Eilef A Meland (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål:

Ifølge Barne- og familiedepartementet er det opp til den enkelte kommune å avgjøre hvorvidt det skal gis skattemessig fradrag for utgifter i forbindelse med adopsjon. Dette stridermot allmenn praksis i skattesystemet.

Er det finansministerens oppfatning at dette er en akseptabel praksis, eller vil han ta et initiativ for å rette opp denne åpenbare skjevheten?

Statsråd Sissel Rønbeck: Spørsmålet sikter antakelig til innslag på Dagsrevyen 5. januar i år, der det framgikk at kommunene forskjellsbehandler utgifter til adopsjon når det skal gis såkalt skattemessig fradrag.

Det er ikke gitt regler på ligningssiden som gir anledning til å fradragsføre store utgifter i forbindelse med adopsjon. Innslaget sikter antakelig til de kommunale skatteutvalgenes nedsettelsespraksis i medhold av skattebetalingslovens §§ 41 og 42, ikke til fradrag ved fastsettelsen av skattepliktig inntekt.

Slike billighetsmessige nedsettelser av utliknet skatt skal være en sikkerhetsventil mot sterkt urimelige resultater av skatteinnfordringen, og skal derfor ikke brukes uten i helt spesielle tilfeller. Etter skattebetalingsloven § 41 kreves billighetsgrunner som « dødsfall, særlig alvorlig eller langvarig sykdom, varig invaliditet eller andre årsaker ». Disse må videre gjøre det « særlig ubillig eller uforholdsmessig trykkende å fastholde hele skatten ». Det er altså to strenge vilkår som begge må være oppfylt.

Departementet har gitt retningslinjer om hvordan skattebetalingslovens § 41 skal praktiseres. I departementets rundskriv R-17/93 avsnitt 13 heter det under stikkordet « Store adopsjonsutgifter gir alene ikke grunnlag for nedsettelse »:

« Etter departementets mening gir utgifter til adopsjon av utenlandske barn generelt ikke grunnlag for skattenedsettelse av billighet. Søknad om slik nedsettelse må vurderes individuelt med henblikk på om det foreligger særegne forhold i tillegg til store adopsjonsutgifter, f.eks. etterfølgende dårlig økonomi pga. sykdom e.l. Ved vanlig god økonomi bør nedsettelse ikke forekomme.

Generelle vedtak om ettergivelse av skatt med faste beløp ved adopsjon (uten hensyn til økonomi) kan være i strid med loven og må ikke forekomme. »

Departementet har altså lagt til grunn at adopsjon og belastningen med store utgifter i den forbindelse alene ikke er noen billighetsgrunn.

I noen kommuner har det utviklet seg en mer lemfeldig praksis, slik at skattenedsettelse gis på grunnlag av adopsjon og uten hensyn til økonomien for øvrig i familien. Dette er uheldig og i strid med de hensyn som ligger bak sikkerhetsventilen i skattebetalingsloven § 41.

Departementet har vurdert om staten bør gripe inn overfor de kommunene som fører en lemfeldig praksis som her nevnt. Foreløpig har departementet nøyd seg med frarådingen i selve rundskrivet, og jeg kan nå ikke si noe om ytterligere tiltak vil bli iverksatt.

Eilef A Meland (SV): Jeg takker statsråden for et fyldig svar og en avklaring av det omstridte spørsmål, som ganske riktig var omtalt i en reportasje i NRK den 5. januar i år. Svaret bekrefter imidlertid at det i dag fortsatt er ulik praksis, hvor en bestemt familie kan oppnå ulik skattemessig behandling ved flytting fra en kommune til en annen. Dette spørsmålet er aktuelt også på bakgrunn av den halvering av adopsjonsstøtten som Stortinget nå vedtok i forbindelse med budsjettavslutningen, fra 30.000 kr til 15.000 kr pr. barn. Og da er første oppfølgingsspørsmål: På bakgrunn av det statsråden selv påviser som erfaring, er det ikke her rett å ta et initiativ for likebehandling, at det gis felles regler for kommunene, eventuelt for legitimerte utgifter til adopsjon?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg vil presisere at utgifter til adopsjon i seg selv ikke gir grunnlag for nedsetting av skatten, det skal foreligge helt spesielle forhold, som jeg nevnte i mitt første svar. Det er altså på det punktet at en nå kan se at det har utviklet seg forskjellig praksis. Det er egentlig tatt initiativ ved at det er sendt ut rundskriv. Saken er nå også belyst offentlig. Jeg regner med at departementet vil foreta en løpende vurdering av om det er nødvendig å foreta seg noe mer enn det som er gjort med det rundskrivet som foreligger. Men det er enighet mellom representanten og meg om at det her bør være likebehandling.

Eilef A Meland (SV): Jeg takker statsråden for presiseringen av at likebehandling av familier er uhyre viktig, slik at det kommunale selvstyret ikke skal bestå i forskjellsbehandling av personer eller familier med samme situasjon ved adopsjon.

Da vil jeg stille et avsluttende spørsmål: Hvordan vurderer statsråden følgende: Et regelverk som knytter seg til legitimerte utgifter, kan inngå som vanlig skattemessig fradrag på lik linje med de fradrag vi har i forbindelse med stell og pass av barn, etter objektive forhold og klare beløpsgrenser. Hvilke synspunkter har statsråden på dette?

Statsråd Sissel Rønbeck: Så vidt jeg kan forstå, vil dette innebære en ny ordning, fordi utgifter til adopsjon nå ikke er grunnlag for nedsetting av skatt. Jeg kan ikke her og nå love noen skattelettelser, men tar med meg spørsmålet videre.