Ola T Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Ifølge beregninger Statistisk sentralbyrå og andre har foretatt, står vi foran en periode med knapphet på ung arbeidskraft. Det antydes at Norge må øke innvandringen betydelig i årene framover for å opprettholde nåværende befolkningsstruktur.

Hvordan vurderer statsråden disse opplysningene, sett i lys av dagens arbeidsmarkedssituasjon, bestemmelsen om innvandringsstopp med videre?

Statsråd Gunnar Berge: Statistisk sentralbyrå kan med ganske stor sikkerhet si at ungdomskullene som melder seg på arbeidsmarkedet de neste 10 til 15 årene, vil være om lag 15.000 mindre hvert år enn tilfellet var på 1980-tallet.

Det som i størst grad skaper usikkerhet med hensyn til ungdomskullenes størrelse, er omfanget av innvandring og alderssammensetningen blant dem som kommer til Norge. Dersom nettoinnvandringen de kommende årene blir større enn den har vært de siste årene, og aldersstrukturen ikke endrer seg vesentlig, blir antakelig også ungdomskullene større. Blir innvandringen mindre, blir ungdomskullene enda mindre enn de nå ser ut til å bli.

Om dagens befolkningssammensetning faktisk vil føre til knapphet på arbeidskraft i årene som kommer, avgjøres i stor grad av utviklingen på arbeidsmarkedet, den teknologiske utviklingen, yrkesdeltakelsen og pensjonsalderen.

Arbeidsmarkedet har vært i klar bedring de siste årene. Nedgangen i ledigheten har vært desidert størst for unge under 25 år. Til tross for dette er ledigheten blant unge fortsatt høyere enn blant andre aldersgrupper. Andelen unge i arbeidsstyrken har også vært fallende i mange år. Dette har bl.a. sammenheng med at andelen under utdanning har økt kraftig.

Med dagens ledighetsnivå blant unge og den høye andelen unge i utdanningen ser jeg ikke noen akutt fare for knapphet på ung arbeidskraft i Norge.

Slik jeg ser det, kan man ikke sette opp noe politisk mål for hvordan aldersstrukturen i arbeidsstokken skal være. Å fylle de ledige jobbene med kompetent arbeidskraft vil kunne skje på flere måter enn ved at de unge trer inn i arbeidsmarkedet. Det kan først og fremst skje ved å kvalifisere dagens arbeidsstyrke, men fri bevegelighet for arbeidskraft i EØS-området og innvandring kan også bidra til å fylle ledige stillinger.

I dag kan det gis arbeidstillatelse til arbeidstakere med fagutdanning på høyere nivå eller som har spesielle kvalifikasjoner fra land utenfor EØS-området. Det er videre et vilkår at kompetansen er absolutt nødvendig for virksomheten, og at stillingen ikke kan besettes med innenlandsk arbeidskraft.

Jeg ser det imidlertid som lite realistisk at et eventuelt arbeidskraftbehov i framtida skal dekkes gjennom den form for arbeidsinnvandring som vi hadde her i landet fram til 1975.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden startet med å si at han var usikker på hvorvidt innvandringen ville øke eller minke i framtiden, og at mye vil avhenge av den, og også av om arbeidsledigheten vil fortsette. Nå vet vi at Regjeringen fører en svært streng innvandringspolitikk og en streng asylpolitikk som gjør at veldig få kommer inn. Disse tallene fra Statistisk sentralbyrå må vel også statsråden innrømme er urovekkende, i hvert fall tyder det på at bedriftsledere er uroet. Innspill i forskjellige aviser forteller om at det satses på integrering av innvandrere i større grad i bedriftene. Mener ikke statsråden at tiden nå er inne til å vurdere et annet syn på innvandring? Er det ikke aktuelt f.eks. også å diskutere om det er nødvendig å ha innvandringsstopp på den måten vi har hatt?

Jeg ber statsråden om å utdype disse spørsmålene litt mer.

Statsråd Gunnar Berge: Diskusjonen i det siste har jo i veldig stor grad vært knyttet til norsk flyktningpolitikk, om den er for streng eller ikke. Jeg kan ikke se at det er noen klar sammenheng mellom våre behov for arbeidskraft og hvilken flyktningpolitikk vi skal føre.

Når det gjelder asylsøkere som kommer til Norge, har de krav på skikkelig behandling i henhold til de lover og regler som gjelder, og de internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet. Det er helt uavhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet i vårt eget land. For øvrig vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding om disse spørsmål på nyåret, som gir god anledning til å drøfte den saken nærmere.

Når det gjelder den såkalte innvandringsstoppen, som knytter seg til arbeidsinnvandring fra 1975, sa jeg i mitt svar at jeg ikke ser noe grunnlag for å oppheve den - den praktiseres nå relativt strengt. Og jeg har registrert at det har vært bred enighet i Stortinget om politikken på akkurat det området.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg er klar over at vi vil få dette tilbake til Stortinget i integreringsmeldingen, og jeg ser fram til den debatten vi skal få om disse spørsmålene. Jeg er også enig i at det må tolkes slik at det er full enighet om at vi fortsatt skal ha en innvandringsstopp i Norge - slik at også det er sagt. Det jeg imidlertid synes er betenkelig, er statsrådens optimisme når det gjelder å få dekket arbeidskraftbehovet i framtiden gjennom de kullene vi ser konturene av på bakgrunn av de lave fødselstallene.

Mitt spørsmål til slutt er: Ser ikke statsråden her en mulighet for at vi nå kan få til en holdningsendring til innvandrere nettopp fordi vi ser at vi trenger dem for å kunne opprettholde en befolkningsstruktur, og at vi også trenger dem for - så å si - å kunne sikre våre framtidige trygdeutbetalinger? Ser ikke statsråden at dette er verdifulle enkeltmennesker som vi trenger i dette landet?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg kan bekrefte at jeg er veldig opptatt av at vi skal få integrert flyktninger som kommer til Norge, i det ordinære arbeidsmarkedet. Men jeg er overbevist om at representanten Ola T Lånke er enig i at norsk flyktningpolitikk ikke kan legges opp ut fra situasjonen på arbeidsmarkedet til enhver tid. Den må ha et helt annet utgangspunkt, det er jeg helt overbevist om at vi er enige om.

For øvrig vil den stortingsmeldingen som er bebudet, ikke være utelukkende en integreringsmelding. Integrering blir for så vidt en viktig del av meldingen, men dette blir en bred melding om norsk innvandrerpolitikk, hvor selvfølgelig også slike spørsmål som er knyttet til arbeidsinnvandring, kan tas opp og bli diskutert.

Ellers vil jeg minne om at vi har et felles arbeidsmarked i hele EØS-området som følge av EØS-avtalen, og vi har hatt og har fortsatt et felles arbeidsmarked i Norden, uten at dette har ført til så veldig store bevegelser over landegrensene.