Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

Hva vil statsråden gjøre for å medvirke til at sauehold fortsatt skal være mulig i de deler av landet som er utlagt til kjerneområder for de store rovdyra?

Statsråd Dag Terje Andersen: Tidligere statsråd Gunhild Øyangen har i flere svar til Stortinget det siste året gitt uttrykk for Regjeringens holdning til dette spørsmålet. I svarene er det vist til at det arbeides med ny stortingsmelding om rovviltpolitikken. Denne meldinga vil gi Stortinget anledning til å drøfte de ulike sidene ved rovdyrpolitikken og hvilke avveininger som må gjøres i forhold til husdyrholdet.

Regjeringa legger vekt på at sauehold basert på utmarksbeiting skal være et viktig grunnlag for arbeid og bosetting i distriktene, både innenfor og utenfor dagens kjerneområder for bjørn og jerv. Skal dette være mulig, må det til en styrking av forebyggende tiltak til de viktigste konfliktområdene og en sterkere differensiering av rovviltforvaltninga. Det forutsettes likevel at det utvises fleksibilitet både fra myndighetene og fra næringa. Landbruksdepartementet vil derfor legge større vekt på at de rådgivende rovviltutvalgene i fylkene utvikles til bedre egnede fora for utvikling av samforståelse og samarbeid, som alle parter i realiteten er avhengig av.

Utviklinga de seinere åra har ført til uakseptable tap av sau på utmarksbeite som skyldes fredet rovvilt. Det viser at det er behov for utvikling av nye virkemidler og en sterkere differensiering av forvaltninga mellom områder og mellom rovviltarter. I en felles rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet og i en vitenskapelig rapport utarbeidet av Universitetet i Oslo og Norsk institutt for naturforskning m.fl. pekes det på en rekke tiltak som kan begrense tapene av sau. I den forbindelse vises det til stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjøret i år, der det bl.a. sies at det skal legges større vekt på å skille rovdyr og sau i beiteområdene.

Vern av rovdyr i henhold til viltloven og internasjonale forpliktelser og opprettholdelse av aktivt jordbruk i heile landet er utfordrende å forene. Jeg vil legge vekt på at det skal være mulig å drive med sau også i de rovdyrutsatte områdene. I arbeidet med disse vanskelige spørsmålene må vi ta ulike virkemidler i bruk for å begrense tapene mest mulig. Ikke minst blir det viktig å samarbeide og samrå seg med næringa sjøl.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg syns gir grunn til optimisme. Jeg er glad for at også han innser at vi har uakseptable tapstall, og at det trengs sterkere tiltak. Nå må jo rovdyrene ha mat, men det er meningsløst å bruke bufe til mat til rovdyrene. Jeg mener at både fugle- og småviltjakt og rovdyrforvaltninga i Sverige må ses i sammenheng med vår egen rovdyrforvaltning. Kan statsråden tenke segå ta konkret initiativ akkurat på dette området til et samarbeid om dette problemet?

Statsråd Dag Terje Andersen: Jeg er glad for å kunne si at nettopp det spørsmålet som nå ble stilt, er et av de spørsmålene som er avklart i forhold til landsmøtet i det partiet jeg representerer. Der ble det sagt klart nettopp at vi skal ha en samordning av forvaltninga av de store rovviltartene, uten at det ble sagt mer presis på hvilken måte det skal skje. Og vi har allerede vært og kommer til å fortsette å være i kontakt med våre naboer i øst i forhold til forvaltning av rovdyrstammen, for at vi i fellesskap kan oppfylle den målsettinga som vi alle sammen har, om å tilfredsstille Bern-konvensjonens krav om å ta vare på de truede rovdyrartene. Nå er ikke samordnet forvaltning det samme som det enkelte oppfatter med begrepet fellesforvaltning, som kanskje går enda noe lenger. Men samordning - som det her ble spurt etter - kan jeg bekrefte at vi kommer til å sørge for å få til.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og jeg er jo spent på å se på resultatet av dette.

Statsråden sa i sitt første svar at vi i større grad må prøve å skille rovdyr og bufe. Problemet er at i store områder av landet som er lagt ut til kjerneområder for rovdyr, befinner noen av de utmarksbeitene seg som også er best egnet til sau. Og nettopp utbruddet av skrapesyke flere steder i landet nå - det siste faktisk i min egen kommune - viser jo hvor viktig det er å ha sauedrift over store områder, slik at vi har noen steder der vi kan sette inn sterkere produksjon når enkelte områder av sånne grunner må settes midlertidig ut av produksjon.

Jeg vil også spørre statsråden om han kan tenke seg et opplegg der lokale myndigheter får større innflytelse i rovdyrforvaltningspolitikken og kan bli hørt sterkere, f.eks. når det gjelder hvor mange dyr det skal være lov å felle.

Statsråd Dag Terje Andersen: I mitt første svar understreket jeg nettopp behovet for ytterligere å styrke kontakten med de lokale myndighetene, så det spørsmålet anser jeg alt besvart. Men vi må være klar over når vi diskuterer disse spørsmålene - som er veldig vanskelige for dem som er sterkt berørt - at det er en veldig stor forskjell mellom rovdyrartene. For å ta det som kanskje er ytterpunktene, er det når detgjelder ulv, veldig få individer i landet, mens gaupe - for å ta den andre ytterligheten - er en rovdyrart som fins over heile landet, til og med på gårdsplassen til statsråden, hvis jeg kan få komme med den kommentaren. Det må altså være en sterk differensiering mellom de forskjellige rovviltartene når det gjelder forvaltningen av dem og hvor stor grad av vern vi må opprettholde. Det signalet som ble gitt ved at vi økte kraftig adgangen til å ta ut gaupe ved kvotejakt i år, er ett eksempel på nettopp det.

Presidenten: Me går no til spørsmål 11. Spørsmåla 9 og 10 kjem me tilbake til seinare.