisoppslaget sier. Det arbeides med å finne løsninger for å redusere kostnadene i et så personalintensivt tiltak, først og fremst ved å ta inn én eller flere i tillegg. Jeg har vært i kontakt med de ansvarlige på fylkeskommunalt nivå og med fylkeslegen. Tilbakemeldingen så langt er at tiltaket ser ut til å virke etter hensikten, det er etablert betydelig større grad av struktur og system som gjør at dette barnet er inne i en positiv utvikling.

Representanten ønsker med utgangspunkt i dette eksemplet at det tas initiativ til opprettelse av kommunale eller interkommunale institusjoner som kan gi tilbud til flere til reduserte kostnader for hver enkelt. Jeg finner det naturlig at en slik problemstilling blir tatt opp, men vil presisere at det her dreier seg om et fylkeskommunalt tilbud. Det er imidlertid min erfaring at noen relativt få svært krevende brukere vil kreve omfattende tjenester og alltid være kostnadskrevende uansett hvor de befinner seg. Spesielt gjelder dette for utagerende barn og unge som må skjermes fra andre, og som krever en høy bemanningsfaktor for at tilbudet skal være forsvarlig. Selv om kostnadene til enkeltpersoner ikke fremgår like tydelig i et institusjonsbudsjett som for individuelle tiltak, kan også de være høye. Innsparingsmulighetene ved å samle flere på samme sted, knytter seg først og fremst til personer som kan være sammen uten at personellforbruket må øke.

Jeg samarbeider med barne- og familieministeren for å finne fram til hva som er gode tilbud for barn og unge med store atferdsproblemer, og hvordan slike tilbud best kan organiseres. De to departementene har i fellesskap tatt initiativ til prosjektet Nyorganisering av de fylkeskommunale barne- og ungdomstjenestene. Prosjektet er avsluttet og evaluert. Som videre oppfølging har barne- og familieministeren og jeg bedt Norges forskningsråd om åarrangere en internasjonal ekspertkonferanse om tilbudet til barn og unge med atferdsvansker. Vi følger også opp med særskilt rapportering fra fylkeskommunene om hvordan tjenestene til barn og unge er organisert. I rundskrivene som har fulgt de øremerkede midlene til psykisk helsevern, bes fylkeskommunene spesielt om å vurdere behandlingskapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien, særlig døgnplasser for ungdom.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg oppfatter som særdeles positivt. Jeg fikk det inntrykk at departementene jobber med denne spesielle problematikken, som kan være særdeles vanskelig både for den enkelte familie og mange kommuner.

Ikke bare mener jeg at det er sløseri med knappe helseressurser å bruke 4 mill. kr årlig på omsorg for ett barn, men like ille - og kanskje enda verre - er det at denne form for omsorg skaper isolasjon. For et sykt barn å måtte forholde seg til 10 ulikepersoner skaper ikke den trygghet og kontaktrelasjon som nettopp denne type barn trenger i en omsorgs- og behandlingssituasjon.

Jeg skal ikke stille noe tilleggsspørsmål, men bare kort få kommentere og konstatere, hvis det riktig, at departementene her vil stille seg positive til eventuelle henvendelser fra kommuner og fylkeskommuner for å få til egne institusjoner hvis det skulle være aktuelt.

Statsråd Gudmund Hernes: Det spørsmål som representanten reiser, og de betraktninger han gjør gjeldende, er det viktig å ta med seg. Det er helt klart at vi også må være åpne for forslag som kan komme fra kommuner om andre organisasjonsformer, f.eks. interkommunalt samarbeid. Jeg tror også at det kan være grunn til å se på erfaringer ikke bare i dette ene tilfellet, men også tilsvarende erfaringer som er gjort andre steder. Jeg føler meg i hvert fall ganske sikker på at vi ikke er kommet til veis ende når det gjelder å utvikle gode løsninger på dette området.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 7.