Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille et spørsmål til til justisministeren. Det lyder som følger:

Justisdepartementet avviste på forespørsel i forrige uke å offentliggjøre årsmeldinga for første driftsår i Schengen-samarbeidet. Avslaget føyer seg inn i ei rekke lignende avgjørelser vedrørende dokumenter om Schengen-samarbeidet.

Mener justisministeren det er heldig å utøve et så sterkt hemmelighold at offentligheten for eksempel ikke bør få kjennskap til hva Schengen-samarbeidet gjennomførte i 1995?

Statsråd Anne Holt: Dette spørsmålet skal jeg svare svært kort på. Den omtalte årsrapporten er ikke en del av Schengen-regelverket. Departementet har imidlertid bare fått årsrapporten til orientering. En nærmere undersøkelse etter at dette spørsmålet kom inn, viser at dokumentet er offentlig, så det kan representanten Riis-Johansen få av meg.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg takker for svaret. Av den forrige justisministeren ble jeg tilbudt et skinninnbundet eksemplar av Schengen-avtalen. Det kom aldri, men det var allikevel et hyggelig tilbud.

Jeg takker for at jeg skal få årsmeldinga. Det er en forbedring i forhold til det svaret jeg fikk i forrige uke - det er bra.

Men det er ikke tvil om at åpenhet har vært et fremmedord i hele Schengen-prosessen. Stortinget har kontinuerlig måttet slåss for å få tilgang til de opplysningene som burde være selvsagte, og det gjelder i og for seg også i dette tilfellet. Vi har måttet be om å få en redegjørelse i forkant av spørsmålet om observatørstatus, vi har bedt om at regelverket måtte bli offentliggjort, noe som bare skjedde i liten grad, og vi har fortsatt ikke fått tak i de siste sidene av regelverket knyttet til Schengen.

Sjøl om nå statsråden sier at årsmeldinga er offentlig, er det grunn til å stille spørsmål om hva det er som gjør at opposisjonen i Stortinget må bruke så mye energi for å få ut relevant informasjon fra Regjeringa om Schengen. Hva er det som er så spesielt med dette samarbeidet? Hva er det som gjør at det faktisk er total mangel på åpenhet hele veien, og at en må føre en kamp for nær sagt enhver liten sak, enten det handler om en årsmelding eller større ting?

Statsråd Anne Holt: Rent bortsett fra at vi her står overfor en ikke ferdigforhandlet avtale, som da er unndratt offentligheten, kjenner jeg meg rett og slett ikke igjen i den virkelighetsbeskrivelsen som gis. Jeg velger derfor ikke å kommentere den nærmere.

Men siden representanten Riis-Johansen ikke har fått oppfylt løftet om å få en skinninnbundet Schengen-avtale, skal han i hvert fall nå få en god kopi av Schengens årsrapport - og den skal han få med en gang.

Terje Riis-Johansen (Sp): Takk for at åpenhet praktiseres.

Når statsråden ikke kjenner seg igjen i den virkelighetsbeskrivelsen som jeg gav her, må jeg bare si at situasjonen faktisk er at vi måtte be om å få utlevert regelverket tilknyttet Schengen-avtalen og Schengen-samarbeidet, og fortsatt mangler vi altså 600 sider. Det ble sendt et brev fra en samlet opposisjon til forhenværende justisminister, Grete Faremo, og det ble sendt svar tilbake om at dette i og for seg var greit nok, det skulle være offentlig - men noe mer har ikke skjedd. Foreløpig venter vi altså på at Stortinget skal få tilgang til de siste sidene av Schengen-regelverket.

Hvis justisministeren ikke kjenner seg igjen i forhold til denne virkelighetsbeskrivelsen, er det nok grunn til å se litt nærmere på hva som faktisk har skjedd i forholdet mellom regjering og storting tilknyttet denne saken de siste månedene. Det har vært en kontinuerlig kamp for Stortinget for å få tilgang til relevant informasjon. Jeg håper at det som nå skjer her, er et tegn på at den kampen er over, og at vi nå kan få det vi trenger av informasjon. Men det har ikke vært situasjonen fram til i dag.