Inga Kvalbukt (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Innen kjerneområder for de store rovdyra blir det ikke tillatt etablering av nye sauebruk. Eksisterende bruk får heller ikke anledning til å utvide.

Er statsråden villig til å vurdere forskriftene på nytt?

Statsråd Gunhild Øyangen: I mitt svar til representanten Hernæs 28. februar 1996 om det samme spørsmål viste jeg bl.a. til at tapene av sau på grunn av rovdyr har økt både innenfor og utenfor kjerneområdene de siste år. Tapene er i dag totalt sett for høye til at de kan aksepteres. Dette ble gjentatt i mitt svar til representanten Berge 20. mars 1996.

Forebyggende tiltak har hittil gitt begrenset effekt. En arbeidsgruppe fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet som skulle finne fram til forebyggende tiltak og bedre ordninger for å redusere tapene, har nå lagt fram sin innstilling. De tilrådingene som arbeidsgruppen har kommet med, vil bli fulgt opp gjennom prioriteringer av tiltak i de enkelte fylker. Landbruksdepartementet mener at det ikke bør stimuleres til økt beitebruk i de kjerneområder hvor det i dag brukes betydelige offentlige midler til erstatninger, forebyggende tiltak og tilskott til omlegging til annen produksjon. Dette betyr at vi må ha tiltak som samlet reduserer skadeomfanget for å gi åpning for økt produksjon.

Som det ble nevnt i mitt svar til representanten Hernæs 28. februar 1996, bygger bestemmelsene i all hovedsak på eksisterende praksis og signaliserer således ikke noen ny politikk i saueholdet.

I St.prp.nr.72, Jordbruksoppgjøret 1996, er det trukket opp retningslinjer for rovviltforvaltning og skadeforebyggende tiltak. Viktige tiltak her er midlertidig og varig flytting av beiteområder for å redusere skadenivået. Ved varig endring av beitebruken i kjerneområder ved flytting eller beiting på særskilt tilrettelagte arealer vil det kunne innvilges investeringsstøtte for sauehold. Dette er det redegjort for i proposisjonen om jordbruksoppgjøret.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg ikke syns var godt nok. I store deler av landet vårt har vi enorme utmarksområder og beiteområder som kanskje i liten grad kan utnyttes av andre husdyr enn sau. Nå har altså myndighetene bestemt at rovdyrene skal ha førsteretten. Ingen er uenig i at vi skal ha levedyktige stammer av både bjørn, jerv og gaupe. Men problemet er bare at disse rovdyrstammene er blitt så til de grader levedyktige at de truer eksistensgrunnlaget for stadig flere sauebønder. Det har vi nettopp fått stadfestet veldig illustrerende fra eksemplet i Grue, der vi ser at det tar lang tid før en får lov til å skyte en bjørn, som tydeligvis er en slagbjørn.

Jeg har lyst til å spørre statsråden om det ikke er mulig heller å prøve å få balanse i rovdyrstammene og sette i gang lisensjakt, og likedan å gå inn med effektiv gjeting i de områdene der det ikke går an å ha annet enn sau, og der vi egentlig lar store verdifulle ressurser ligge unyttet ved å stenge for denne muligheten.

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg er litt overrasket over at representanten Kvalbukt ikke registrerte den klare åpning som lå i mitt svar for at hvis man nå finner nye beiteområder og gode løsninger, vil det være mulig også å gi investeringstilskudd. Det er en sak som ligger i Stortinget, og som har vært gjennom en grundig vurdering både i Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. Det er den som ligger bak de forslagene som nå er fremmet, og som tar hensyn både til at vi skal ivareta rovdyrstammene og at vi skal ha et fornuftig og godt sauehold i Distrikts-Norge.

Ellers vil jeg bare opplyse at jeg har vært i kontakt med miljøvernmyndighetene i dag, og har der fått opplyst at det vil bli gitt fellingstillatelse på den aktuelle bjørnen i Hedmark som var nevnt her.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og er glad for det siste hun sa. Likedan merket jeg meg det hun sa også i sitt første svar om tilrettelagte beiteområder.

Jeg har nå lyst til å vise til et oppslag i Helgeland Arbeiderblad fra 22. mai 1996 - det er en arbeiderpartiavis. Det er et svært oppslag om en familie, der det står: « Må vike for rovdyra ». En familie fra Hattfjelldal kjøpte gård i Ørjedalen i 1993. Staten gav konsesjon på det vilkår at de oppfylte bo- og driveplikten. I dag vil de oppfylle bo- og driveplikten og har søkt den samme staten om støtte for å bygge ut til sauebruk. De får nei, med den begrunnelse at området er kjerneområde for bjørn og jerv.

Dette er områder som vanskelig kan benyttes til annet enn sauer. Og dette er vel et av de første eksemplene på de dramatiske konsekvensene av kjerneområder for rovdyr på Helgeland. Dette må følges opp videre, og jeg spør: Er det forskriftene som må opp til ny gjennomgang, eller er det en feiltolkning som har gitt så umulige utslag for denne familien? Det er det kanskje grunn til å tro, slik som statsråden har tilrettelagt det.

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg ber om forståelse for at det ikke er mulig fra Stortingets talerstol å kommentere slike enkeltsaker som egentlig er primærspørsmålet uvedkommende. Men jeg viser til mitt første svar, der det framgår at vi faktisk legger til rette for en åpning for investeringer framover hvis spesielle forutsetninger er oppfylt.

Presidenten: Spørsmål 10 vil bli besvart senere.