Hallvard Bakke (A): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

En skattyter i Bergen er av overlikningsnemnda gitt medhold i at han ikke skal betale skatt for privat bruk av firmabil. Likevel får han ikke tilbakebetalt den skatten han i en årrekke urettmessig er ilagt.

Vil departementet sørge for at denne urimeligheten blir rettet opp?

Statsråd Jens Stoltenberg: Finansdepartementet har over telefon vært i kontakt med Bergen likningskontor og fått opplyst at en skattyter i Bergen har fått medhold i overlikningsnemnda i en skattesak for inntektsåret 1992 om privat bruk av firmabil. Ifølge likningskontoret har skattyteren allerede fått tilsendt en ny skatteavregning for inntektsåret 1992. Ifølge Bergen kemnerkontor skal tilgodebeløpet være sendt skattyteren. Bergen likningskontor vil også vurdere den samme skattyterens likninger for tidligere inntektsår om beskatning for firmabil. Ifølge kontoret tyder mye på at likningen for denne personen kan bli endret også for flere inntektsår.

Hallvard Bakke (A): Dette spørsmålet ble innlevert for besvarelse den 23. oktober, altså for fem uker siden. Den spørretimen ble som vi kjenner til, avlyst, og siden har det ikke vært spørretime.

Det er bra at man nå har rettet opp likningen for det ene året og, så vidt jeg forstår, vil rette opp likningen også for de andre årene. Det som ikke er bra, er at det må en artikkel i Bergens Tidende og et spørsmål i spørretimen til for at dette skal bli gjort. Før spørretimespørsmålet ble innlevert, sa ligningssjefen i Bergen at vedkommende jo bare kunne gå til rettssak hvis han mente at noe her var galt. Det må ikke være slik at skattytere må gå til rettssak når skattemyndighetene har gjort en feil. Det må være slik at når skattemyndighetene har gjort en feil, skal det rettes opp uten noe problem, og uten at det blir stilt noe spørsmål. Ja, selv når det kan være tvil, bør det etter min mening kunne gå i skattyterens favør. Jeg vil spørre finansministeren om han er enig i det prinsippet at gjør skattemyndighetene feil, så skal den uten mer kluss rettes opp av de samme myndigheter?

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på spørsmålet fra representanten Bakke er ja. Er det begått feil, skal den rettes opp uten mer kluss. Problemet oppstår i tilfeller der det er uenighet om hvorvidt det er begått feil, men det er en helt annen sak. Så i den grad det er enighet om at det er begått feil, bør den selvfølgelig rettes opp. Feilen er rettet opp for inntektsåret 1992, og ifølge ligningskontoret er det mye som tyder på at de erkjenner at det er begått feil også i tidligere år, og at de vil rette dem opp.

Imidlertid er jeg enig med representanten Bakke i at denne type saker burde vært løst lokalt, uten at det forutsatte oppslag i media og spørsmål i spørretimen for at de skulle kunne bli løst.

Hallvard Bakke (A): Det var en utmerket holdning fra finansministerens side. Nå er ikke dette et enestående tilfelle. Det er bl.a. et eksempel på at en skattyter ikke har fått forsørgerfradrag som han hadde ført opp i selvangivelsen, men som ligningsmyndighetene feilaktig ikke hadde tatt hensyn til, fordi han ikke oppdaget det innen tre uker, som er klagefristen.

Etter ligningsloven § 9 kan ligningen rettes opp når det er gjort feil, men det står ikke at den skal rettes opp , og det gir etter min mening ligningsmyndighetene litt for mange kort på hånden hvis de er mer opptatt av å forsvare det de har gjort tidligere, enn av at det skal ytes rettferdighet overfor skattyterne.

Jeg går ut fra at når dette skjer rundt omkring på ligningskontorene i noen grad, må det være fordi de tror at de da opptrer i samsvar med overordnede retningslinjer. Og derfor tror jeg det er behov for at finansministeren skriftlig instruerer skattemyndighetene om hvordan han ser på dette - slik han har redegjort for det her - slik at vi ikke får slike tilfeller i fremtiden. I motsatt fall tror jeg det vil være nødvendig med endringer i selve ligningsloven, slik at det kan komme inn der.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg er ikke beredt nå til å si hvordan Regjeringen best skal formidle sitt syn på hvordan disse spørsmålene bør håndteres. Men når jeg har den holdningen at når det er blitt begått feil og det er enighet om at det er begått feil, at de bør rettes opp, skal jeg i hvert fall gå en runde internt i Finansdepartementet for å se hvordan vi best kan forsikre oss om det også blir praksis.

Det er også viktig å skille mellom de sakene hvor det er enighet om at det er begått feil, og de sakene - som det også finnes en god del av - hvor det kan være ulike vurderinger av hvorvidt det er begått feil. Men det er en helt annen type spørsmål.