Grethe G Fossum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

WHO anbefaler at psykisk helse må prioriteres på linje med annen nødhjelpsinnsats. Befolkningen i Bosnia er påvirket av krigen gjennom alvorlige traumatiske hendelser og langvarige belastninger ved å leve flere år i krigssonen. De er sterkt preget av redsel, tap og vanskelige sosiale forhold.

I hvilken grad brukes nødhjelpsmidlene til psykososiale prosjekter i Bosnia?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Regjeringen har under hele krigen i det tidligere Jugoslavia vært opptatt av å lindre menneskelig lidelse blant sivilbefolkningen. Vi har brukt om lag 1 milliard kr i nødhjelpsarbeidet til medisin, mat og husly for sårede, voldtatte og andre krigsofre, for frigitte krigsfanger og et stort antall flyktninger. Det har blitt lagt stor vekt på tiltak for kvinner og barn.

I 1993 støttet vi særegne tiltak for voldtatte kvinner, krigsskadde og hjemløse barn samt andre psykososiale tiltak med om lag 25 mill. kr. Året etter brukte vi omkring 15 mill. kr til psykososiale tiltak i flyktningleirene, til familiegjenforening og tiltak for hjemløse barn. I fjor gikk omtrent 17 mill. kr til bl.a. tiltak i flyktningleirer og særlige tiltak for krigsskadde kvinner og barn.

Regjeringen vil også i år støtte slike psykososiale tiltak med ca 15 mill. kr. Som følge av fredsavtalene har gjenoppbyggingen og arbeidet med å skape forsoning kunnet starte. Vi er opptatt av å støtte bestrebelsene på å lege krigens sår og muliggjøre fredelig samkvem på tvers av etniske skiller. Barn og unge er her en særlig viktig innsatsgruppe.

Grethe G Fossum (A): Jeg takker utenriksministeren for svaret. Spesielt vil jeg understreke viktigheten av å støtte opp om bestrebelsene med å muliggjøre fredelig samkvem på tvers av etniske skillelinjer. De fleste mennesker i Bosnia har opplevd overgrep, voldshandlinger og tap av familiemedlemmer, og deres følelse av hat mot dem som har utført handlingene, er dyp og intens. Ødeleggelser på hus, veier og skoler er lettere å reparere enn de skadene som oppstår i et menneskesinn. Det tar lang tid, det kreves gode kunnskaper og det er en lang prosess før hatet forsvinner. Jeg er opptatt av at bevilgningene til psykososiale hjelpetjenester har gått ned fra 25 mill. kr i 1993 til 15 mill. kr i 1996. Det kan vel ikke ses på slik at Utenriksdepartementet nedprioriterer dette arbeidet, eller kan utenriksministeren forsikre meg at man kanskje kan øke innsatsen dersom det finnes gode prosjekter?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg tror kanskje ikke en skal overvurdere betydningen av tall som svinger mellom 15 og 25 millioner. Det er selvsagt ikke slik at det eksisterer noe i retning av en plan for nedtrapping av denne virksomheten. Innenfor rammen av den milliard vi har brukt i det tidligere Jugoslavia i løpet av få år, kan selvsagt mye gjøres, og Norge ligger i absolutt fremste rekke i Europa og i verden i dag når det gjelder støtte til Bosnia. Gode prosjekter vil bli honorert og selvfølgelig komme ut sterkt, og det kan godt tenkes at summen av disse prosjektene igjen vil peke oppover. Men vi må ha som utgangspunkt at behovene i Bosnia er enorme, og det å øke på ett felt - som det alltid er mange gode grunner til - fører selvsagt til at en må trappe noe ned på andre felter. Da kan vi komme i den situasjon at det er andre representanter som tar opp det - og med full rett - fordi behovene nettopp er så store. Derfor er det en total avveining av innsatsen og de enkelte prosjekter til enhver tid som må legges til grunn.

Grethe G Fossum (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg har lyst til å understreke igjen at jeg er klar over at det å drive arbeid i Bosnia både er mangslungent og vanskelig, og særlig er det problematisk med psykososialt arbeid i et fremmed land med en annerledes kultur. Men det må allikevel ikke avholde oss fra å satse på at fredsprosessen foregår vel så mye inni mennesker som i deres omgivelser. Derfor er jeg litt nysgjerrig på hvilke prioriteringer utenriksministeren kunne tenke seg å gjøre i forhold til bruken av ikke 15 mill. kr, men i forhold til det beløpet som er nevnt her.

Hva vil satsingen på barn, unge og kvinner innebære? Hva er de gode prosjektene?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Selv med et lite forvarsel har jeg dessverre ikke vært i stand til å framskaffe en fullstendig liste over aktuelle prosjekter nå, men det er tiltakene rettet mot det representanten er særlig opptatt av, kvinner, barn og ungdom, som er de viktigste, herunder gjenforening av familier, og vi spør: Hva kan vi gjøre for å hjelpe foreldreløse barn, hva kan vi gjøre for å styrke barnehjemssektoren der barnehjemmene har en stor rolle å spille, og hva kan vi gjøre for å få til effektive ordninger for adopsjon der dette er helt nødvendig? På disse områdene skjer dette arbeidet i samarbeid med norske organisasjoner som er sterkt inne i denne virksomheten. Men jeg skal med glede bidra til at representanten får oversikt over de prosjekter som vi har sagt ja til, og mer informasjon om bruken av midlene for inneværende år.