Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Departementet har opphevet Produkt- og Elektrisitetstilsynets (PE) avslag på søknad fra en svensk elektroinstallatør om autorisasjon i Norge. Avslaget er opphevet selv om departementet gir PE medhold i at søkeren ikke oppfyller kravene i den norske kvalifikasjonsforskriften.

Hvorfor må EØS-avtalen være overordnet norsk lovverk også når det gjelder livsviktige krav til sikkerhet slik de bl.a. stilles til alle norske bedrifter og deres tilsatte av Produkt- og Elektrisitetstilsynet?

Statsråd Gunnar Berge: Det er helt riktig at reglene i EØS-avtalen i mange tilfeller vil gå foran de nasjonale reglene innenfor bestemte områder. I den saken som representanten Lund har brukt som eksempel i sitt spørsmål, var det imidlertid ikke spørsmål om å tilsidesette viktige sikkerhetsmessige regler i norsk lovverk.

Saken dreide seg om en svensk elektroinstallatør og hvorvidt han med hjemmel i EØS-avtalen kunne få anledning til å virke i Norge til tross for at han ikke hadde teoretiske kunnskaper med eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole eller toårig fagskole, slik den norske forskriften krever.

Det var imidlertid uomtvistet at han tilfredsstilte de andre teoretiske og praktiske kravene i den norske kvalifikasjonsforskriften for å utføre elektrofagarbeid, dvs. montere elektriske anlegg, men ikke lede en installasjonsbedrift. Personen det dreide seg om, hadde elektrikerfagbrev fra Sverige og hadde praktisert som elektroinstallatør, altså som leder av en elektrobedrift i Sverige, i over 15 år.

I henhold til reglene i EØS-avtalen om gjensidig anerkjennelse av yrkesutøvelse og retten til fritt å etablere seg innenfor EU/EØS-området, har man blitt enig om at EØS-statene skal godta som bevis på tilstrekkelige kvalifikasjoner at vedkommende person kan fremlegge bevis på faktisk utøvelse av tilsvarende yrke i seks sammenhengende år som selvstendig eller som leder av tilsvarende foretak. Det kan også stilles krav om at vedkommende har utøvd et tilsvarende yrke i tre sammenhengende år som selvstendig, når vedkommende kan bevise utøvelse av lønnet virksomhet i minst fem sammenhengende år i vedkommende yrke.

Disse reglene har vært en del av EØS-avtalen siden den trådte i kraft i 1994. EØS-reglene ble forut for avtalens ikrafttredelse vurdert opp mot de norske kravene og ikke funnet å føre til dårligere sikkerhet i Norge verken for installatøren sjøl eller for eventuelle brukere av elektriske anlegg. Produkt- og Elektrisitetstilsynet har tidligere også innvilget søknader fra utenlandske installatører uten at man har registrert at dette har ført til svekkelse av de strenge norske sikkerhetskravene.

For øvrig vil jeg bemerke at de norske forskriftene om elektriske bygningsinstallasjoner bygger på internasjonale normer, slik at dette regelverket ikke burde være ukjent for f.eks. svenske elektroinstallatører.

Når det gjelder foreliggende sak, vil jeg også presisere at Produkt- og Elektrisitetstilsynet har de samme tilsynsmuligheter overfor den svenske installatøren som overfor de norske installatørene, dvs. at autorisasjonen kan trekkes tilbake dersom tilsynet oppdager uregelmessigheter eller den faglige utføringen av eventuelle elektriske anlegg ikke holder forskriftsmessig standard.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, som var meget overraskende når det gjelder statsrådens utsagn om at det var « uomtvistet » at den svenske montøren tilfredsstilte de norske sikkerhetskravene. Tilsynet har funnet det motsatte. De sier at det ikke er forsvarlig å fravike disse kravene i dette tilfellet - og de har sagt det to ganger. Sakens dokumenter viser at den svenske montøren har for kort skolegang, og at den er rettet mot et system med detaljerte arbeidsoppskrifter. I Norge må montøren gjøre flere faglige valg på egen hånd, sier tilsynet. EØS-avtalen sier at praksis kan erstatte teoretisk opplæring - og det skal vi bøye oss for. Departementet sier at fagmyndighetenes krav er en diskriminering av svensken, og at det ikke kan tåles. I departementets utredning om dette er ikke sikkerheten vektlagt i det hele tatt.

Jeg vil da få stille følgende spørsmål: Betyr denne avgjørelsen fritt fram for bedrifter fra EU-land - at de kan komme til Norge så lenge de har godkjenning i sitt eget land og har arbeidere med lang nok praksis? Og: Omfatter dette også engelske installatører, som ikke har noen slike kvalifikasjonskrav i sitt land?

Statsråd Gunnar Berge: Nei, dette innebærer selvfølgelig ikke « fritt fram », verken for svenske eller britiske installasjonsbedrifter. I det konkrete tilfellet som representanten Morten Lund tok opp, var det altså vedkommende installatør sjøl som utførte dette arbeidet. Hvis vedkommende hadde ledet en bedrift og hatt ansatte med seg til å utføre oppdrag i Norge, måtte også den enkelte ansatte oppfylle de sikkerhetskrav som stilles i henhold til norske forskrifter. Det blir altså en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det er ikke snakk om « fritt fram », og det er selvfølgelig ikke snakk om å gi tillatelse som vil innebære en svekkelse av sikkerheten og de strenge krav som vi praktiserer her i landet.

Morten Lund (Sp): Jeg takker på nytt for svaret.

Jeg er redd dette er en prinsippsak som får følger. Jeg synes det er meget uryddig og utrygt hvis det skal gjelde andre krav for norske enn for utenlandske bedrifter. Jeg mener at dette er rett og slett diskriminering av nordmenn. Våre forskrifter er lagd for å sikre god nok trygghet, ikke for å hindre utenlandske installatører i å komme hit. De kan komme hit og ta sin tilleggsutdanning og bli godkjent på det viset.

Så vidt jeg vet, sier grunnreglene innenfor EU at en fellesskapsregel ikke skal gå lenger enn det som må til for å oppfylle fellesskapets mål, og det kan umulig være et problem for EU at vi har regler som skal redusere brannulykkene i Norge. Jeg kan ikke skjønne at det skal være en trussel mot EU.

Følgende spørsmål vil jeg da stille: Er det aktuelt for Norge å prøve denne saken for ESA og EFTA-domstolen, slik at den ikke blir premissgivende for andre fagområder i framtida?

Statsråd Gunnar Berge: Til det siste spørsmålet kan jeg svare et bestemt nei. Regjeringen har ingen planer om å bringe denne saken inn for ESA eller for domstolen. Dessuten er ikke denne saken å betrakte som en prinsippsak i den forstand at den har presedensvirkninger. Hvis det er andre saker hvor det er tvil om de faktiske kvalifikasjoner er oppfylt i henhold til norsk forskrift, blir det foretatt en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det er heller ikke slik at vi kan forvente en invasjon av utenlandske selskaper av denne karakter i Norge. Men hvis det mot formodning skulle skje, vil det ikke skje på en slik måte at det går på bekostning av de høye sikkerhetskrav som vi setter på dette feltet.