Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Deler av Nord-Norge har i den siste tida vært utsatt for katastrofelignende tilstander på grunn av ekstraordinært stort snøfall. Mennesker har omkommet i rasulykker og mange har blitt beordret bort fra sine heimer på grunn av fare for snøras. De store snømengdene har påført flere kommuner store ekstra kostnader.

Vil staten refundere kommunene disse ekstraordinære og uventede utgiftene som de har blitt påført?

Statsråd Kjell Opseth: Delar av Nord-Noreg har gjennom nokre veker opplevd stort snøfall i kombinasjon med sterk vind. Snøfallet og vinden har medført ekstraordinær fare for snøskred på utsette plassar. Snømengde, vindforhold og rasfare har stilt både kommunar, statlege etatar og sivilbefolkninga overfor vanskelege oppgåver.

Den kommunale og statlege innsatsen i samband med situasjonar som det ein har opplevd i delar av Nord-Noreg, må først og fremst vere knytt til det offentlege etatar kan gjere for å redusere faren for tap av liv og helse og skade på eigedom og infrastruktur. I Tromsø fekk eg ved sjølvsyn sjå korleis samhandling mellom ulike offentlege etatar og ein formidabel innsats frå folk som bryr seg om og tek ansvar for sine eigne nærmiljø, bidrog til tryggleik i ein vanskeleg situasjon.

Eg finn grunn til å gjere merksam på at kommunale driftskostnader i utgangspunktet skal dekkjast over kommunale budsjett. Kommunane må i sine budsjett ta høgde for at klimatiske tilhøve endrar seg frå år til år, og at det må finnast dekning for kommunale utgifter i samband med slike svingingar innanfor dei kommunale budsjetta. Så er det slik at vêr og kombinasjonar av vêr kan råke kommunar og bygdesamfunn hardare enn det det er rimeleg å krevje at kommunane skal ta høgde for i sine budsjett. Eg snakkar ikkje då om vintrar med snøfall over gjennomsnittet, men om situasjonar som med rette kan seiast å vere ekstraordinære.

Det som delar av Nord-Noreg har opplevd, fell innanfor det som eg meiner er ekstraordinært. Eg finn det rimeleg at staten går inn og kompenserer for delar av dei ekstraordinære utgiftene kommunane har hatt. Dette må skje etter at vi gjennom fylkesmannsembeta får oversyn over kva dette har kosta, og på bakgrunn av ei vurdering av kor stor del av utgiftene som kan seiast å vere ekstraordinære.

Departementet har ikkje spesielle løyvingar til dekning av slike kostnader. Før jul løyvde Stortinget 324 mill. kr i ekstra skjønsmidlar til kommunane for 1997. Eg meiner det er tilrådeleg og i samsvar med intensjonane å nytte delar av denne løyvinga for å avhjelpe den situasjonen ein del kommunar har kome i som følgje av dei ekstraordinære vêrtilhøva i Nord-Noreg.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg vil først takke statsråden for at han tok turen nordover og fikk se elendigheten med egne øyne. Uttalelsene fra statsråden under turen, bl.a. i tromsøavisene, skapte forventning om at staten denne gangen skal gå inn med ekstra penger til kommuner som selv ikke har økonomisk styrke til å dekke slike store, men helt nødvendige ekstra kostnader.

Når det er sagt, vet jeg ikke om jeg kan eller vil takke statsråden for svaret. Ærlig talt hadde jeg ventet et langt mer klart svar om at staten vil gå inn med så mye penger at de ramma kommunene kan være sikre på å få dekt sine ekstra utgifter. Disse ekstra utgiftene skyldes at kommunene har gjort maksimalt for å holde de viktigste samfunnsfunksjonene i gang, og for å sikre at liv og helse kunne ivaretas også der folk bor i utsatte skredområder. Derfor vil jeg spørre statsråden: Er han enig i at det er viktig å få en hurtig avklaring på hvordan det økonomiske oppgjøret med kommunene vil bli, slik at de får et sikrere grunnlag for sin totale bruk av økonomiske midler framover?

Statsråd Kjell Opseth: Eg er ikkje heilt sikker på motivet til representanten Rolf Ketil Bjørn når han prøver å skape inntrykk av at staten ikkje er villig til å gå inn. Det eg har sagt i Tromsø, og det eg har sagt i mitt hovudsvar her i dag, er heilt samanfallande; at dei ekstraordinære kostnadene er staten villig til å gå inn og dekkje. Men vi må i sanningas namn ha lov til å føreta ei vurdering av kva som er og kva som ikkje er ekstraordinært. Og det hadde eg faktisk rekna med at representanten Rolf Ketil Bjørn hadde vore samd i.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Det som gjør at jeg syns det var viktig å ta opp denne saken også etter at statsråden var i Nord-Norge, er at det i dag snakkes om deler av ekstraordinære utgifter, og det snakkes om skjønnsmidler. Ved naturkatastrofer tidligere har det vært bevilget ekstra midler, og dette har jo vært akseptert som en naturkatastrofe. Jeg syns ikke man kan dekke dette av kommunenes ordinære midler. Kommunene har ikke rygg til å bære disse utgiftene.

Jeg vil sitere litt fra Nordlys torsdag 16. januar:

Vi er villig til å stille opp økonomisk, sier statsråd Opseth etter uværet i helga.

Og i Nordlys den 17. januar står det følgende:

Opseth punger ut. Her har det vært ekstraordinære forhold. Ved ekstraordinære forhold har staten pleid å gå inn og hjelpe til. Jeg regner med at det også blir tilfelle denne gangen, sa kommunalminister Kjell Opseth da han oppsummerte inntrykkene fra møtet med snøskavler og nedsnødde tromsøværinger.

Disse uttalelsene syns jeg var veldig positive, og de skapte sterk forventning. Når statsråden i dag legger an en annen tone og snakker om deler av ekstraordinære kostnader, og man da får en krangel om hvor ekstraordinært det er og snakker om skjønnsmidler, da syns jeg at man er på en annen linje. Disse forventninger som er skapt, håper jeg at statsråden også vil oppfylle praktisk når det gjelder videre pengediskusjoner.

Statsråd Kjell Opseth: Eg må ærleg seie at no føler eg at representanten Rolf Ketil Bjørn prøver å gjere dette til ei politisk sak som det ikkje er grunnlag for. Kommunane, statlege etatar og folket sjølv har gjort ein innsats for å prøve å hindre at det gjekk med liv - no gjekk det dessverre likevel med to liv - og at det vart skade på eigedom og infrastruktur. Det å framstille det som at eg gjennom dette svaret har sagt noko anna enn det eg sa i Tromsø, det burde representanten Rolf Ketil Bjørn halde seg for god til, for det er faktisk ingen skilnad.