Stortinget - Møte onsdag den 4. desember 1996
Spørsmål 15
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede landbruksminister:
Fra 1. januar 1997 skal all melkeproduksjon baseres på kvoter. All produksjon utenom kvotesystemet vil straffes med en overproduksjonsavgift på et nivå som vil gjøre virksomheten ulønnsom. Nordås Gårdsmeieri på Toten har lenge produsert melk i samsvar med lover og regler, men uten kvote.
Vil statsråden finne en løsning slik at Nordås og eventuelt andre meierier som etablerer seg i år, kan fortsette uten kvote?
Statsråd Dag Terje Andersen: Jeg må først få presisere at kvoteordningen for melk er knyttet til primærproduksjonen. Meieridrift kan fritt etableres, men melken som foredles, skal komme fra gårdsbruk med kvote. Målsettingen med kvoteordningen har vært å tilpasse produksjonen til forbruket gjennom det fastsatte produksjonsnivået. Produsentene som i dag ikke har kvote, er ikke berettiget til tilskudd til melkeproduksjon. Det har ikke vært tilstrekkelig til å gjøre kvotesystemet obligatorisk, som det må være for at ordningen skal virke etter sin hensikt.
Produsenter som har etablert seg uten kvote under nåværende regler for kvoteordningen, vil likevel komme i en helt annen situasjon økonomisk sett fra 1. januar 1997, når ordningen med overproduksjonsavgift trer i kraft. I praksis vil det ikke være mulig økonomisk å produsere med lønnsomhet. For produsenter som har kvote, betyr det i hovedsak bare en teknisk omlegging.
Produksjon uten kvote er satt i gang på lovlig grunnlag, men uten å kunne dra nytte av alle tilskuddsordninger under jordbruksavtalen som er rettet mot melkeproduksjonen.
Skal en kvoteordning være effektiv, må all produksjon underlegges ordningen. Det er også det som er begrunnelsen for omleggingen til overproduksjonsavgift, som et bredt flertall i næringskomiteen i Stortinget har sluttet seg til, jf. Innst.O.nr.19 (1996-1997).
Jeg er enig i at det nå er nødvendig med spesielle løsninger for de produsentene som hittil har produsert uten kvote. Løsningen bør imidlertid ikke være at de fortsatt skal produsere uten kvote, men at de kan tildeles kvote. Landbruksdepartementet tar sikte på å innarbeide slik kvotetildeling som en overgangsordning til det nye systemet fra 1. januar 1997.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som i grunnen var klart nok, han vil innarbeide Nordås Gårdsmeieri i en slags kvoteordning. Men poenget er jo at Nordås har lagt opp sin produksjon og sin virksomhet ut fra nåværende lover og regler, og har ikke brutt dem, så vidt jeg kjenner til. Hvis man skal innføre en ny ordning, som vil få tilbakevirkende kraft i dette tilfellet, vil det være i strid med alle grunnleggende rettsprinsipper.
Mener statsråden at man kan legge dette meieriet inn under en kvoteordning når det har lagt opp hele sin virksomhet og produksjon ut fra nåværende regler og er et helt spesielt tilfelle i dette systemet?
Dag Terje Andersen: Jeg er klar over at utgangspunktet for spørsmålet er én konkret melkeprodusent. Jeg må i svaret - og i det regelverket som skal lages - forholde meg til generelle regler som skal gjelde for alle. Jeg tror det kanskje beror på en misforståelse når det blir sagt at Nordås Gårdsmeieri, som det her blir referert til, ikke har melkekvote, og at jeg skulle ha sagt at de skulle få melkekvote. Det er ikke meieriet som får melkekvote, det er melkeprodusentene som får melkekvote. Og utgangspunktet for behandlingen av saken videre er at en har dette skillet klart. Det er på produsentenes hånd det kvotereguleres.
Når det gjelder de juridiske sidene ved fastsettelse av eventuell kvote og regelverk, som altså må være generelt og ikke gjelde én produsent, skal vi selvfølgelig beflitte oss på å lage de regler som iverksettes, juridisk holdbare, og da er vi nødt til å finne et rimelig beregningsmessig grunnlag for eventuelt å tildele en slik kvote.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Jeg forstår at alle disse tingene ikke er på plass ennå, men at det arbeides med dem i departementet i samarbeid med de berørte organisasjonene. Men han kan kanskje gi noen signaler: Hvis det nå skal utdeles kvoter, på hvilket grunnlag vil man i så fall gi kvote, eller selge kvote, og hvordan fastsettes kvotens størrelse?
Statsråd Dag Terje Andersen: Jeg må nok en gang ta utgangspunkt i at jeg ikke behandler enkeltsaker fra Stortingets talerstol, og spesielt ikke i forhold til et regelverk som ikke er utformet. Så jeg må kanskje skuffe representanten Hedstrøm med at mitt eneste svar får bli at vi skal finne en måte å vurdere den type saker på som er mest mulig rettferdig, som bygger på et objektivt grunnlag, og som i tillegg - som jeg sa i mitt forrige svar - juridisk sett etter vår vurdering skal være holdbart i forhold til de mulige implikasjoner som er reist fra representanten Hedstrøms side.