Stortinget - Møte onsdag den 4. desember 1996
Spørsmål 8
Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla følgjande spørsmål:
Passasjertrafikken på Jærbanen har hatt ein svært sterk auke dei siste åra. Nå er kapasiteten så sterkt utnytta at mange passasjerar ikkje får plass på toget og må ta seg fram på annan måte. Samstundes har det vore vanskeleg å få tak i ekstra togsett for å følgja opp det som kunne vorte ei god utvikling med at fleire brukar tog.
Kva vil statsråden gjera for å skaffa fleire togsett til Jærbanen?
Statsråd Sissel Rønbeck: Rutetilbudet på Jærbanen inngår som en del av ordningen med såkalt offentlig kjøp. Midler til dette bevilges over statsbudsjettet, og togtilbudet fastlegges gjennom årlige forhandlinger mellom Samferdselsdepartementet og NSB. I avtalen om offentlig kjøp for 1997 er det lagt opp til et rutetilbud på Jærbanen på samme nivå som i 1996.
Det framtidige omfanget av offentlig kjøp på Jærbanen, herunder behovet for materiell, vil bli nærmere vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen om Norsk jernbaneplan 1998-2007. Denne skal etter planen legges fram for Stortinget våren 1997.
Samferdselsdepartementet er ellers kjent med at NSB planlegger å gå til innkjøp av et større antall nye lokaltogsett som primært skal brukes i østlandsområdet. Denne anskaffelsen vil imidlertid frigjøre materiell, noe som vil gjøre det mulig å styrke lokaltogtilbudet i alle de store byområdene, deriblant på Jærbanen.
Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret, som eg nok ser som noko passivt i forhold til dei problema me står overfor på dette området.
Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at passasjertalet på Jærbanen har vorte meir enn tredobla på fem år, frå 14 400 i veka i 1991 til 46 500 i år. Auken har først og fremst vore i vekene, men òg i helgene har det vore vekst. Dette har skjedd etter bevisst arbeid og satsing på tog der. No er det altså ikkje plass til alle som vil reisa, særleg i rushtidene, og dei som kjem med, må stå som sild i tønne, og andre vert oppfordra til å ta buss. Situasjonen no burde eigentleg vera eit luksusproblem og ei positiv utfordring for NSB. Den gode utviklinga med stadig auke er det viktig å møta raskt med meir togmateriell. Eg vil gjerne vita: Når vil dette kunna skje konkret?
Statsråd Sissel Rønbeck: Den situasjonsbeskrivelsen som her blir gitt fra Jæren, er - jeg tror jeg vil si heldigvis - ikke enestående. En står overfor mye av den samme situasjonen f.eks. i hovedstadsområdet. Jeg oppfatter NSB slik at de tar dette som den utfordringen det er, og at det er den viktigste bakgrunnen for at de nå faktisk planlegger å gå til innkjøp av et større antall nye lokaltogsett, noe som også, som jeg sa i mitt første svar, vil komme til å få positive ringvirkninger når det gjelder Jærbanen. Jeg regner altså med at dette vil bli gjort så raskt som mulig. NSB er altså faktisk i gang med dette arbeidet.
Unn Aarrestad (Sp): Eg skjønar det slik at den nye samferdselsministeren vil satsa på NSB og miljø, noko eg tykkjer er gledeleg.
No manglar Jærbanen akutt eit trevognssett. Det er ingen i reserve. Alt er fullt utnytta, og kvart togsett går mest det doble talet kilometer samanlikna med togsett i andre sentrale område. Dette har òg med tryggleik å gjera. Oppi dette er det altså fullt av passasjerar som gjerne vil reisa med toget. Oslo-området har òg høgt tal på togpassasjerar, men sjefen for lokaltrafikken sa etter det som stod i Nationen for 29. november:
Passasjertallet er for høyt. For mange må stå under togreisen. Prisene må opp for å få færre passasjerer på ståplass.
Vil statsråden avkrefta at dette er ein politikk for NSB i framtida når det gjeld tett trafikkerte område? Her ventar eg eit klart svar.
Statsråd Sissel Rønbeck: Svaret på det spørsmålet er ja. Jeg har allerede avkreftet det. Prisene på NSBs tjenester på dette området vil i året som kommer, være slik at NSB fortsatt skal være et bra tilbud, helst for flere, også i det området vi nå befinner oss. Men det betyr også at behovet for materiell blir større, og som sagt: NSB er meget klar over det og arbeider med den saken.