Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille følgjande spørsmål til nærings- og energiministeren:

Mange protesterte da det internasjonale Philip Morris-konsernet i april 1993 fikk konsesjon til å overta Freia. De ansattes og andres protester førte ikke fram. Nå skal sukkervaredivisjonen selges ut. Det kan bety arbeidsløshet for de ansatte.

Vil næringsministeren sette ned foten når konsesjonsvilkårene nå ser ut til å bli brutt slik de ansatte fryktet?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg viser til at jeg den 24. april i år i Stortinget svarte på et spørsmål fra Unn Aarrestad som i all hovedsak var helt likt det jeg nå ble stilt av representanten Folkvord. Svaret må derfor i all hovedsak også bli det samme.

Konsesjonen gitt til Kraft General Foods Holding Norway Inc. inneholder ikke et generelt forbud mot salg av virksomhet. Salg av sukkervaredivisjonen er derfor ikke umiddelbart i strid med konsesjonen. Det er nødvendig å se på de konkrete virkningene av den beslutningen som blir fattet, og vurdere dette opp mot konsesjonsvilkårene og forutsetningene for konsesjonen for å få klarlagt om det er nødvendig å iverksette tiltak.

Med utgangspunkt i Freias konsesjon har Nærings- og energidepartementet en løpende dialog med selskapet. Vi har nylig sendt et brev til eierne av Freia hvor de blir bedt om å svare på en rekke spørsmål, bl.a. angående sukkervaredivisjonen Malaco. Vi venter svar i løpet av få dager. På bakgrunn av den informasjon vi får, vil jeg vurdere saken i forhold til konsesjonen og forutsetningene for denne. Bakgrunnen for salget og hvilke virkninger et salg vil få for Freia og den overdratte sukkervaredivisjonen, herunder sysselsettingsmessige virkninger, vil være særlig relevant.

Som kjent må en eventuell ny eier av sukkervaredivisjonen melde ervervet til Nærings- og energidepartementet i henhold til lov om erverv av næringsvirksomhet. Det kan bli aktuelt å vurdere en kommende ervervssak og forholdet til Freia-konsesjonen i sammenheng for å konstatere om salget vil innebære et brudd på konsesjonen eller ikke.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret.

Freia var ei viktig symbolsak i 1993. Berre sjølve « konsesjonsmeddelelsen », som det heiter, av 22. april er på nær åtte tettskrivne sider - i tillegg til underlagsmaterialet - svært omfattande og detaljerte vilkår.

Så er det slik at Stortinget seinare har oppheva konsesjonslova, og vi har fått lov om erverv, som statsråden nemnde. Men i Freia-saka er det konsesjonsvilkåra frå 1993 som gjeld fullt ut, og som skal handhevast. Eg oppfattar det slik at vi står overfor mange punkt der det - bl.a. ut frå professor Fleischer sine vurderingar - er grunn til å tru at det er handla i strid med konsesjonen. Eg vil derfor spørje: Er det slik at departementet nå gjennomfører ei fullstendig vurdering opp mot alle punkt og vilkår som er fastsette i konsesjonen av 1993, og dreg ein konklusjon av det?

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på tilleggsspørsmålet er ja. Vi har en fullstendig gjennomgang av hele konsesjonen, vilkårene og forutsetningene. Vi har en dialog med eierne. Vi har hatt møte med dem i departementet, hvor vi har bedt dem redegjøre for de ulike punktene, spesielt de punktene som de ansatte har satt søkelyset på. Og vi har sendt et brev, der vi ber om skriftlig svar på en lang rekke spørsmål, bl.a. om hovedkontorfunksjonene ligger i Oslo, om eksportsatsingen, som har vært en del av forutsetningene, og om sukkervaredivisjonen.

Det jeg ser som mitt hovedpoeng, er at vi må innrette oss slik at vi i størst mulig grad har størst mulig sikkerhet for at vi sikrer arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Det kan være at vi gjør det ved å forsøke å motsette oss salg av sukkervaredivisjonen, men det kan også hende at vi ser oss tjent med at det blir et salg av sukkervaredivisjonen. Det er altfor tidlig å si noe om det. Blant annet aner vi ikke hvem kjøperen er, og hvilke planer kjøperen har.

Erling Folkvord (RV): Det er bra at statsråden nå varsler ein full gjennomgang av konsesjonsvilkåra. Eg går ut frå at den vurderinga som kjem ut av det, vil vere slik at ein skil mellom det som måtte vere tenleg når det gjeld bedriftsøkonomisk organisering, og kva som er ei følgje av dei konsesjonsvilkåra som vart detaljert fastsette i 1993. For det er jo heilt klart at når konsernet vil selje sukkervaredivisjonen, er det ikkje fordi den er ulønsam, men fordi den ikkje er lønsam nok. Blir den seld, taler alt for at arbeidsplassar vil ryke. Men det har konsekvensar for andre bedrifter, Transocean Aker bl.a, dersom ikkje alle vilkåra i Freia-konsesjonen blir følgde opp veldig detaljert. Eg vil vente og sjå om statsråden blir ein støttespelar for fagforeininga, som ønskjer å handheve konsesjonen til det siste punktumet.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er riktig at vi har en gjennomgang av konsesjonsvilkårene og forutsetningene.

Det som er noe av problemet, er at hvis en eier ikke ønsker å drive en virksomhet, er det vanskelig - i hvert fall problematisk - å tvinge vedkommende til å drive. Hovedoppgaven er å sørge for at det er mulig å drive lønnsomt og godt fra Norge basert på de forutsetningene som ligger i konsesjonen. Vi ser nå på hvordan vi kan bidra til det.

Det som er et tankekors, er at dersom det viser seg at det er brudd på konsesjonsvilkårene som vi mener er alvorlige, og vi mener det er nødvendig med sanksjoner, er sanksjonsmiddelet i konsesjonen tvangssalg. Og når utgangspunktet er at man er bekymret for salg, er det klart at det er litt av et tankekors at det som man straffer vedkommende selskap med, gjør at selskapet blir tvunget til å selge.