Eva Lian (Sp): Jeg vil få stille kommunalministeren følgende spørsmål:

I forskrift til lov om folketrygd heter det at personer som har fast deltidsarbeid, ikke skal få utbetalt dagpenger. I praksis tolkes denne forskriften slik at dette blant annet gjelder for arbeidsledige personer som er folkevalgt og mottar møtegodtgjøring. Folkevalgte som er i lønnet arbeid, mottar møtegodtgjøring og skatter av denne på samme måte som lønn.

Synes statsråden det er rimelig at folkevalgte som er arbeidsledige, skal behandles annerledes enn folkevalgte som er i lønnet arbeid?

Statsråd Kjell Opseth: Regelverket for dagpengar under arbeidsløyse gjer det mogleg å kombinere arbeid som ikkje gjev full sysselsetjing, med å ta imot dagpengar. Dagpengane blir då avkorta. Dersom arbeidstida er redusert med t.d. 60 % av vanleg arbeidstid for vedkomande, får vedkomande 60 % av full stønad.

Verv av ymse slag som vedkomande kan ha, blir i denne samanhengen sett på som arbeid. Dei timane slikt arbeid utgjer, fører til ei avkorting av dagpengane på same måte som anna deltidsarbeid eller meir tilfeldig arbeid. Dette gjeld òg folkevalde sine politiske verv. Å sjå heilt bort frå slike verv slik at dei ikkje skulle føre til nokon reduksjon i dagpengane, ville ikkje vere rimeleg overfor dagpengemottakarar som har andre typar deltidsarbeid i dagpengeperioden.

Eva Lian (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår det slik at det ikke er rimelig i forhold til de øvrige arbeidsledige å tilstå dagpengeutbetaling på samme måte dersom du er folkevalgt.

Men synes ikke statsråden at dette blir litt urimelig? Vil ikke det føre til at en faktisk vil få en underliggende intensjon som vil gjøre at arbeidsledige ikke vil kunne påta seg verv som folkevalgte fordi de vil miste den dagpengeordningen de da har, og at de da rett og slett ikke tør å påta seg folkevalgte verv? Det synes jeg ville være veldig uheldig for det politiske systemet. Deler statsråden denne oppfatningen?

Statsråd Kjell Opseth: Eg må vedgå at eg ser ikkje at det er noka forskjellsbehandling. Dei som er arbeidsledige og har inntekt gjennom deltidsarbeid, får altså reduserte dagpengar. Ein person som har politiske verv og får godtgjort for dette, får tilsvarande reduksjon i dagpengeutbetalinga. Difor meiner eg faktisk at ein stiller begge typar inntekter likt i forhold til trygd, og det må jo vere det som er målsetjinga.

Eva Lian (Sp): Forskjellen går jo mellom folk som er i lønnet arbeid, og folk som er arbeidsledige. Jeg synes det ville vært en veldig positiv ting for det politiske systemet uansett parti at også det å være arbeidsledig ble ansett som nyttig i den politiske virksomhet, og at en dermed kunne ta seg verv som folkevalgt.

Det samme gjelder faktisk dem som har uføretrygd. De blir også trukket hvis de har verv som folkevalgte. At det at en sitter i et kommunestyremøte og hever en møtegodtgjørelse på - la oss si - 500 kr i en måned, skal føre til at en får trekk i uføretrygden eller i dagpengene, er det en måte å oppfordre og motivere arbeidsledige eller uføretrygdede på til å engasjere seg i politisk virksomhet? Jeg er redd for at det er det motsatte, og det er jeg lei for!

Statsråd Kjell Opseth: Eg har ikkje nokon vanskar med å sjå at dersom ein samanliknar ulike grupper, altså ein som er i fullt arbeid, med ein som er arbeidslaus, så kan ein få ein skilnad. Men det får ein anten det er politiske verv eller det er deltidsarbeid. Vi må då prøve å samanlikne like grupper i den samanhengen, og då er regelverket likt for alle. Eg trur ikkje det er nokon annan måte vi kan handtere dette på utan at det også får konsekvensar på andre område.