Arne Haukvik (Sp): Eg tillet meg å stille spørsmål til kulturministeren:

IOC har vist manglande ansvar og omtanke ved å avvise vidare samarbeid med Olympic Aid-aksjonen. Heldigvis ønskjer Norges Idrettsforbund/Norges Olympiske Komité å halde fram med arbeidet.

Vil statsråden og Regjeringa hjelpe til med vidareføringa av aksjonen?

Statsråd Turid Birkeland: Olympic Aid ble dannet i Lillehammer i 1992, som en spontan støtte til Sarajevo og et bevis på solidaritet fra innbyggerne i én olympisk by til en annen. Det var i høyeste grad en aksjon fra folk til folk. Hovedbudskapet fokuserte på idealene i Det olympiske charter: fred, solidaritet, rettferdighet og vennskap mellom alle folk og nasjoner. I en tid da De olympiske leker er blitt stadig mer gjennomkommersialisert, vakte denne solidaritetsaksjonen - med sitt enkle og inntrengende budskap - oppmerksomhet og interesse langt utover Norges grenser.

Gjennom 1993 besluttet arrangørene å forlenge kampanjen gjennom OL og De paralympiske vinterlekene i Lillehammer i 1994. Flere prosjekter til støtte for krigsrammede barn ble identifisert - i Afrika, Asia og Latin-Amerika i tillegg til Bosnia, og flere partnere ble med i arbeidet. Lillehammer Olympic Aid representerer det bredeste samarbeidet som hittil har funnet sted i Norge mellom idretten og de frivillige hjelpeorganisasjonene.

Framtredende norske idrettsutøvere har tatt del i dette arbeidet. Johann Olav Koss var en drivkraft i å motivere det norske folk da han under OL på Lillehammer gikk foran med et godt eksempel og selv gav ¼ mill. kr i gave til Olympic Aid. Fram til mai 1994 hadde kampanjen samlet inn 69 mill. kr. Av disse ble over 7 mill. kr bevilget av den norske regjering.

Etter lengre forhandlinger med IOC fikk man gjennomslag for at UNICEF internasjonalt i samarbeid med Atlanta olympiske organisasjonskomite skulle gjennomføre Atlanta Olympic Aid i 1996.

I Norge ble kampanjen gjennomført i et samarbeid mellom Norges Olympiske Komite, Redd Barna og UNICEF-komiteen i Norge. I forbindelse med Atlanta Olympic Aid ble det i Norge samlet inn i overkant av 9 mill. kr, hvorav Regjeringen bidro med 5 mill. kr.

Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite tok i begynnelsen av januar i år over ansvaret for Olympic Aid, etter at fremtidige OL-arrangører signaliserte at de ikke ville videreføre arbeidet, som representanten var inne på.

Den fremtidige organiseringen av Olympic Aid er ennå ikke behandlet i Idrettsstyret. Planleggingen går imidlertid i retning av et samarbeid med andre frivillige organisasjoner. Det vil også bli foretatt en vurdering av hvilke typer prosjekter Olympic Aid skal engasjere seg i.

Olympic Aid er et godt og viktig initiativ. Den understreker sentrale, etiske verdier i idretten, og tar i tillegg sikte på å gjøre en konkret innsats for noen av de barn og unge som er rammet av krig og urettferdighet.

Grunnen til at den opprinnelige Olympic Aid i Lillehammer ble en slik suksess, var den spontaniteten og folkelige deltakelsen som lå til grunn for innsamlingsarbeidet, i god norsk dugnadsånd. Barnehager, idrettslag, fagforeninger, skoleklasser, bedrifter og institusjoner deltok i innsamlings- og bevisstgjøringsarbeidet med stor innsatsvilje.

Det er prisverdig at Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité nå tar ansvaret for å videreføre dette arbeidet. Viktige utfordringer vil være å opprettholde et bredt folkelig engasjement.

Norsk bistand har etter hvert mange samarbeidspunkter med norsk idrettsliv, og Utenriksdepartementet er i dialog med Norges Idrettsforbund om å etablere en fastere ramme for idrettens medvirkning i internasjonalt utviklingssamarbeid.

Når det gjelder Olympic Aid, vil både bistandsministeren og jeg være rede til å gå inn med et aktivt engasjement også i fortsettelsen. For Kulturdepartementet vil det bl.a. være viktig å diskutere med Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite hvordan og i hvilken form videreføringen best kan sikres. Vi vil særlig vurdere å være en politisk støttespiller vis-à-vis mulige samarbeidspartnere og beslutningstakere i inn- og utland. En forutsetning for slik støtte er at idrettens egne organisasjoner også selv er villig til å prioritere økonomiske ressurser og innsats i tiltaket.

Morten Lund hadde her overtatt presidentplassen.

Arne Haukvik (Sp): Eg takkar for svaret, som var veldig positivt og hyggeleg å høyre. Eg tvilar ikkje på at Regjeringa og statsrådane er med og dyttar på Idrettsforbundet, eller er med og gjer det slik at vi kan få ein best mogleg aksjon i åra framover. Så kan da internasjonale organisasjonar etter kvart skjøne kor dumme dei var.

Eg har lyst til å stille eit spørsmål. Johann Olav Koss og andre toppidrettsfolk har òg laga ein aksjon mot narkotika som er ei vidareføring av den same tankegangen. Eg tillet meg å spørje om statsråden kan tenkje seg å utnytte desse toppfolka òg til eit slikt viktig arbeid.

Statsråd Turid Birkeland: Jeg vet ikke riktig om dette er et tilleggsspørsmål om Olympic Aid, fordi det tilfeldigvis er sånn at det er den samme hovedaktør i begge aksjonene. Men jeg kan forsikre representanten om at Regjeringen synes at dette initiativet fra Koss er svært positivt, og det har allerede vært kontakt om dette.