Ola D Gløtvold (Sp): « Det som nå har kommet fram om alvorlige bivirkninger på grunn av tidligere poliovaksine, bekrefter at vi ikke har god nok oversikt over eventuelle bivirkninger av medisinske preparater vi benytter i vårt helsevesen. Kikhostevaksine og amalgam er andre preparater det kan stilles store spørsmålstegn ved.

Hva vil helseministeren gjøre for å bedre dette forholdet? »

Statsråd Gudmund Hernes: Spørsmålet fra representanten Ola D Gløtvold gir meg en god anledning til å understreke at vaksinasjon er et av de forebyggende helsetiltak som har bidratt mest til å bekjempe sykelighet og for tidlig død blant verdens befolkning. Den gunstige helsesituasjonen som kjennetegner vår del av verden, skyldes et samspill av bedrede sosiale og økonomiske forhold, hensiktsmessig ernæring, hygieniske tiltak og ikke minst vaksinasjon.

Så sent som i første halvdel av 1950-tallet ble det hvert år registrert i Norge i gjennomsnitt henimot 1.000 tilfeller av poliomyelitt med død eller lammelser til følge. Poliovaksine ble tatt i bruk i Norge i 1956-1957 nettopp for å bekjempe poliomyelitt. I løpet av få år så vi en drastisk reduksjon av sykdommen. Det siste tilfellet av poliomyelitt oppstått i Norge ble registrert i 1969. Senere er det blitt registrert noen få importerte tilfeller til landet uten at disse har forårsaket spredning av sykdommen.

Det er ikke til å unngå at vaksiner i likhet med legemidler kan ha uønskede bivirkninger. Vaksinasjonsprogrammet er derfor lagt opp med sikte på at antallet og omfanget av uønskede virkninger skal bli lavest mulig. Med innføringen av meldesystemet for infeksjonssykdommer i januar 1975 ble alle leger pålagt å melde om observerte vaksinasjonskomplikasjoner til Statens institutt for folkehelse. I tillegg håndterer i dag Statens legemiddelkontroll registrering og overvåking av bivirkninger av alle legemidler. Vi har derfor en god oversikt over vaksinasjonskomplikasjoner og bivirkninger av vaksiner og andre legemidler i Norge.

Etter påvisning av at det uforvarende var brukt vaksine som inneholdt et apevirus - SV40 - ble det i USA i en årrekke gjennomført oppfølging og undersøkelser av grupper av vaksinerte. Det er ikke påvist at bruk av poliovaksine forurenset med slikt apevirus har ført til sykdommer. De påvisninger som er gjort av apevirus SV40 i visse sjeldne kreftformer hos mennesker, krever nærmere undersøkelser for å klarlegge betydningen av dette virus som en mulig årsak eller medvirkende årsak til utvikling av kreft. Ut fra kunnskaper vi har i dag, er det ikke grunnlag for å si at de personer som tidligere fikk forurenset poliovaksine, er mer utsatt enn andre for å få kreft.

Etter 1963 er det her i landet ikke brukt vaksine forurenset med apevirus SV40. I dag er fremstillingen av vaksine mye bedre enn for 30-40 år siden.

Når det gjelder kikhostevaksine, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå årsakssammenheng mellom den såkalte trippelvaksine og kronisk nevrologisk skade. Derimot finnes det indikasjoner på sammenheng mellom denne vaksinen og andre reaksjoner. Det blir nå vurdert å ta i bruk en bedre kikhostevaksine som ikke har slike heftelser. Kikhoste er imidlertid en farlig sykdom for små barn. Det er derfor viktig å beskytte barna med den vaksinen vi har i dag.

Når det gjelder amalgam, har Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer fra januar 1993 hatt som formål å avdekke omfanget av bivirkninger forbundet med tannfyllingsmaterialer. I tillegg til bivirkningsregistreringen har Bivirkningsgruppen hatt i oppdrag å foreta utredninger og foreslå behandling for dem som mener at de har plager som følge av virkninger fra tannbehandlingsmaterialer.

Jeg vil derfor hevde at oversikten over bivirkninger her i landet er god, og at det er gjort og gjøres tiltak for å redusere bivirkninger til et minimum.

