Terje Sandkjær (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Sikkerheten for barn i overfylte skolebusser er urovekkende. Ved planlegging av skolebarntransport er det ikke uvanlig at fylkene tar utgangspunkt i at også ståplasskapasiteten blir utnytta fullt ut for å spare penger. En del foreldre velger å kjøre barna til skolen av sikkerhetshensyn. Problemet vil forsterkes ytterligere ved skolestart for seksåringer.

Vil statsråden nå ta initiativ til forbedring av sikkerheten i skolebussene?

Statsråd Sissel Rønbeck: Transport av skolebarn er som kjent et fylkeskommunalt ansvar. Det er fylkene som står nærmest til å vurdere de lokale trafikkmessige forholdene og å prioritere satsingen på dette i forhold til andre fylkeskommunale oppgaver. Staten fastsetter gjennom lov- og forskriftsverket kun et minimumsnivå for standard på skoleskyss.

Departementet har ikke materiale nå som viser i hvor stor grad ståplasskapasiteten i skolebusser blir benyttet. Vi har heller ikke materiale som tilsier at sikkerheten i busser som utfører skoleskyss, er blitt dårligere.

Før det eventuelt pålegges strengere minimumskrav, bør det være klart at sikkerheten til skolebarn i buss ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Departementet har som nevnt ikke nå noe grunnlag som tilsier at minimumskravene i lov- og forskriftsverket bør revideres. Departementet vil imidlertid igangsette en nærmere utredning av sikkerhet og ståplasser i buss for skolebarn, slik at saken kan bli vurdert på et tilstrekkelig oppdatert grunnlag.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg gjør som forrige interpellant og takker for svaret, selv om dette svaret var skuffende. Det er ingen tvil om hvor ansvaret hører hjemme - både det fylkeskommunale og det statlige.

Jeg konstaterer at hvis barna står i bussen og det er ledige seter, ber sjåføren dem sette seg fordi det er farlig å stå. Når setene er opptatt, er det plutselig OK å stå. I privatbilen er småbarna oppdradd fra de er bittesmå og har fått nøye instruks om å sitte i sikkerhetsseler og med betydelig sikring i denne bilen. Så skal de på skolevei i buss, og da gjelder liksom ingen regler lenger.

Ser statsråden at det blir dannet et pedagogisk problem her, som også kan få følger for barnas videre holdning til trafikksikkerhet, i denne type inkonsekvens.

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg har, tror jeg, oppfattet alvoret i spørsmålet som ble stilt. Det er bakgrunnen for at jeg syntes det var viktig å få ordentlig oversikt over hvordan virkeligheten ser ut i Norge på dette området, om det faktisk er slik at det er mange skolebarn som blir fraktet i buss og er nødt til å stå.

Hvis det er slik - og det må vi finne ordentlig ut av - så er det grunn til å foreta seg noe.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker igjen for svaret, og det er klart det er alltid nyttig å hente inn opplysninger. Vi får da håpe at denne gruppen arbeider rimelig fort.

Jeg konstaterer at Nationen i dag bringer budskap om at EU nå skal innføre generelt sikkerhetsseler i buss, formodentlig fra 1. oktober 1997.

Spørsmålet henger da i luften: Når man skal ha sikkerhetsseler i setene fordi det er farlig å kjøre også buss - hva da med de passasjerene som til og med kan være 6-åringer og står fritt i midtgangen? Jeg vet ikke hvor mange nøyaktige utredninger det er nødvendig å legge på bordet for å se at det bør være en konsekvens i dette her.

Jeg minner videre om at det i interpellasjonsdebatt 27. februar ble oversendt et spørsmål til Regjeringen, som lyder slik:

Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag som kan bidra til økt sikkerhet for passasjerer i buss.

Kan vi få nærmere rede på når vi kan forvente at noe vil skje på dette feltet, som har utløst et voldsomt engasjement utover land og strand, fordi det har klare sikkerhetsmessige aspekter?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg kan dessverre ikke være mere presis enn å si så snart som mulig. Jeg noterer meg med interesse det som ble sagt om EU også i denne sammenhengen, og jeg er generelt av den oppfatning at vi kan ha mye å lære av hva som foregår der - så dette synes jeg var et interessant tilfang av kunnskap å ta med seg i det videre arbeidet med denne saken, som jeg faktisk ser på som meget viktig.