Dag C Weberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

To odelsberettigede med hvert sitt bruk med melkekvote ønsker å gifte seg. I så fall vil den ene kvoten bli trukket inn til tross for at det på det ene bruket er nybygd driftsbygning med kapasitet til produksjon lik summen av de to kvoter.

Vil statsråden medvirke til at kvoteregulering ikke er til hinder for ekteskap?

Statsråd Dag Terje Andersen: Det er riktig at ektefeller og samboere som eier hvert sitt melkeproduksjonsbruk, etter dagens regelverk ikke får opprettholde melkekvoten på begge brukene.

Formålet med kvoteordningen har vært og er å redusere melkeproduksjonen. Slike kvoteordninger må praktiseres strengt dersom de skal ha tilstrekkelig effekt. Jeg mener likevel at en her står overfor et utslag av at kvoteregelverket for melk er lite fleksibelt og ble laget før det ble alminnelig at jenter overtok gården.

Departementet vil nå foreslå å gjøre kvoteregelverket mer fleksibelt i forhold til ektefeller og samboere. Vi vil åpne for at ektefeller og samboere skal kunne drive hvert sitt melkebruk og beholde kvoten på begge brukene. Vi foreslår også at de to kvotene skal kunne slås sammen, slik at melkeproduksjonen kan foregå på ett bruk med basis i fôrproduksjonen på begge brukene. Ved en slik sammenslåing av kvotene vil vi legge dagens regelverk for sammenslåing av kvote ved samdrifter til grunn.

I regelverket for samdrifter er det lagt opp til at avstanden mellom eiendommene ikke skal overstige 8 km med mindre særlige forhold gjør seg gjeldende. Jeg er innstilt på at forhold ved sammenslåing av kvote mellom ektefeller eller samboere kan komme inn under en slik særskilt vurdering. Landbruksdepartementet mener disse endringene i kvoteregelverket vil gi en nødvendig grad av fleksibilitet for ektefeller og samboere.

Regelverket for kvoteordningen for 1997 skal drøftes med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag senere i dag. De forslagene til endringer i regelverket i forhold til ektefeller og samboere som jeg har gjort rede for her, vil være Landbruksdepartementets utgangspunkt for disse drøftingene.

Dag C Weberg (H): Jeg vil først få lov til å takke statsråden for svaret, som jeg mener det er grunn til å oppfatte som positivt. Jeg synes det er viktig at man i departementet går inn i denne problemstillingen med åpne og fordomsfrie oppfatninger av hva som må til for å gjøre regelverket tilstrekkelig fleksibelt.

Jeg er selvsagt klar over hva som i sin tid lå bak forslaget, at kvoteregulering ble innført for å ha styring med produksjonen. Men i dette tilfellet har vi et eksempel på at praktiseringen blir inkonsekvent i og med at man faktisk ville ha fått aksept for en samdrift, men altså ikke for et ekteskap. Jeg ser det som positivt at statsråden tar opp dette slik han vinklet det.

Jeg spør også om han nå kan gi signaler om at man på bakgrunn av kommunikasjonsmuligheter, transportmuligheter, også vil se fleksibelt på dette med avstand. Jeg synes det er uheldig hvis regelverket også i fremtiden blir slik at dersom to unge skal gifte seg, må gårdene ligge innenfor en sirkel på 8 km. Jeg synes ikke det er rasjonelt heller.

Statsråd Dag Terje Andersen: I mitt svar refererte jeg til den mulige unntaksbestemmelsen fra grensen på 8 km som gjelder ved samdrifter, og sa at ekteskap kan være ett grunnlag for å vurdere eventuell tillatelse etter den mer fleksible formuleringen som står i andre ledd av setningen. Det er altså ment som et signal om at selv om en ved samdrift formelt skulle holde seg bastant til 8 km-grensen, er jeg innstilt på at departementet - selvfølgelig etter en konkret søknad og etter at andre deler av det landbrukspolitiske regelverket er oppfylt - eventuelt får anledning til å fravike den grensen, men, som sagt, etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Dag C Weberg (H): Jeg føler behov for å knytte en liten tilleggsmerknad til det siste, fordi spørsmålet i dette tilfellet ble reist på bakgrunn av den konkrete sak som gjaldt et eventuelt ekteskap mellom to unge mennesker. Men vi har jo også tilfeller hvor eiendommene befinner seg i en familie, hvor man også ut fra en 8 km-regel har lagt begrensninger på muligheten for at familien skal kunne få adgang til å drive to bruk, selv om en rekke rasjonelle grunner tilsier det, ikke minst den generelle økonomiske utviklingen i landbruket, som gjør det nødvendig å se på strukturen. Jeg vil igjen be om at statsråden, når man vurderer dette regelverket, har et mer åpent øye for at tidene har endret seg, og at 8 km i dag ikke nødvendigvis innebærer den samme tekniske begrensning som for noen år siden.

Statsråd Dag Terje Andersen: For nok en gang å presisere: Det er mulig med unntak fra den generelle regelen som gjelder samdrift, der grensen er satt til 8 km. Den er satt ut fra miljømessige og transportøkonomiske hensyn, og har meg bekjent fungert tilfredsstillende i den perioden den har fungert. Det er altså en mulighet for å ta spesielle hensyn også for samdrift, og, som jeg i mitt første svar gav utrykk for, jeg ser det som naturlig at ekteskap og samboerskap kan være én mulig innfallsvinkel til å se på nettopp den muligheten for unntak fra forskriften.