Paul Chaffey (SV): Jeg vil be utenriksministeren besvare følgende spørsmål:

Norge avstod fra å stemme for en resolusjon i 1. komite i FNs hovedforsamling som uttrykte støtte til Haag-domstolens avgjørelse angående atomvåpen, og som krevde forhandlinger om en traktat om avskaffelse av atomvåpen.

Hvorfor stemte ikke Norge for denne resolusjonen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg tror spørreren og jeg kan være enige om at denne saken ikke får den oppmerksomhet som den fortjener. - -

Regjeringen deler fullt ut den såkalte Malaysia-resolusjonens målsetting om avskaffelse av atomvåpen. Vi stemte da også for den del av resolusjonen som gir uttrykk for dette, og var for øvrig medforslagsstiller til andre resolusjonsforslag om å sette fart i arbeidet med kjernefysisk nedrustning med sikte på fullstendig avskaffelse av atomvåpen.

Når vi avstod på Malaysia-resolusjonen som helhet, skyldtes det vår uenighet i den foreslåtte framgangsmåten for å nå målsettingen. Etter vårt syn er det kjernevåpenmaktene som har hovedansvaret for å kvitte seg med atomvåpnene. Vi fant ikke forslaget om umiddelbart å igangsette multilaterale forhandlinger om en traktat for avskaffelse av atomvåpen egnet til å styrke kjernevåpenmaktenes ansvar for å videreføre arbeidet med fullstendig nedrustning under streng og effektiv internasjonal kontroll.

I sin rådgivende uttalelse konstaterte Den internasjonale domstol at det ikke foreligger folkerettslige kilder som avklarer det grunnleggende spørsmål om atomvåpnenes rettmessighet i selvforsvarssituasjoner. Samtidig oppstilles visse alminnelige folkerettslige skranker som under enhver omstendighet må respekteres av alle stater, herunder forbud mot aggresjon, humanitære rettsregler og inngåtte nedrustningsavtaler. En samlet domstol legger til slutt vekt på forpliktelsen til å fullføre forhandlinger om kjernefysisk nedrustning og henviser dermed saken til politiske fora. Dette er fullt ut i samsvar med Regjeringens syn.

Paul Chaffey (SV): Det underlige ved den argumentasjonen som ble brukt nå, er etter mitt syn at den er teknisk og formell og peker i retning av at utenriksministeren har hatt noen problemer med resolusjonsteksten. Likevel har man ikke valgt å stemme mot denne resolusjonen, men stemme avholdende, altså ikke ha noen mening i det hele tatt.

Blant de land som fant at de kunne stemme for resolusjonen, var vårt naboland Sverige. Jeg går ut fra at det var fordi Sverige for det første er for avskaffelse av atomvåpen og for det andre fant at teksten var dekkende for det de mener er riktig.

Mitt tilleggsspørsmål er: Hva er det som er så forskjellig i Norges og Sveriges syn på avskaffelse av atomvåpen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det blir helt galt å si, som representanten Chaffey gjør, at Norge ikke hadde noen oppfatning om dette og valgte å avstå. Vi stemte ja og nei under de ulike paragrafer fordi det ble anledning til det. Gjennom denne punktvise avstemning gav Norge klart uttrykk for sitt syn på de ulike punkter i denne resolusjonen. Jeg registrerer med glede at mennesker som står Paul Chaffey politisk nær, har uttrykt stor tilfredshet med at Regjeringen fikk fram sitt syn på avskaffelse av kjernevåpnene som en overordnet og sentral oppgave.

Sverige valgte ut fra en totalvurdering, men med bakgrunn i mye av de samme holdninger til de enkelte punkter, å stemme ja til resolusjonen som helhet. Andre vestlige land i NATO har et avvikende mønster. Noen av dem stemte også som oss ja når det gjaldt det sentrale punkt, nemlig § 3, om jeg ikke husker feil, men valgte avståelse eller nei-stemme når det gjaldt resolusjonen som helhet.

Paul Chaffey (SV): Det er jo hyggelig at utenriksministeren har oppfattet at han har fått ros fra noen i denne saken. Det syns jeg er flott. Grunnen til det er vel sannsynligvis at dette er et skritt i riktig retning i forhold til Norges stemmegivning i tilsvarende avstemninger tidligere, hvor Norge har stemt mot denne type resolusjoner.

Men det som står igjen som et faktum, er at Norge endte opp med å stemme avholdende, altså å ikke gi uttrykk for en mening for eller mot i den avgjørende avstemningen. Mitt spørsmål blir da: Var det først og fremst fordi man var redd for kritikk fra høyresiden her i Norge, og at man egentlig ønsket å stemme sammen med Sverige og egentlig er enig i Sveriges holdning til avskaffelse av atomvåpen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Svaret på det er nei. Tyngden i det svaret illustreres ved at det jo er representanter for den såkalte høyresiden som har kritisert Regjeringens stemmegivning slik den faktisk ble foretatt. Det vi synes var bekymringsfullt ved de grepene som resolusjonen tok til orde for, var at man førte disse forhandlingene, som er et kjempeansvar for atommaktene, inn i et ukjent multilateralt spor hvor vi tror i verste fall at stormaktene kan skaffe seg påskudd til ikke å gjøre noe, mens de nå er inne på konstruktive spor i en lang rekke multilaterale forhandlingsprosesser hvor kjernevåpenmaktene selv selvsagt har et behov for å bli presset av andre. Men det er rike muligheter for å tenke seg scenarier hvor kjernemaktene finner påskudd for ikke å ville drive denne prosessen fram. Det å føre den over i et bredt FN-forum av alle problemstillinger vil meget lett kunne gi et sånt resultat.