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, og er enig med statsråden i at en del av de vaksinasjonsprogrammer vi har, er positive for folkehelsa. Men da er det veldig viktig at vaksinasjonsprogram og vaksinasjonsmedikament er slik at folk har tillit til at dette er riktig og ufarlig, og kan være trygge for alvorlige bivirkninger. Og jeg føler at også i statsrådens svar lå det for mye: det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå årsakssammenheng. Det som er viktig her, er at vi får fastslått hva slags bivirkninger et preparat har, i hvert fall før en bruker det i for lang tid. At det uforvarende er brukt vaksine som inneholdt et virus som kan være kreftframkallende, gir ingen god følelse i forhold til vaksinasjonsprogram.

I Sverige har man sluttet å bruke den kikhostevaksinen som vi bruker her i Norge. Og jeg vil spørre statsråden: Når vil Norge ikke bare vurdere, men gjøre noe konkret i forhold til å endre det kikhostevaksineprogrammet som vi har i dag?

Når det gjelder amalgam, synes jeg det ville være interessant om Bivirkningsgruppens undersøkelser og avdekking av omfang av bivirkninger kunne være mer fyllestgjørende enn det jeg føler de er i dag, og at vi f.eks. i forhold til stoffet kvikksølv, som det er så strenge regler for, også fikk strengere regler for tannfyllingsmateriale.

Statsråd Gudmund Hernes: Når det gjelder innføring av vaksinasjoner, kan man begå feil av to typer.

For det første kan man vente med å gi en vaksine som kan gi beskyttelse. Og det betyr at de som da ellers ville ha fått denne vaksinen, kan rammes av alvorlig sykdom.

Den andre feilen som kan begås, er at man gir en vaksine som etter hvert kan vise seg å gi bestemte bivirkninger. Ofte er det først etter langvarig bruk av en vaksine at slike bivirkninger oppdages, men hvor den samlede gevinst likevel er større ved at liv er reddet og sykdom forebygget.

Det tar ofte tid før man oppdager det som kan være mulige bivirkninger, og det er også grunnen til det råd som Statens institutt for folkehelse har gitt når det gjelder å innføre en ny vaksine for kikhoste. Det er få alvorlige komplikasjoner av den vaksinen vi bruker i Norge i dag, og tilrådningen her er at vi venter med å innføre en ny vaksine til 1998 eller senere, fordi vi da vil få observert fra erfaringene fra andre land det som der eventuelt kan være av bivirkninger som vi i dag ikke har oversikt over.

Ola D Gløtvold (Sp): Først en kommentar til det med kikhostevaksinen. Hvor god kontakt har Norge med Sverige når det gjelder deres erfaringer med kikhostevaksine og deres endringer i vaksinasjonsprogram?

Så tilbake til bivirkninger, at det tar tid å påvise dem. Det er en del stoffer i de materialene som her er nevnt, som helt klart har en del bivirkninger. Og jeg synes fortsatt det er viktig at Bivirkningsgruppen kommer fram med alle fakta, f.eks. når det gjelder kvikksølv, som er et farlig stoff å bruke i alle andre sammenhenger enn som tannfyllingsmasse. Jeg vil også spørre: Vil offentlig helsevesen gå inn og prioritere oppgaven sterkere når det gjelder å finne alternative materialer f.eks. til tannfylling, og også andre vaksinasjonsprogram, men spesielt finne tannfyllingsmaterialer som ikke gir bivirkninger og inneholder farlige stoffer som dem vi har i dag, jeg tenker på kompositt og plast, for eksempel?

Odd Eriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Gudmund Hernes: For det første er det nær og god kontakt mellom helsemyndighetene og helseinstitusjonene i de nordiske land, også god faglig kontakt mellom det personale som er satt til å utvikle f.eks. vaksiner, det gjelder i og for seg også andre legemidler.

For det andre: Når det gjelder spørsmålet om amalgam, har vi her en egen undersøkelse underveis, og vi vil få en tilrådning fra Statens helsetilsyn når den er gjennomført.

La meg også nevne at tannlegepasienter allerede i dag får tilbud om å få skiftet ut de tannfyllingsmaterialene som er brukt, dersom de ønsker det. I all beskjedenhet kan jeg nevne at min egen tannlege gjør meg oppmerksom på det hver gang jeg er på besøk hos ham.

Når det gjelder spørsmålet om faren ved bruk av legemidler og bivirkninger, har vi en egen bivirkningsnemnd som fører en kontinuerlig overvåking av dette. Men jeg kan legge til at dette også er et av de områder som jeg har tenkt å prioritere høyere i tiden fremover, også for å få en mer balansert forskning på dette feltet.