Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille justisministeren følgende spørsmål:

Ifølge nyhetsmeldinger kom Regjeringen 17. oktober 1996 til enighet med Schengen-landa om innholdet i en assosieringsavtale, som den ønsker å underskrive 19. desember. Av Stortingets langtidsplan for høsten går det ikke fram at statsråden har bedt om å få redegjøre for saken. Avtalen vil være en de mest vidtrekkende internasjonale avtalene i Norges historie.

Vil justisministeren underskrive avtalen uten å orientere Stortinget i forkant?

Statsråd Anne Holt: Svaret er nei, det vil justisministeren ikke. Stortinget er informert.

Samarbeidsavtalen mellom Schengen-landene og Norge og Island som etter planen skal undertegnes 19. desember, er fullt og helt bygd på de institusjonelle rammer som ble vedtatt på ministermøtet i Haag 18. april. Min forgjenger, justisminister Grete Faremo, gav i den sammenheng en meget bred orientering til Stortinget 24. april. Der gjorde hun detaljert rede for innholdet i samarbeidsavtalen. Fra april til nå er det forhandlet om den endelige avtaleteksten, og ordlyden i den endelige avtalen er fullt og helt i samsvar med den informasjon som tidligere er gitt til Stortinget. Jeg har derfor ikke tatt sikte på en egen og ny orientering i forbindelse med underskrivingen.

Men samarbeidsavtalen vil selvfølgelig bli forelagt Stortinget til ratifikasjon i samsvar med de vanlige konstitusjonelle prosedyrene. Tilsvarende vil skje i de andre nordiske land og for øvrig også i alle andre Schengen-land.

Terje Riis-Johansen (Sp): Svaret er i og for seg overraskende, sjøl om det faller inn i et mønster i forhold til Schengen-problematikken.

For det første tar jeg som en selvfølge - jeg regner ikke med at det er noe å bruke tid på en gang - at vi skal diskutere ratifiseringen av avtalen hvis det kommer så langt. Det skulle bare mangle!

Men det er litt oppsiktsvekkende å høre statsråden si at det ikke er behov for noen redegjørelse for Stortinget i forkant av underskrivingen av avtalen siden det faktisk ble redegjort i vår. Det som ble sagt av statsråd Faremo den gang, var at det skulle foregå forhandlinger også utover høsten. Hvis det da ikke har skjedd noe etter at Faremo redegjorde i Stortinget i vår, betyr det at det faktisk ikke har foregått noe mellom Norge og Schengen annet enn at Norge har tilpasset seg det som er Schengen-landas posisjon. Jeg ønsker at statsråden skal bekrefte det.

Jeg vil samtidig be om en vurdering i forhold til det som faktisk har skjedd i Danmark, hvor det har vært en redegjørelse fra Regjeringa i Folketinget om akkurat dette spørsmålet.

Statsråd Anne Holt: Årsaken til at det ikke er behov for en ny orientering, er at vi faktisk har nådd fram med våre forhandlinger. Jeg kan bare gjenta det jeg sa i sted: Ordlyden i den endelige avtalen er fullt og helt i samsvar med den informasjon som tidligere er gitt til Stortinget. Da blir det fornuftig å ta den endelige debatten om Schengen i forbindelse med ratifikasjonen.

Terje Riis-Johansen (Sp): Det kan vel diskuteres hva det betyr å nå fram med alle sine krav i en sak som denne. Når en ser hva som ser ut til å bli resultatet, kan en ha forståelse for at det går an å bruke slik ord i forhold til de forholdsvis beskjedne målene som ble satt.

Jeg merket meg at statsråden ikke kommenterte det siste spørsmålet jeg tok opp i forhold til Danmark. Meg bekjent har altså Danmark valgt en noe annen framgangsmåte i forhold til parlamentet enn det som er gjort i Norge. Jeg vil be statsråden utdype det.

Statsråd Anne Holt: Jeg kjenner ikke til - må jeg innrømme - hva som har skjedd i Danmark på dette punkt. Men også her vil jeg selvfølgelig kunne svare representanten dersom han ønsker et utfyllende svar på det.