Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede landbruksminister:

Oppdagelsen av skrapesyke har ført til dumping av 1.700 tonn sauekjøtt her i landet hittil i år. Ifølge en gammel EFTA-avtale må det importeres sauekjøtt fra Island. Her er det langt større problemer med skrapesyke fordi den er spredt over store deler av landet.

Mener statsråden myndighetenes krav om nedslakting for å utrydde skrapesyken kan forsvares i lys av den islandske importen?

Statsråd Gunhild Øyangen: Som et ledd i bekjempelsen av skrapesyke er det etablert en ordning med støtte til frivillig nedslakting av sauebesetninger. Dette er besetninger som er pålagt restriksjoner fordi de har vært i kontakt med besetninger der smitte har vært påvist. Tilbudet om frivillig nedslakting er gjennomført fordi de fleste nye tilfeller av skrapesyke som vi har hatt, har opptrådt i besetninger som vi vet har vært i kontakt med besetninger der det er påvist skrapesyke.

Kjøttet fra de besetningene som er med på den frivillige nedslaktingen, har blitt godkjent som folkemat fordi dyrene kommer fra flokker som ikke har hatt skrapesyke. Det er understreket fra vitenskapelig hold at slikt kjøtt ikke representerer noen risiko for skrapesykeliknende sykdommer hos mennesker.

Kjøttindustrien har av markedsmessige grunner vedtatt at de ikke vil framby dette kjøttet for salg. Konsekvensen av kjøttindustriens vedtak er at det aktuelle kjøttet ikke blir brukt til folkemat. Myndighetene har godkjent kjøttet som folkemat, og myndighetene har ikke krevd at dyrene skulle slaktes nå.

Med utgangspunkt i EFTA-avtalen har Island adgang til eksport av 600 tonn sauekjøtt til redusert toll. Inntil i år er det ikke innvilget slik import som følge av skrapesykesituasjonen i Island. I år er det gitt en slik importtillatelse ut fra at Island har et bekjempelsesprogram som er svært likt det norske. Importert islandsk sauekjøtt som oppfyller betingelsene for innførsel, er godkjent som folkemat og representerer ikke noen risiko for folkehelsen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Skrapesyke er opphav til kugalskap, og sykdommen har vært et stort problem i Island i mange år - faktisk i over hundre år.

Selv om myndighetene hevder at skrapesyken ikke er farlig for mennesker, har oppdagelsen av skrapesyke her i landet ført til avliving og til destruksjon av en betydelig mengde sauekjøtt. Landbruksdepartementet vil anslagsvis bruke 50 mill. kr for å forebygge og utrydde denne sauesykdommen. Alle tilfeller av skrapesyke her i landet bekjempes ved avliving og destruksjon av smittede besetninger. Det er forbud mot å krysse fylkesgrenser med levende sau. Det er begrensninger på livdyrhandel og avlssamarbeid når det gjelder sau, i fylkene Rogaland og Hordaland.

Det som kan virke urimelig i dette, er at vi importerer sauekjøtt fra Island, som har langt større problemer med skrapesyke enn vi selv. Til slakteriene i Island kommer det sau fra hele landet, altså sau fra områder med og uten skrapesyke til de samme slakteriene. Mener statsråden kravene til import av islandsk sauekjøtt er strenge nok?

Statsråd Gunhild Øyangen: Svaret er ja, etter alle opplysninger som jeg sitter inne med.

I Island ble skrapesyke påvist første gang i 1878. Sykdommen medførte store tap de neste hundre år. I 1978 ble det iverksatt et omfattende bekjempelsesprogram, som har vært vellykket. I 1996 har Island hatt langt færre utbrudd av skrapesyke enn Norge. Islendingene regner faktisk med å ha utryddet sykdommen innen år 2000.

Jeg vil også legge til at når norske myndigheter bruker såpass store beløp på tiltak mot kontaktbesetningene, er det for å utrydde sykdommen hos dyr. Her må vi skille mellom det ønsket vi har om å forebygge ytterligere utbredelse av sykdommen på grunn av dyrehelsen, og den risiko det representerer for folkehelsen - det er et meget viktig skille.