Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til den nye planleggingsministeren, som jeg også tillater meg å ønske velkommen her i salen:

En ny SIFO-undersøkelse for Nordisk ministerråd bekrefter ifølge NRK Dagsnytt 5. oktober 1996 tidligere dokumentasjon om en betydelig konkurransesvekkelse i dagligvarehandelen. På tross av den betydelige oppmerksomhet om dette har ikke Konkurransetilsynet grepet inn for å hindre at de fire store kjedene øker sin makt og fortjeneste på bekostning av forbrukerne og andre.

Hva vil statsråden nå foreta seg for å begrense de meget høge fortjenestene i dagligvarehandelen?

Statsråd Bendik Rugaas: Konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet er under løpende oppsikt av konkurransemyndighetene. Jeg kan ikke si meg enig med representanten Lund i at det foreligger dokumentasjon om en betydelig konkurransesvekkelse i dagligvarehandelen. Snarere er det generell enighet om at utviklingen fram til nå har vært preget av betydelig konkurranse mellom kjedene.

Dette bekreftes også av den SIFO-rapporten om konsentrasjon i nordisk dagligvarehandel som Morten Lund viser til. Noen sitater fra sammendraget av rapporten i Pressenotat 1996 viser dette:

Gjennom hele 90-tallet har det vært en gunstig konkurransedynamikk i norsk dagligvarehandel, som har kommet forbrukerne til gode i form av en tilfredsstillende prisutvikling. Gjennom den økte horisontale integrasjonen på handelsleddet, har man vært i stand til å øvre motmakt mot en næringsmiddelindustri som levde i en skjermet og lite konkurranseutsatt tilværelse ... Med lavprisbutikkene som lokomotiv ble det skapt en pris- og kostnadsbevissthet både på produsentledd, handelsledd og blant forbrukerne.

Det forhindrer ikke at konkurransemyndighetene vil ha stor oppmerksomhet rettet mot kjedene. Ytterligere konsentrasjon vil være betenkelig. Konkurransetilsynet har også signalisert skepsis til dette og innført meldeplikt for de store kjedene med hensyn til samarbeidsordninger og oppkjøp.

I tillegg ser Konkurransetilsynet spesielt på etableringsmulighetene i bransjen. Tilsynet vurderer de eksisterende kjedene og de kjøpmenn som er tilknyttet disse, med sikte på å gjøre det lettere for kjøpmennene å skifte kjedetilknytning. Det vil kunne bidra til å bedre etableringsmulighetene, og dermed stimulere konkurransen i bransjen ytterligere. Effektiv konkurranse kan også bidra til å begrense fortjenestene i bransjen.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.

Jeg fastholder at de to rapportene som har kommet det siste halvåret - én fra FAFO og én fra SIFO - bekrefter det bildet som jeg gav, at markedskreftene har dyrket fram en meget liten, svært sterk og svært rik maktelite innen detaljomsetningen av matvarer. Blant annet beskrives dette som følger: Norsk dagligvarehandel er en av de mest konsentrerte i Europa, utviklingen går videre mot fire kjedegrupper av butikker/grossister. Hvis det går videre, får vi et lukket dagligvaremarked hvor priskonkurransen avtar, sies det også. Videre: De meget gode økonomiske resultatene blant norske dagligvarekjeder bør bidra til å sette spørsmålstegn ved konkurransesituasjonen. Det står også at kjedene er i en maktposisjon som styrer industribedriftene. Det er fra FAFO-rapporten.

Konkurransetilsynet har ikke gitt lyd fra seg siden februar, da direktøren fredet de fire store fra en kritisk oppfølging. Til dette med meldeplikten, som vi vet er innført: Jeg tror det er viktig å få fram konkret informasjon til forbrukerne.

Jeg vil spørre om følgende: Hvor lenge skal Regjeringen være forsvarer av fri milliardfortjeneste til de fire matvarekjedene?

Statsråd Bendik Rugaas: La meg starte med å slå fast at Regjeringen selvsagt ikke går god for utsagn som de vi hørte her nettopp.

Jeg gjentar det jeg har sagt i svaret: Det er ikke slik at Konkurransetilsynet ikke gjør noe med denne saken. De gjør noe med den. Mitt bestemte inntrykk er at embetsverket tar dette alvorlig. De følger dette opp godt og nært.

Morten Lund (Sp): Jeg takker på nytt for svaret. Det store spørsmålet er jo da hvor godt og nært konkurransen blir fulgt.

I vår, da vi hadde en sak om dette til behandling i Stortinget, ble det fra statsråden skrevet brev der han sa at vi har et godt nok statistikkgrunnlag for å følge utviklingen i råvareprisene og i forbrukerprisene. Det skulle presenteres prisrekker som viste utviklingen i prisene til produsentene og i prisene til forbrukerne. Det ville vært konkrete illustrasjoner der vi kunne ha fått fram hvor fornøyd forbrukerne har grunn til å være med det som har skjedd. Det er rett at det har vært en gunstig prisutvikling, men gevinstene fra jordbruksforhandlingene har ikke nådd fram til forbrukerne, det er dokumentert flere ganger. Så jeg vil da spørre: Hvordan er prisrekkene som viser denne utviklingen, blitt gjort kjent for forbrukerne?

Statsråd Bendik Rugaas: Det er slik at i den kjeden vi snakker om her - som tar for seg det vi skal leve av fra det blir produsert til det foreligger som en vare - er det mange involvert. I spørsmålet blir det pekt på én del av denne kjeden. Man sier at det er en « konkurransesvekkelse i dagligvarehandelen ». Man kan lese rapporter, statistikk, på forskjellig vis. Jeg tar det til etterretning. Likevel: Jeg vil fastholde det som er framsatt her fra Konkurransetilsynet om at det i dette tallmaterialet ikke er slik at det er dagligvarehandelen som har opplevd en konkurransesvekkelse. Tvert imot. Det synes - og jeg leser opp det jeg sa tidligere - å være « generell enighet om at utviklingen fram til nå har vært preget av betydelig konkurranse mellom kjedene ». Dette blir nå fulgt opp nært.