Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille helseministeren følgende spørsmål:

Ved Telemark Sentralsykehus foregår det for tiden et svært lovende forsøk omkring føflekkreft. Til dette arbeidet bidrar staten med 500.000 kroner i prosjektmidler fram til april neste år. Etter den tid er det svært usikkert om prosjektet blir videreført.

Vil statsråden sørge for at det økonomisk legges til rette for at denne forskninga kan fortsette?

Statsråd Gudmund Hernes: Prosjektet representanten refererer til, inngår i forsøksordningen « Sykepenger til behandling », kap. 739,63. Bakgrunnen for forsøksordningen er en midlertidig utvidelse av sykehusenes behandlingskapasitet ved å overføre midler fra sykepengekapittelet i folketrygden til å finansiere ulike prosjekter ved somatiske sykehus. Prosjektene kan deles inn i fire kategorier: økt behandlingskapasitet, nye metoder, utredningsprosjekter og trygdeprosjekter. Målsettingen med forsøksordningen er at behandlingsoppleggene skal føre til redusert ventetid for den enkelte pasient, kortere ventetid for spesialisthelsetjenester samt sparte utgifter for staten ved reduserte sykepengeutbetalinger til pasienter i kø. Ut fra intensjonene med forsøksordningen skal midlene ikke gå til forskning.

Prosjektet var høyt prioritert av Telemark fylkeskommune og fikk tildelt midler for 1996. Prosjektet ved plastisk-kirurgisk avdeling går ut på at det skal gjøres en stor bortskjæring primært i de tilfeller hvor det menes at det foreligger føflekkreft. Dette sparer en operasjon og derved store ressurser og mye ubehag for pasienten, men det forutsetter at man kan stille diagnosen med en høy grad av sikkerhet på forhånd. Med andre ord kreves det stor erfaring.

Rikshospitalet har tidligere i år kommentert prosjektet med at det må forventes at det blir lagt frem en forskningsprotokoll med beskrivelse av populasjon, randomisering og statistiske beregninger før et slikt prosjekt startes opp. Statens helsetilsyn har fått forsøkets prosjektbeskrivelse til uttalelse og har i sin vurdering av forsøket sluttet seg til Rikshospitalets kommentar. Ifølge Statens helsetilsyn må det beskrevne opplegget kunne betegnes som et forskningsprosjekt, selv om den aktuelle pasientgruppen ville få tidligere behandling. Videre uttaler Helsetilsynet at det umiddelbart synes vanskelig å forestille seg at man i Telemark har tilstrekkelig pasientgrunnlag for å få frem tallmaterialer som skal kunne svare på et behandlingsspørsmål som har vært omdiskutert internasjonalt gjennom flere tiår.

Dette prosjektet synliggjør noe av vanskelighetene ved bevilgninger over kap. 739,63, idet prosjektene ofte faller i grenseland mellom økt behandlingskapasitet med anerkjente metoder, metodeutprøving og forskning.

Departementet finner det naturlig å følge Statens helsetilsyns tilråding om å evaluere prosjektet etter at gjeldende bevilgning opphører, og at man ved eventuell gjenopptakelse må omdefinere det til et forskningsprosjekt der også regional forskningsetisk komite bør ha uttalt seg.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg takker for svaret fra helseministeren, som jeg må si jeg ble litt skuffet over. Jeg har oppfattet at helseministeren har vært opptatt av å se litt fordomsfritt på det som skjer innafor sjukehusvesenet og faktisk leter etter løsninger. Og her er vi faktisk ganske nær en løsning hvis de foreløpige resultatene fra forsøksprosjektet ved TSS holder stikk. Det viser seg at av 120 pasienter som er behandlet siden 1988, er én nå død, mens altså internasjonal dokumentasjon viser at gjennomsnittet er 25 % for andre føflekkkreftpasienter. Da snakker vi altså om en helt annen størrelsesorden når det gjelder tallene. Det vi nå trenger, er at prosjektet får mulighet til å fortsette, at det ikke blir stoppet nå. De som jobber med det, sier også at de faktisk har mulighet til - hvis de får fortsette - å dekke hele Norges behov. Hvis det nå skjer som statsråden her signaliserer, at prosjektet blir stoppet for å bli evaluert, står vi i fare for å miste fagfolka, og hele prosjektet renner egentlig ut i sanden.

Jeg må utfordre statsråden én gang til på dette - at han faktisk lar de småpengene det er snakk om, fortsatt tilkomme TSS og føflekkreftforskinga, slik at prosjektet kan fortsette mens det blir evaluert.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg har ikke noe imot fordomsfrie vurderinger, heller ikke av dette. Når man har fått en vurdering som her er avgitt av Rikshospitalet og av Helsetilsynet, er det fordi dette primært må defineres som et forskningsprosjekt. Som et forskningsprosjekt må det også følge visse prosedyrer, og det er disse prosedyrene som skal synliggjøres i en protokoll. Representanten brukte selv utrykket hvis dette « holder stikk », og det er nettopp det en forskning skal fastslå, men da må man også følge de prosedyrer som forskningen vanligvis må følge for at man skal være sikker på at de konklusjonene som trekkes, er gyldige og at de kan generaliseres til behandlingsrutiner som kan gjøres gjeldende for hele befolkningen. Det er grunnen til at man her har valgt denne fremgangsmåten - å se hvordan prosjektet er gjennomført, om det er et godt nok grunnlag når det gjelder definering av konklusjon, populasjon og randomisering, og faktisk også rapportering.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg føler fullt ut statsrådens behov for å evaluere. Det er jeg helt med på. Men jeg må allikevel en gang til utfordre statsråden på å se litt fordomsfritt på det og la prosjektet løpe mens det blir evaluert, for resultatene er oppsiktsvekkende gode. Vi står faktisk overfor en situasjon hvor vi har mulighet til å få redusert tilbakefallsprosenten i Norge når det gjelder føflekkreft, fra 25 % og ned mot et kanskje ensifret prosenttall. Da må vi se litt fordomsfritt på det sånn at vi faktisk kan la forskningen fortsette, at legene som holder på med det, ikke forsvinner, at miljøet blir borte, og at en sånn sett kanskje mister muligheten for i framtida å komme tilbake til dette.

Jeg må nok en gang utfordre statsråden til å se på dette en gang til. Jeg tror vi er enige om at det er ikke pengene det handler om - det er så små pengesummer som skal til for å holde dette i gang, at det mer er snakk om prinsipper enn om penger. Så jeg må bare utfordre statsråden en gang til på at vi lar dette få fortsette, for resultatene er oppsiktsvekkende positive så langt.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg har to kommentarer. For det første har jeg ikke noe imot å ta en fornyet kontakt med Statens helsetilsyn for å gå inn i grunnmaterialet for deres vurderinger og også den vurderingen som er kommet fra Rikshospitalet. Jeg har også gjennom pressen sett at resultatene slik de presenteres, ser svært lovende ut. Motforestillingen mot dette er at når man gjennomfører et forskningsprosjekt, er det visse prosedyrer som må følges slik at man er sikker på at de resultater som nås, er vederheftige og vederheftig dokumentert. Det er grunnen til at man vanligvis insisterer på at disse sikre prosedyrene må følges, slik at vi ikke risikerer å sette i gang med en behandling som kan vise seg ikke å holde det den lover. Men jeg skal gjerne ta kontakt med Helsetilsynet for å få en nærmere orientering om de vurderinger som ligger til grunn for deres anbefaling.