Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 4

Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Benjamin Netanyahu er valgt til statsminister i Israel. Norges bidrag i fredsprosessen har vært nært knyttet til håpet om fortsatt arbeiderpartiregjering.

Vil regjeringsskiftet i Israel føre til noen omlegging av norsk Midtøstenpolitikk?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Vi legger stor vekt på uttalelsene fra den nyvalgte statsminister Netanyahu om at han er beredt til å videreføre fredsprosessen på grunnlag av de inngåtte avtaler. I Regjeringens gratulasjoner til Netanyahu bekreftet statsminister Gro Harlem Brundtland at Norge er rede til å fortsette sitt samarbeid med partene og medvirke til at den videre prosess går i retning av varig fred i regionen. Jeg tviler på om den framsynte politikken som Oslo-avtalen står for, vil la seg stoppe eller snu. Prosessen er kommet for langt til det. Det sier seg selv at vi vil få et klarere bilde av den nye israelske regjerings politikk når regjeringen er dannet og trådt i virksomhet.

I vår Midtøsten-politikk ligger det fast at vi i samsvar med prinsippene i Oslo-avtalen vil videreføre støtten til palestinsk selvstyre og den krevende sosiale og økonomiske utvikling av Vestbredden og Gaza. I lys av de israelske grensestengningene, som forhåpentligvis snart vil bli brakt til opphør, er dette arbeidet enda viktigere enn før.

Erik Solheim (SV): Jeg respekterer selvsagt at det er vanskelig å gi klare svar før vi ser om Netanyahu vil gjøre det han sa i valgkampen, eller om han vil komme inn på en mer fornuftig kurs. Problemet er selvsagt at det ikke er nok å respektere de inngåtte avtaler, for Oslo-prosessen har jo alltid bare gitt mening som en prosess. Hvis man skulle fryse resultatene der de er nå, tror jeg de fleste vil være enige om at det vil bety nye voldshandlinger, desperasjon på palestinsk side og en voldsspiral som bare kan gå én og negativ vei i Midtøsten. Oslo-prosessen gir bare mening dersom det er en prosess i retning av en palestinsk stat, og det er på det grunnlaget også palestinerne har inngått i den.

Det spørsmålet jeg vil stille til utenriksministeren, er: På hvilken måte vil Norge og det internasjonale samfunn - det er klart at USA har den viktigste rollen - nå stille større krav overfor Israel, gjennomføre tiltak som binder Israel opp til å fortsette denne fredsprosessen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det internasjonale samfunn og Norge vil stille de samme krav til Israel som før. Hvorvidt det er behov for å stille større krav enn før, er helt avhengig av hvordan den nye israelske regjering formulerer sin politikk, og det gjenstår å se. Foreløpig har det bare skjedd at en har bekreftet vilje til å stå ved inngåtte avtaler og fremme fredsprosessen videre. Vi er også kjent med at det allerede er tatt uformelle kontakter mellom de palestinske myndigheter og representanter for Likud som bekrefter at dette synes å ville skje. Men vi kommer selvsagt til å følge nøye med i denne utviklingen, og de norske synspunkter kommer selvsagt til å bli utformet i lys av det som blir den israelske regjerings praktiske standpunkter etter hvert som prosessen kommer inn i et mer konkret leie etter at den israelske regjering er sammensatt.

Erik Solheim (SV): Norges viktigste rolle i den senere tid, og det som mest sannsynlig vil være den viktigste rollen framover, er som leder av giverlandsgruppen, og også ved at Norge gir et relativt betydelig bidrag til den palestinske selvstyreadministrasjonen og til oppbyggingen av Palestina. Det jeg vil be utenriksministeren bekrefte, er at han vil motsette seg at vi nå går inn i en gisselsituasjon hvor det internasjonale samfunn blir gisler for Likuds restriktive politikk, og også at man aksepterer den israelske nedskjæringen på deres bidrag og at disse skal erstattes av internasjonale bidrag. Forutsetningen for hele fredsprosessen er at også Israel bidrar, og at man bruker det internasjonale samfunn som press for å sikre at den nye regjeringen fortsetter å forsterke fredsprosessen. Og spørsmålet blir: Vil Norge som leder for giverlandsgruppen forsikre seg om at vi ikke risikerer å bli gisler for israelske økonomiske og andre nedskjæringer.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg tror representanten er klar over at det ikke er god utøvende utenrikspolitikk å besvare altfor mange hypotetiske spørsmål. Vi tar det for gitt at den nyvalgte israelske regjering vil leve opp til sine forpliktelser, og i det ligger det selvsagt at Israel må spille en betydelig rolle når det gjelder utviklingen av det palestinske selvstyret, og når det gjelder den sosiale og økonomiske utviklingsprosess på Vestbredden og i Gaza. I den grad det skulle inntreffe begivenheter som viser at det motsatte er i ferd med å skje, vil selvsagt både det internasjonale samfunn, giverlandskomiteen med Norge som leder, og andre sikkert reagere adekvat og dekkende, for å si det på den måten. Men vi tar det altså som gitt at prosessen går videre, og at den nye regjeringen selvfølgelig har et minst like stort ansvar som den avgående regjering for prosessen i de palestinske områdene.

: