Ola T Lånke (KrF): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Bruk av blyhagl er blitt et økende forurensningsproblem. I særlig grad gjelder dette i områder med tilknytning til leirduebaner. Målinger utført av Trondheim kommune viser at det ved en av banene i kommunen utløses nærmere 3 tonn bly pr. år, etter en økning fra 40.000 skudd pr. år i 1987 til nær 100.000 skudd i år.

Hvilken strategi har Miljøverndepartementet for å redusere bruken av blyhagl ved jakt og leirdueskyting?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Miljøverndepartementet har som målsetting at den totale blyforurensingen fra bruk av hagl til jakt og øvelsesskyting reduseres vesentlig i løpet av 1990-årene. Jeg kan opplyse at det siden 1991 har vært forbud mot bruk av blyhagl til jakt på ender, gjess og vadere unntatt rugde. Dette forbudet er ment å bidra til å unngå blyforurensning ved jakt i våtmarker.

Videre inngikk departementet i desember 1991 en avtale med Norges Jeger- og Fiskerforbund om frivillig reduksjon i bruken av blyhagl til jakt og leirdueskyting. Avtalen innebærer at det innen utgangen av 1995 ikke skal importeres mer enn 50 % av importert blyhaglmengde i 1988 og at blyhaglmengden i år 2000 ikke skal overstige 10 % av den importmengden som vi hadde i 1988 - altså en veldig stor reduksjon, 90 %.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at importert blyhaglmengde i 1995 var mindre enn 50 % av 1988-nivået. Den videre reduksjonen framover innebærer at importert blyhaglmengde skal reduseres fra 387 tonn i 1995 til bare 87 tonn i år 2000.

Dersom denne reduksjonsskalaen ikke overholdes, vil miljøvernmyndighetene ta opp til vurdering andre virkemidler, som f.eks. forbud eller blyhaglavgift, for å oppnå den ønskede reduksjonen i blyhaglmengden - og den ønskede reduksjonen er jo på det nærmeste å få det helt bort.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg må nok si at jeg synes departementet kanskje har et litt lavt ambisjonsnivå når man har som målsetting å redusere « vesentlig i løpet av 1990-årene », slik statsråden innledet sitt svar. Det er vel bare det å si at selv om man har gode målsettinger, er dette et vanskelig område, og det tar tid å oppnå resultater. Vi ser at til tross for at man har oppnådd en del resultater på grunn av avtalen mellom direktoratet og Jeger- og Fiskerforeningen, er utslippene fordoblet i samme perioden ved en leirduebane i Trondheim. Jeg har lyst til å spørre statsråden, spesielt når det gjelder leirduebanene, for de representerer jo et spesielt problem i denne sammenhengen: Vil det være aktuelt f.eks. å innføre en form for konsesjonsplikt for slike leirduebaner, eller finnes det andre virkemidler? Er det et ledd i departementets strategi for å få ned bruken av blyhagl?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg tror ikke jeg vil gå så veldig mye inn i detaljer her, for det er jo riktig som representanten Lånke sier, at det er et vanskelig område med forskjellige interesser, hvor til dels interessemotsetninger kommer til uttrykk. Men jeg ser helt klart det spesielle problemet som disse leirduebanene utgjør, selv om det selvfølgelig er innenfor mer kontrollerte områder. Det er klart at det er alarmerende at man får en såpass sterk økning akkurat på leirduebanene når man for øvrig har en markert reduksjon. Det jeg kan si her nå, er at vi skal holde dette under meget nøye observasjon, kanskje spesielt dette med leirduebanene, og vurdere om det er grunnlag for å ta nye initiativ i saken.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker statsråden fordi han vil vurdere nye initiativ når det gjelder disse leirduebanene. Ett forhold som nok gjør at overgangen til stålhagl går sakte, er selve prisen - og pris har jo naturligvis også med forholdet mellom tilbud og etterspørsel å gjøre. Det viser seg vel at til tross for at man har en avtale om overgang fra den ene til den andre sorten, er det fortsatt bare 24 % av totalforbruket - ifølge offentlig statistikk - som tilsvarer bruk av stålhagl.

Det ble antydet i statsrådens første svar at forbud kunne komme på tale. I Danmark har de som kjent innført forbud både mot å være i besittelse av blyhagl og å bruke det. Jeg vil allikevel utfordre statsråden og spørre - selv om han antydet at det kunne bli aktuelt - om ikke det ville være det eneste riktige tiltaket på nåværende tidspunkt for å få denne overgangen så fort som mulig.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jo, vi vil jo se på det. Men hvis det nå forholder seg slik at denne skalaen for reduksjon, som vi opererer med, i år 2000 skal være nede på 10 % av den mengden blyhagl som vi hadde i 1988, er det rimelig ambisiøst. Det er jo nesten å ta det helt bort. Men hvis vi nå avviker for mye fra den skalaen - jeg må sjekke det - da kan det være snakk om å ta nye grep. Og som jeg også antydet i mitt svar i stad, er et alternativ å ta opp til vurdering enten forbud eller en blyhaglavgift. Jeg kan bare si at dette skal vi sjekke nøye og vurdere hvorvidt det er aktuelt å ta i bruk sterkere virkemidler.