Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede finansminister:

Regjeringen foreslår i salderingsproposisjonen å øke avgiftene på alkohol, tobakk og bensin. Dette vil medføre et ytterligere oppsving i handelslekkasjen til Sverige, som fra før har nådd et betydelig nivå. Dette vil skape nye problemer for handels- og servicebedriftene i mange av våre grensefylker.

Hva vil statsråden bidra med for å redusere grensehandelslekkasjen?

Statsråd Jens Stoltenberg: Avgiftsendringer er en av flere faktorer som kan påvirke omfanget av grensehandelen. De avgiftsøkninger som er foreslått i salderingsproposisjonen, vil derfor isolert sett kunne føre til en mindre økning i omfanget av grensehandel med våre naboland.

For flere av de såkalte lokkevarene vil imidlertid denne effekten bli motvirket av til dels betydelige avgiftsøkninger i Sverige.

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1996 vedtok Stortinget å be Regjeringen gjennomføre en utredning av grensehandelens konsekvenser når det gjelder omfanget av handelslekkasje, arbeidsplasser og statlige inntekter. Det ble videre bedt om at utredningen legges fram sammen med Regjeringens vurderinger om mulige konkrete tiltak. Finansdepartementet tar sikte på å legge fram en slik utredning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1997.

Etter mitt syn er det naturlig å avvente denne utredningen før det tas standpunkt til om det er hensiktsmessig med særskilte tiltak for å redusere grensehandelen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Dette med avgiftsnivået i Sverige er én side av saken, men vi må være klar over at svenskene har stabile og lave priser, og på en del varer har prisene faktisk gått ned i Sverige, så det eliminerer avgiftsøkningene. I fjor hadde vi en grensehandelslekkasje på ca 3,5 milliarder kr til Sverige, skal vi tro statistikk fra HSH og Grensehandelsaksjonen, og vi ser også av en valutastatistikk fra i sommer at det er mye som tyder på at grensehandelslekkasjen har økt med ca 10 %. Det er relativt alvorlig når så mange mennesker, ca 1 million, kan nå svenske butikker i løpet av en times reisevei med bil, de får et nytt handlemønster, og da kan det bli lenge å vente til denne utredningen er ferdig.

Ser ikke statsråden det urettferdige i at man på denne måten svekker norske virksomheter i grensefylkene ikke bare i forhold til Sverige, Danmark og Finland, men også i forhold til andre regioner i Norge?

Statsråd Jens Stoltenberg: Grunnleggende sett er det bare lav pris- og kostnadsvekst som kan sikre konkurransekraften til norske bedrifter også i forhold til grensehandelen. Regjeringens økonomiske politikk har nettopp handlet om å bedre konkurransekraften gjennom lave renter og lav prisstigning, og der har vi lykkes ganske godt.

Bare for å illustrere hvor komplisert dette er kan jeg nevne at det at stortingsflertallet, mot Regjeringens anbefaling, har vedtatt å heve grensen når det gjelder toll- og avgiftsfritt reisegods fra 1 200 kr til 5.000 kr, sannsynligvis har langt større betydning for grensehandelen enn de avgiftsendringene som er foreslått i salderingsproposisjonen.

Et annet moment som illustrerer at ting her kan gå i ulike retninger, avhengig av hvordan man ser på det og i hvilket tidsperspektiv man ser det, er at den svenske krona har styrket seg med 14 % siden den var på det laveste nivået i fjor, og det har også ganske mye å si i forhold til gevinster ved grensehandel. Det tredje momentet er at en rekke avgifter har gått opp i Sverige, bl.a. avgiften på tobakk.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Han tar bare med halve sannheten. Det er riktig at den svenske krona har styrket seg en del, men det er mer enn blitt utjevnet ved at vi har fjernet vår momskompensasjon, og at svenskene har redusert momsen på matvarer fra 21 til 12 %. Dessuten er vi nødt til å ha litt visjoner, se framover, det gjelder ikke bare harmoniseringen som svenskene hele tiden gjør i forhold til Europa på mange områder. I løpet av et år eller to vil svenske statsborgere kunne kjøpe store kvoter alkohol i lavprisland på kontinentet, og det svenske Systembolaget vil sannsynligvis være nødt til å redusere prisene kraftig, og det vil få en indirekte effekt for Norge ved at grensehandelslekkasjen vil kunne øke ytterligere.

Mener ikke statsråden at vi nå bør forsøke å møte denne utviklingen, være litt i forkant av den, og legge fram en plan for å demme opp for grensehandelslekkasjen?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det vi skal gjøre knyttet til grensehandelen, bør være veloverveid og gjennomtenkt og av varig karakter. Det har vi sagt at vi skal komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.

Jeg har forsøkt å vise at det er mange faktorer som virker i ulik retning når det gjelder grensehandelen. Det at stortingsflertallet har vedtatt å øke kvoten for avgiftsfritt reisegods fra 1 200 kr til 5.000 kr, er et moment som taler for mer grensehandel. Det at svenskekrona går ned med 14 %, taler for mindre grensehandel. Det at man øker avgiften på noen varer, taler for mindre grensehandel, mens det at de reduserer den på andre varer, taler for mer. Det er ikke så veldig lett å si hva fortegnet på summen av dette blir. Det er i hvert fall slik at vi kan ikke justere vår avgiftspolitikk og vår økonomiske politikk helt i takt med hvordan svenskene til enhver tid justerer sine avgifter. Vi må ha nasjonal selvråderett over vår avgiftspolitikk, og et av de momentene vi da må vurdere, er konkurransekraften overfor andre bedrifter, og det vurderer vi fortløpende.