Lisbeth Holand (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Den danske utenriksministeren Niels Helveg Petersen har uttalt at han ønsker at EU-landene harmoniserer sin asylpolitikk. Samtidig har til nå 13 EU-land, i forbindelse med IGC, uttalt at de ønsker EU-samarbeidet om asylpolitikk styrket sammen med en felles immigrasjonspolitikk og en felles visumpolitikk.

Hvordan vil en felles flyktning- og asylpolitikk i EU innvirke på Norge som Schengen-medlem?

Statsråd Grete Faremo: Med utgangspunkt i den nordiske passunion er det utviklet et tett nordisk samarbeid om visumspørsmål, asyl- og innvandringspolitikk. Når tre nordiske land nå er medlem av EU, vil Norge gjennom det nordiske samarbeidet indirekte måtte forholde seg til den utvikling som skjer innen EU. Norge kan ikke føre en politikk som er vesentlig annerledes enn våre naboer i Norden fører. Vi vil dermed heller ikke over tid kunne forbli upåvirket av det som skjer innen EU. Dette gjelder uavhengig av vårt forhold til Schengen.

FNs høykommissær for flyktninger har for øvrig ved gjentatte anledninger tatt til orde for en bedre harmonisering mellom europeiske land i nettopp asyl- og flyktningpolitiske spørsmål. Høykommissæren har i denne sammenheng bl.a. vist til det pågående arbeidet innen EU som et eksempel på en regional tilnærming som vil bidra til å støtte opp under den internasjonale beskyttelse for flyktninger.

Samarbeidet om justisspørsmål, herunder asyl- og innvandringspolitikk, er et av mange temaer under EUs regjeringskonferanse. Hvorvidt de 15 medlemslandene vil komme til enighet om mer omfattende endringer av samarbeidet, er det selvfølgelig ikke mulig å ha noen sikker formening om. For ordens skyld nevnes at mens EU-landene samarbeider om et vidt spekter av asyl- og innvandringsspørsmål, er Schengen-samarbeidet i det alt vesentlige begrenset til avklaring av ansvarsforholdet vedrørende behandling av asylsaker.

Eventuelle vedtak i EU vil under ingen omstendighet binde norske myndigheter. Det samme vil gjelde dersom Norge inngår en samarbeidsavtale med Schengen-landene. Dersom EU skulle fatte vedtak på et område som omfattes av Schengen-samarbeidet, binder dette vedtaket Schengen-landene, men selvsagt ikke Norge og Island. