Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 27. november 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla fylgjande spørsmål til finansministeren:

Meiner statsråden at EFTAs overvakingsorgan ESA skal avgjera det norske avgiftssystemet for drikkevareemballasje?

Statsråd Jens Stoltenberg: Skatte- og avgiftsområdet faller utenfor EØS-samarbeidet. Dette innebærer i utgangspunktet at Norge kan innføre og videreføre de avgifter vi selv ønsker. EØS-avtalen setter imidlertid visse rammer for utformingen av avgiftene av hensyn til likebehandling av innenlandske og importerte varer.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har til oppgave å overvåke at partenes alminnelige avtaleforpliktelser blir etterlevet. Dersom et land ikke retter seg etter overvåkingsorganets syn, vil det kunne bringe saken inn for EFTA-domstolen. De avgjørelser som EFTA-domstolen treffer, er bindende. I spørsmålet om vi bør følge ESAs syn, vil det også måtte vurderes om det kan bli en sak for EFTA-domstolen.

ESA har i brev av 13. november 1996 avgitt sin grunngitte uttalelse om den norske grunnavgiften på engangsemballasje. I uttalelsen opprettholder ESA sitt syn, at denne avgiften er i strid med EØS-avtalens artikkel 14. Norge er gitt to måneders frist for å iverksette tiltak for å endre dette.

Som omtalt i St.prp.nr.1 (1996-1997) om skatte- og avgiftsvedtak vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en endelig vurdering av om grunnavgiften skal videreføres eller avvikles når ESAs grunngitte uttalelse foreligger. Regjeringen tar derfor sikte på å komme tilbake til Stortinget med denne saken i salderingsproposisjonen, som legges fram førstkommende fredag.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det ligg eit grundig førearbeid i botnen for Stortinget sitt vedtak om grunnavgift for eingongsemballasje. I NOU 1990:28 - Avfallsminimering og gjenvinning - heiter det i utvalet sitt forslag til retningsgivande prinsipp under overskrifta « Gjenvinning »:

Gjenvinning skal tilstrebes på høyest mulige gjenvinningsnivå. Gjenbruk prioriteres, deretter prioriteres materialgjenvinning som igjen prioriteres foran energiutnyttelse.

Det er nettopp prioritering av gjenbruk Stortinget har lagt vekt på ved innføring av grunnavgift på eingongsdrikkevareemballasje.

ESA har så langt eg kjenner til, ikkje lagt vekt på miljøomsyn. Seier statsråden at han tar ESA si grunngjeving allereie no til fylgje?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det statsråden sier, er at statsråden og Regjeringen skal si hva vi mener på fredag, for da legger vi fram salderingsproposisjonen, og da kommer vår vurdering, vår drøfting og våre argumenter rundt ESAs vurdering av grunnavgiften på engangsemballasje i Norge.

Men rent generelt kan jeg si at det som har vært noe av problemstillingen, er jo hvorvidt det er mulig å dokumentere at gjenbruk er klart mer miljøvennlig enn gjenvinning. Det har åpenbart ikke vært helt enkelt, bl.a. fordi det i fagmiljøene er ulike vurderinger og ulike rapporter om hvorvidt det er mer miljøvennlig å transportere tomme glassflasker rundt i landet og vaske dem, enn det er å trykke sammen noen aluminiumsbokser og smelte dem om. Det er et vanskelig faglig spørsmål der det fins ulike faglige vurderinger.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg reknar med at statsråden er kjend med at det låg føre rapportar som bakgrunn for Stortinget sitt vedtak som nettopp understreka miljøgrunngjevinga for å vaska panteflaskar og bruka dei om att i staden for å resirkulera aluminium og glass, dvs. smelta dei under stort energiforbruk.

Når Regjeringa enno ikkje har teke standpunkt, vil eg gje statsråden nokre råd med på vegen. Eg vil visa til erfaringar frå andre land, t.d. Danmark, der miljø- og energiminister Svend Auken seier så seint som i mai 1996:

Det er igennem årtier lykkedes at opbygge et genbrugsflaskesystem i Danmark, som uden at overdrive kan betegnes som verdens bedste i miljømæssig henseende. Inden vi skrider til at ændre et sådant, yderst velfungerende system skal vi være overbeviste om, at et eventuelt alternativ er miljømæssigt bedre eller i hvert fald lige så godt. En sådan dokumentation findes ikke i dag.

Noreg tar då på seg eit stort ansvar dersom vi allereie no gjev etter for ESA sin påstand utan at miljøomsyn er nærmare dokumentert.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg kan forsikre at Regjeringen vil legge avgjørende vekt på miljøhensyn, og uansett utfall av spørsmålet om grunnavgift har vi jo en avgift på emballasje som er slik utformet at jo mer som gjenvinnes, jo lavere er avgiften. Så det er en sterk premiering ved å ha gjenvinning og/eller gjenbruk. Det vil uansett bestå i det norske avgiftssystemet, og det er det overhodet ikke snakk om å svekke.

Det som det er et spørsmål knyttet til, og der det også er tunge miljøfaglige argumenter for at gjenvinning er miljøvennlig og en god måte å redusere energiforbruket på - bl.a. fordi det reduserer transportbehovet - er altså diskusjonen om forholdet mellom gjenvinning og gjenbruk. Og der fastholder jeg at det er ikke åpenbart at det ene er mer miljøvennlig enn det andre.

: