Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

En stor del av elevene som går VK II i skolen, blir utplassert i bedrifter i lengre perioder av skoleåret. Det følger ingen forpliktelser for bedriftene, og dette kan derfor gå til fortrengsel for ordinært lærlinginntak. Det er grunn til å tro at retningslinjene som departementet trekker opp i et eget rundskriv, ikke er tilstrekkelige.

Vil statsråden ta initiativ for å skjerpe inn retningslinjene, og hvordan følger departementet opp at det ikke foregår misbruk av ordningen?

Statsråd Reidar Sandal: Hovudmodellen for fagopplæringa med to år i skule og to år som lærling i bedrift står fast. Fylkeskommunane og partane i arbeidslivet har arbeidd aktivt for å skaffe lærlingplassar, utan å komme heilt i mål. Eg vil likevel peike på at det i 1996 er teikna til saman ca 16.500 lærekontraktar mot 10.000 i 1995 - altså ein formidabel auke. Men for at all ungdom med rett til vidaregåande opplæring skal få avslutta fagopplæringa si slik retten fastset, må sluttopplæringa fram mot yrkeskompetanse tilretteleggjast som VK II i skule om det ikkje er mogleg for fylkeskommunen å skaffe nok lærlingplassar i bedrift. Dei siste tala tyder på at ca 3.000 elevar får slik alternativ opplæring, og at ni fag utgjer 2/3 av desse elevplassane.

Fylkeskommunen har ansvar for å gje eit så godt tilbod som mogleg for desse elevane. For å få til dette kan skulen samarbeide med bedrifter om delar av opplæringa, mellom anna ved utplassering. Men skulen har heile tida det faglege ansvaret og ansvaret for å følgje opp elevane. Den kan ikkje overlate dette til bedriftene.

Eg er einig med representanten Djupedal i at desse tilboda ikkje må komme til fortrengsel for ordinære lærlingplassar i bedrift, og departementet har derfor understreka dette i brev av 4. oktober d.å. til partane i arbeidslivet, fylkeskommunane og Statens utdanningskontor. Det blir her gjeve retningslinjer for utplassering i bedrift i dei alternative VK II-klassane.

Departementet har følgt utviklinga nøye og har henta inn opplysningar frå fylkeskommunane m.a. om omfanget av bruk av utplassering i VK II i yrkesfaga. Bruken av utplassering i bedrift synest ikkje å vere så omfattande som ein kan få inntrykk av frå pressa, men noko meir omfattande enn ein hadde trudd på førehand. Når det gjeld utplassering i bedrift i over 50 % av opplæringstida, omfattar det først og fremst omsorgsarbeidarfaget og barne- og ungdomsarbeidarfaget. Men også her varierer situasjonen frå fylke til fylke, og det går føre seg eit løpande arbeid i fylka for å finne fram til ordningar i samsvar med retningslinjene.

Departementet vil på denne bakgrunnen i nytt skriv til fylkeskommunane presisere føresetnadene for ordninga med alternativ opplæring i VK II for å unngå misbruk av ordninga.

Øystein Djupedal (SV): Jeg er glad for at statsråden er enig i at dette er et alvorlig problem og vil presisere hvilke forutsetninger som skal legges til grunn, i et nytt rundskriv. Det som er utfordringen, er hvilke forutsetninger det skal stå i det rundskrivet. Det vi i dag vet, er at utplassering foregår i langt større omfang enn det statsråden gir inntrykk av, også i andre fag enn det statsråden her skisserer. Jeg har dokumentasjon på at det gjelder langt flere enn de offentlige omsorgsyrkene han refererte til. Men la det ligge.

Min utfordring til statsråden er: Vil det f.eks. være mulig å presisere i rundskriv at det bare er bedrifter som i utgangspunktet har lærlinger innenfor det samme fagområdet, som kan motta utplasserte elever - for å sikre at det foregår en kvalitetsmessig god utplassering? Det er riktig, som også statsråden er inne på i sitt svar, at dette foregår til fortrengsel for ordinært lærlinginntak, for det er som sagt gratis arbeidskraft for bedriftene. Så den største utfordringen til statsråden er: Vil han ta det inn i det nye rundskrivet?

Statsråd Reidar Sandal: Eg konstaterer at representanten Djupedal er tilfreds med den bodskapen som eg målbar, departementet si handtering av denne saka til no og den vidare oppfølginga av dette spørsmålet, som eg har vore oppteken av, og som vil bli følgt nøye opp frå departementet si side òg i tida framover.

Når det gjeld utplassering i bedrift, viste representanten Djupedal til at det omfattar fleire enn dei to faga som eg eksplisitt nemnde. Eg vil derfor presisere at eg i svaret mitt understreka at utplassering i bedrift i over 50 % av opplæringstida først og fremst omfattar to fag. I den utsegna ligg at det òg kan ha aktualitet for fleire.

Elles finn eg det lite formålstenleg å diskutere detaljutforming av eit skriv frå denne talarstolen.

Øystein Djupedal (SV): La meg starte med å understreke at storting og regjering sammen med partene i arbeidslivet har et felles ansvar for at lærlingordningen skal bli god. Det er det som er utgangspunktet for mitt spørsmål, nettopp å hindre at utplassering går til fortrengsel for lærlingopptak, så der er vi nok enige, statsråden og jeg. Men hvis retningslinjene er like tøyelige som dem vi har i dag, så vet vi at det vil skje til fortrengsel. Derfor er det ikke detaljer når jeg tar opp hvilke presiseringer som må stå i et sånt rundskriv, når vi også vet at det fire til fem dager i uken året igjennom utplasseres elever i ordinær bedrift. Vi vet også at den faglige oppfølgingen fra læreren er mangelfull, fordi det ikke er mulig å følge opp en kandidat som er utplassert i bedrift, like tett som på en skole.

Da kommer jeg også inn på hvilken kvalitet den opplæringen skal ha. Jeg er ikke blant dem som flisespikker på det - jeg er enig i statsrådens utsagn fra tidligere runder om at vi skal avvente og prøve å gjøre det best mulig. Men det er altså ikke detaljer vi her snakker om - vi snakker om klare, entydige presiseringer av hva som skal være tillatt og ikke tillatt, og ikke minst viktig: Hvordan skal det være mulig for fylkeskommunen og yrkesskolene å følge det opp, slik at det faglige ansvaret er plassert der det skal være?

Statsråd Reidar Sandal: Eg erkjenner fullt ut det ansvaret som Regjeringa har for å medverke til at lærlingordninga blir best mogleg, og eg konstaterer med glede at i det arbeidet har ein sterk støtte frå representanten Djupedal.

Når det gjeld den nærare detaljutforminga av skrivet, har eg reservert meg mot å drøfte det frå denne talarstolen. Men dei hovudsignala som er gjevne frå mi side i dag, finn ein òg i eit skriv av 4. oktober i år som departementet har sendt ut, og som eg viser til. Der er det veldig klart slått fast at ein føresetnad for utplassering er at den ikkje skjer til fortrengsel for primærløysinga, nemleg lærekontrakt i bedrift. Det er òg understreka at det er fylkeskommunen ved den aktuelle skulen som skal syte for at elevane får heiltids opplæring under kyndig rettleiing. Eg har sagt at eg ser behovet for å sende eit brev der vi klargjer og presiserer endå meir, men desse føresetnadene ligg fast, og det konstaterer eg at Djupedal og eg er einige om.