Erling Folkvord (RV): Eg skal få lov til å stille eit spørsmål til sosialminister Hill-Marta Solberg om klasseforskjellar i trygdevesenet:

Avisa Varden skriver om leger som blir krevd for millionbeløp av Rikstrygdeverket etter at de skal ha skrevet ut falske trygderegninger. Samtidig går det fram at Rikstrygdeverket har politianmeldt 98 trygdemottakere for trygdemisbruk i fjor for langt mindre beløp.

Hvorfor blir vanlige folk politianmeldt, mens legene ser ut til i utgangspunktet bare å få krav om tilbakebetaling?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Når Rikstrygdeverket anmelder en stønadsmottaker for trygdebedrageri, skjer det etter en nøye vurdering av vilkårene i straffeloven. Det må bl.a. være sannsynliggjort at vedkommende bevisst - dvs. med vilje - har forledet trygdekontoret til å utbetale mer enn det som stønadsmottakeren har krav på. Beløpets størrelse har ingen betydning ved vurderingen av om handlingen er straffbar eller ikke. Det vil bare være et moment i forhold til den straffbare handlingens grovhet.

Leger som har mottatt for mye i refusjon fra trygden, har avtaleforpliktet seg til å betale dette tilbake. Betalingsplikten gjelder uten hensyn til om legen kan bebreides for feilutbetalingen eller ikke. Har feilutbetalingen pågått over flere år, f.eks. fordi legen har misforstått takstforskriftene, kan trygdens krav mot legen utgjøre et betydelig beløp. Som jeg nevnte, har beløpets størrelse ingen betydning i forhold til vilkårene i straffeloven. En strafferettslig vurdering av legen blir først aktuell når Rikstrygdeverket mistenker legen for bevisst - altså med vilje - å ha krevd for mye i refusjon. Dersom vilkårene i straffeloven anses for oppfylt, vil legen bli anmeldt på lik linje med stønadsmottakere.

Erling Folkvord (RV): Eg skal seie aller først at det er prisverdig at det omsider har vorte ein gjennomgang av utbetalingane til legar.

Men det som er interessant for Raud Valallianse, er at det i praksis blir ei klassemessig forskjellsbehandling. Varden skriv 9. januar:

Rikstrygdeverket mener at to leger i Telemark har begått trygdemisbruk - og krever at de tilbakebetaler 500.000 kroner. Alternativet er politianmeldelse.

Når avisa kan skrive at det er alternativet, har legen etter avisa si framstilling ei valmoglegheit som trygdemottakaren ikkje har. Og tilleggsspørsmålet er da: Er det lov og forskrift som fører til klassemessig forskjellsbehandling, eller er det skjønnsutøvinga i Rikstrygdeverket som er klassemessig skeiv?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Kjernen i denne problemstillingen er hvorvidt Rikstrygdeverket er i stand til å kunne bevise at vedkommende, enten det er en stønadsmottaker eller en lege som har krevd refusjon, bevisst har forsøkt å bedra trygden. Det er det grunnlaget trygdeetaten har anledning til å straffeforfølge på. Slik at her er det verken bestemmelser i forskrift eller andre forhold som skaper noen forskjell mellom disse situasjonene. Den grunnleggende problemstilling er om etaten kan bevise at det foreligger bevisst forsøk på bedrag.

Når det er sagt, må jeg si at det har foregått enn omfattende kontroll av leger gjennom « Aksjon Riktig Takstbruk ». Det er faktisk slik at 2 milliarder kr i året betales ut knyttet opp mot 10 mill. legeregninger, og det er ca 6.500 leger som er kontrollert i denne aksjonen. Her er også noen som er blitt anmeldt, og det er ganske mange som det fortsatt foregår undersøkelser i forhold til, og der det ikke er tatt stilling til hva slags videre forføyninger som skal foretas.

Erling Folkvord (RV): Eg må få lov til å prøve meg på ei samanlikning. Når ein arbeidslaus og fattig person knuser ei glassrute i ein butikk og stjel f.eks. eit par brød og ein halv pils, er det svært enkelt for politiet å bevise og å få han straffa. Vi har ferske eksempel på rettsavgjerder som viser at for Økokrim er det uhyre vanskeleg å få oppfylt beviskrava overfor ein kvitsnippforbrytar som stiller med høgt gasjert jusekspertise til å tale si sak. Ser sosialministeren at det er ein snev av det same som gir seg utslag i den klassemessige forskjellsbehandlinga av personar - ein som har mottatt nokre tusen for mykje i sjukepengar, og ein lege som har mottatt hundretusenar eller kanskje millionbeløp som vedkomande ikkje har rett til? Vil sosialministeren gå inn i og undersøke om RVs påstand om klassemessig forskjellsbehandling har noko for seg?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det prinsipielle i dette spørsmålet tror jeg nok at representanten Folkvord og jeg kan klare å bli enige om. Jeg kan ikke tenke meg at vi skal fravike det prinsipp at det for at det skal kunne foretas straffeforføyning knyttet opp mot en siktelse for bedrageri, også må kunne føres bevis for at vedkommende faktisk har bedratt, enten det er det offentlige eller i andre sammenhenger.

Så er det vel også en kjensgjerning at i forhold til det rent etterforskningsmessige og bevisførselsmessige er sakene ulike. I enkelte saker, uavhengig av farge på snippen, er det mer eller mindre vanskelig å bevise hvorvidt bedrageriet er bevisst. Det er ikke tvil om at det mange ganger er en vanskelig sak for Rikstrygdeverket å kunne fastslå det egentlige grunnlaget for at en lege har fått feilutbetalt refusjoner. Men det er det også i forhold til en stønadsmottaker. Er det tilfeller som gjelder en stønadsmottaker der vi kan si at også etaten kan bebreides fordi man tidligere burde sett at det forelå en feilutbetaling, blir heller ikke stønadsmottakerne krevd full tilbakebetaling. Da må etaten dele ansvaret.