Hans J Røsjorde (Frp): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Måten deler av taxfree-salget praktiseres på i dag, medfører ifølge flyverne en sikkerhetsrisiko.

Vil finansministeren treffe tiltak for å gjøre det mulig å kjøpe tollfri spritkvote ved ankomstflyplassen for å unngå unødig frakt av slike varer og dermed redusere sikkerhetsrisikoen?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det rettslige grunnlaget for salg av taxfree-varer finnes i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Det følger av denne bestemmelsen at salg av taxfree-varer kun er tillatt i forbindelse med avreise, der den reisende kjøper varer for å bringe disse ut av landet. Skal de tollfrie varene tas inn i landet igjen, må den reisende dokumentere å ha vært utenlands sammenhengende i mer enn 24 timer forut for innreisen.

Utgangspunktet er at forbruk av varer innenlands skal avgiftsbelegges ved omsetning i Norge. Dette gjelder også ved import av varer. Derimot skal varer som eksporteres fra Norge, ikke avgiftsbelegges her. Taxfree-butikkene i Norge og i utlandet er etablert nettopp fordi passasjerene ikke skal forbruke disse varene innenlands. Selve hovedbegrunnelsen for taxfree-instituttet er således at varene er ment for eksport.

Det er nordisk enighet om at det er selve utførselen som er motivet for skattefriheten, og at salget av taxfree-varer derfor bør begrenses til salg ved avreise. De andre nordiske land, bortsett fra Island, praktiserer den samme ordningen, som kun tillater salg forbundet med avreise. Etter gjeldende regelverk kan det derfor ikke tillates salg av tollfrie varer ved ankomst til Norge.

En åpning for salg av taxfree-varer ved ankomst vil innebære at det ikke lenger er snakk om varer som er ment for eksport. Dette innebærer en utvidelse av taxfree-ordningen, som for øvrig er under nedbygging i andre land.

Jeg har merket meg flygernes bekymring. Jeg vil understreke at luftfartsmyndighetene og flyselskapene har et ansvar for sikkerheten. Likevel kan saken illustrere at ordningen med taxfree-salg kan ha en rekke uheldige sider.

Hans J Røsjorde (Frp): Jeg noterte meg at finansministeren mente at deler av virksomheten hadde sine betenkelige sider, og at han også er opptatt av sikkerheten.

Slik jeg forstod statsråden, har han ikke gitt uttrykk for noe ønske om å treffe tiltak for å endre dagens regelverk. Det finner jeg relativt svakt. De aller fleste er vel klar over at når man kjøper taxfree-varer - det er jo som regel en rekke poser med en del innhold, flasker og saker og ting - er det for å ta det med seg hjem, fordi man altså får det billigere. Og det er jo det som stort sett utgjør mesteparten av vekten av det som er av håndbagasje, det vil man oppdage hvis man kikker litt etter når man er ute og flyr. Derfor synes jeg det er rart at ikke statsråden ønsker å gjøre noe med det.

Hva sier nå luftfartsmyndighetene til dette? Hva er deres prinsipielle holdning her? Det vil jeg gjerne vite.

Statsråd Jens Stoltenberg: Problemstillingen er at hele begrunnelsen for taxfree-ordningen - taxfree-instituttet - er at alkoholholdige varer ikke skal dobbeltbeskattes. Derfor skal de altså være skattefrie ved utførsel. Da skal de ikke skattlegges i Norge, eller i det landet varene bringes ut fra, men de skal komme inn under det skatteregimet som gjelder i de landene hvor de bringes inn. Og der er det ulike regimer og ulike tollfrie kvoter. Hvis man åpner for at dette også kan gjelde ved innførsel, endres hele prinsippet og hele grunnlaget for taxfree-instituttet, som opprinnelig ble etablert med den begrunnelse at det skulle gjelde ved utførsel. Dessuten ville det være i strid med det som nå er tendensen i stadig flere land, spesielt i EU, der det legges opp til en nedbygging av hele taxfree-instituttet.

Når det gjelder luftfartsmyndighetene, har ikke jeg innhentet noen spesiell uttalelse fra dem, men dette er et spørsmål som handler om mer enn lufttransport.

Hans J Røsjorde (Frp): Jeg har en viss sans for prinsipper, men det er også slik at når man har prinsipper som virker ganske umulige i praksis, bør man kunne greie å finne unntak. Jeg tror det ville være ganske enkelt å foreta unntak som gjorde dette praktisk mulig, men det har altså ikke statsråden vilje til. Vil statsråden spørre luftfartsmyndighetene om deres syn på dette? Det vil jeg gjerne ha en bekreftelse på.

Da vil jeg gjerne slå fast: Vi er altså ikke medlem av EU. Det betyr etter min mening at vi står atskillig friere enn hva statsråden nå synes å ha lagt opp til. Ser statsråden noen problemer med at man gjennom norsk lovgivning sørger for å få inn de nødvendige unntaksbestemmelser når det gjelder tolltariffer, eventuelt en justering av § 24, med unntak for f.eks. spritkvoter, slik at man får et hjemmelsgrunnlag for det? Island har det, som statsråden jo ganske klart sa.

Statsråd Jens Stoltenberg: Når det gjelder luftfartsmyndighetene, vil jeg i hvert fall spørre samferdselsministeren om hun kan innhente deres syn i denne saken. Det er klart at det er et moment i den totale vurderingen, men det jeg forsøker å si, er at spørsmålet om taxfree-instituttet handler ikke bare om luftfart, det er også en god del andre aspekter og sider her.

Så er det åpenbart riktig at Norge ikke er medlem av EU, og at vi slik sett også står friere når det gjelder hvorvidt vi ønsker å følge det som nå skjer i EU, nemlig en nedbygging av taxfree-instituttet. Det som var mitt poeng, var at hvis Norge valgte å gå i helt motsatt retning og bygge ut ordningen med taxfree-salg og innføre et helt nytt prinsipp og en helt ny begrunnelse for det, ville det altså være stikk i strid med det de fleste av våre naboland nå gjør, nemlig å legge seg på en politikk for å bygge ned ordningen og ha mindre omfattende systemer for taxfree-salg. Det mener jeg også er et viktig moment i denne diskusjonen.