Stortinget - Møte onsdag den 27. november 1996
Spørsmål 29
Terje Sandkjær (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til landbruksministeren:
St.meld.nr.9 (1988-1989) beskriver behovet for veterinærtjenester på distrikts- og fylkesnivå. Stikk i strid med disse retningslinjene foregår det en nedlegging av veterinærtjenester i flere distrikter, blant annet i Setesdal.
Vil statsråden ta initiativ overfor Statens dyrehelsetilsyn med sikte på å opprettholde en desentralisert veterinærtjeneste?
Statsråd Dag Terje Andersen: St.meld.nr.9 (1988-1989) la grunnlaget for en budsjettmessig styrking av veterinærtjenesten på distrikts- og fylkesnivå. Gjennom statsbudsjettet i 1991-92 ble det opprettet ca 25 nye veterinærdistrikter i kystområdene og to nye fylkesveterinærembeter.
For å sette fylkes- og distriktsveterinærene i stand til å løse nye oppgaver innen beredskap og overvåking, dyrevern og kvalitetssystemer er det tilført betydelige ressurser. Budsjettene har således økt fra ca 60 mill. kr i 1991 til ca 130 mill. kr i 1996. Ressursøkningen har gått til lokal og regional virksomhet og har styrket veterinærtjenestene i distriktene.
For å utføre de utvidete oppgavene har det vært nødvendig å ta hensyn til endringer i dyretall, tilgangen på private veterinære tjenester og forbedrede kommunikasjoner. I Rogaland-Agder-regionen har det f.eks. vært nødvendig å kanalisere mer penger til arbeidet med å bekjempe skrapesjuke.
Sammenslåing av Setesdal og Evje veterinærdistrikter har gjort det mulig å opprette et nytt distrikt i Tysvær, der storfe- og sauetallet er vesentlig høyere enn i det nye Setesdal veterinærdistrikt. Det nye Setesdal veterinærdistrikt har tilnærmet det samme dyretall og omfang av oppgaver som flere andre veterinærdistrikter i samme region. Setesdal veterinærdistrikt har i tillegg til distriktsveterinæren to praktiserende veterinærer som dekker behovet for den kliniske praksisen.
Det er således ikke riktig at veterinærtjenesten i Setesdal er nedlagt. Veterinærtjenesten er organisert på en ny og bedre måte ut fra nye behov. Det nye distriktet har det samme tilskudd til vaktordningen som de to gamle distriktene tidligere hadde til sammen. Som det framgår, har endringene som er gjennomført, samlet sett styrket veterinærtjenestene i distriktene. Det initiativ som etterspørres, er således allerede tatt. Regjeringen vil også i framtida satse på en desentralisert offentlig veterinærtjeneste.
Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker for svaret, som var relativt omfattende og hadde mange interessante elementer, synes jeg. Videre er det slik at ingen har påstått at veterinærtjenesten i Setesdal er nedlagt. Men det er et faktum at det ved nyordningen ble opprettet to kombinerte distriktsveterinærstillinger, en i øvre og en i nedre Setesdal, med ti mil imellom. Dette er nå sammenslått til ett distrikt, og dette river bort grunnlaget for en veterinærstilling i øvre Setesdal. Jeg kunne peke på fire-fem andre steder hvor noe tilsvarende har skjedd. Føringene for distriktsveterinærtjenesten er veldig klare i St.meld.nr.9 og i Stortingets innstilling til denne og reflekterer, som statsråden sa, bl.a. dyretetthet og kommunikasjoner osv. Det er vanskelig å se ut fra statistikk at noe har forandret seg som gir grunnlag for justering, slik det foretas nå, av grensene for disse distriktsveterinærtjenestene. Det ville være realt hvis statsråden nå kunne forklare på hvilket grunnlag man gjør dette, i disse nyopprettede grensene, hvorfor man nå går til en sanering av en del av disse områdene.
Statsråd Dag Terje Andersen: Når jeg kommenterte påstanden om nedlegging av veterinærtjenester, refererer det seg til formuleringen i spørsmålet slik det var stilt til meg. Utgangspunktet for oss er å prøve å møte de nye behov som stadig oppstår i forhold til veterinærtjenesten. Vi har stadig nye kontrolloppgaver, delvis som resultat av internasjonale avtaler, delvis som et resultat av Godt Norsk-prosjektet og arbeid med kvalitetssystemer i landbruket, og ikke minst - og som jeg altså nevnte, eksemplet Tysvær - har vi helt konkret en utfordrende situasjon i forhold til en kjent sjukdom på småfe, scrapie. Det er et av utgangspunktene for at vi har funnet det riktig å omprioritere ressursene innenfor de ressursrammene vi har, som altså er kraftig økt, slik at også et distrikt som tidligere ikke hadde denne type tjenester, har fått et klart forbedret tilbud.
Terje Sandkjær (Sp): Det med nedlegging bør vi fort bli enige om - det er ikke hovedsaken. Det jeg sier, er at ett av to veterinærdistrikter i Setesdal er nedlagt, ikke at man har blitt uten veterinærtjenester i Setesdal. Det er poenget.
La meg benytte den siste muligheten nå til å kommentere det som angår scrapie, som jo er en meget alvorlig sak. Jeg ser det slik at det på grunn av konsekvensene er en selvfølgelig nasjonal sak, et nasjonalt ansvar, å gå inn med et program og bekjempe dette med ressurser som står i forhold til alvoret i situasjonen. Hvis det er slik at statsråden er uenig i dette, vil jeg gjerne høre det. Når man begrunner omprioriteringene på den måten som man gjør, blir jeg i tvil. Spørsmålet mitt er om statsråden er enig i at det er et nasjonalt ansvar å sette inn ressurser for å bekjempe scrapie-problemet. Og hvis han er enig i det - hvordan kan han så forsvare å trekke inn ressurser fra distriktskontorene for å bekjempe denne pesten?
Statsråd Dag Terje Andersen: Jeg er enig i at det er en nasjonal oppgave å bekjempe en så alvorlig dyresjukdom som scrapie er - først og fremst for næringen selv, men også for hele næringsmiddelindustrien og vårt forhold til land og handelsregimer rundt oss og de reglene vi har i forhold til dem.
Når jeg også nevnte det som eksempel på behovet for å opprette et nytt distrikt i Tysvær, som er den andre siden av den samme saken som det her blir spurt om, er det selvfølgelig ikke bare med utgangspunkt i denne sjukdommen. Det er også slik at dyretallet totalt når det gjelder storfe, når det gjelder vinterfôret sau, når det gjelder avlssvin osv., er stort i det distriktet, som altså tidligere ikke var eget veterinærdistrikt.
Jeg mener altså at det ikke er riktig at det trekkes inn ressurser fra de ytre delene av veterinærtjenesten, når vi ser på den økningen som jeg tidligere har referert til. Fra 1991 til 1996 har vi fått en betydelig styrket veterinærtjeneste totalt sett.