Eva R Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

I spørretimen 25. oktober 1995 lovet statsråden å komme tilbake til Stortinget med forslag om omsetningskontroll for KFK og andre ozonreduserende stoffer etter at saken var blitt vurdert i SFT.

Hva har departementet gjort med saken?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som redegjort for i spørretimen den 25. oktober 1995, bad Miljøverndepartementet SFT høsten 1995 om å foreta en nærmere vurdering av en eventuell ordning med omsetningskontroll for KFK og andre ozonreduserende stoffer i Norge etter mønster av den frivillige danske KMO-ordningen. En endelig vurdering fra SFT, som tok hensyn til bransjens innspill av 22. juni 1995, ble oversendt til departementet den 15. januar 1996.

Som det framgår av vår redegjørelse i St.prp.nr.1 (1996-1997) på sidene 60 og 61, mener Miljøverndepartementet at en kopiering av den danske ordningen vil måtte ses i forhold til andre virkemidler som er, eller som er planlagt innført i Norge. I Norge har vi som kjent regulert utslippene av ozonreduserende stoffer indirekte ved at det er innført importforbud, eksportforbud, produksjonsforbud og bruksbegrensninger for alle de regulerte ozonreduserende stoffene. Denne reguleringsformen har virket effektivt både når det gjelder utfasing av de aktuelle stoffene og overholdelse av våre internasjonale forpliktelser. Ved å være en del av EUs felles forvaltningssystem har ikke Danmark tilsvarende importregulering for ozonreduserende stoffer. Dette tilsier at KMO-ordningen vil ha en annen og vesentlig større miljømessig betydning for Danmark enn hva en tilsvarende ordning eventuelt ville fått i Norge.

Ut fra den begrensede miljønytten i forhold til ressursbruken og kostnadene samt de praktiske problemene en slik omsetningskontroll ville kunne medføre, konkluderer Miljøverndepartementet i St.prp.nr.1 med at en ikke går inn for innføring av en slik tvungen, forskriftsfestet ordning i Norge. Som det framgår, er imidlertid departementet åpen for at bransjen selv organiserer en frivillig ordning, hvor det legges restriksjoner på salget av kuldemedier innenfor de rammene de eksisterende forskrifter gir, så lenge dette ikke bryter med Konkurransetilsynets regler. En slik eventuell frivillig ordning bør langt på vei kunne imøtekomme energi- og miljøkomiteens ønsker i Innst.S.nr.201 (1993-1994) om innsamling og destruksjon av haloner og KFK i hvitevarer og kjøleanlegg.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret og registrerer at departementet ikke vil foreslå en slik ordning nå.

Men under debatten diskuterte vi en frivillig ordning, og jeg har fått tilbakemelding om hvordan det fungerer nå. Det hevdes at hvem som helst kan få kjøpt internasjonalt regulerte og miljøskadelige kuldemedier, og det er ingen som stiller spørsmål verken når det gjelder bruk, mengde eller sikkerhet. Det er selvfølgelig heller ingen som stiller krav til faglige kvalifikasjoner i de bedriftene som kjøper disse kuldemediene eller håndterer dem videre. Dette skjer ikke lenger i andre land, iallfall ikke innen EU. Slik sett kan man si at Norge henger etter landene i EU, men innenfor EØS-området er det likeså.

Hva vil statsråden gjøre for å få til den frivillige ordningen, for jeg tror det må tas et initiativ her? Vil statsråden ta et slikt initiativ?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som representanten Finstad vet, er vi i ferd med å gjennomføre ordningen med innsamling og delvis gjenvinning av kjølemedier, og her skal disse KFK-gassene og halonene tas ut. De kan brukes om igjen innen et visst tidsrom i Norge, men vi kan ikke importere nye ozon- eller KFK-gasser til Norge. Jeg får bare forholde meg til de informasjoner som jeg har fått fra vårt fagorgan, som er SFT, som sier at den reguleringsformen som vi har valgt, har virket effektivt både når det gjelder utfasing av de aktuelle stoffene og overholdelse av våre internasjonale forpliktelser.

Så hevder representanten Finstad at hun har hørt at det er mye lekkasje i systemet. Det får vi se på det og sjekke om det forholder seg slik, for er det tilfellet, er det klart at vi må se nærmere på hele spørsmålet.

Eva R Finstad (H): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg tror man bør ta kontakt med blant andre Kuldeentreprenørenes Landsforening for å få en oversikt over hvordan forholdene er, for hvis det er korrekt slik det er blitt skrevet til meg - ikke bare fortalt - hersker det fremdeles et uryddig system som ikke er bra nok. Jeg er enig med statsråden i at en frivillig ordning er det beste, men jeg tror det må et initiativ til for å få til den frivillige ordningen. Det er et slikt initiativ jeg gjerne vil at statsråden skal ta etter at han har hatt kontakt både med Kuldeentreprenørenes Landsforening og med bransjen for øvrig. Jeg vil be statsråden om å følge opp det som jeg her har hevdet foregår, og ha som mål at man får til en frivillig ordning.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Vi har heldigvis kommet i den situasjon at avfall - og det gjelder alle typer - etter hvert er blitt betraktet som et interessant forretningsområde av veldig mange, og det er bra. Det har ført til at vi har fått til en lang rekke frivillige avtaler og en lang rekke forskjellige avfallsfraksjoner. Men det kan tenkes at interessen for dette som et forretningsområde enkelte ganger går ut over den miljønytten som vi har av det. Det må vi også vurdere. Jeg sier ikke at det er tilfellet i denne saken, men vi er jo ikke ukjent med de synspunktene som kuldemediebransjen har her. Vi er innstilt på at dersom bransjen selv ønsker å organisere en frivillig ordning rundt dette, vil vi medvirke positivt til at det kan skje, under forutsetning av at det er en sånn viktig miljømessig sak som står igjen - det må vi se litt nærmere på.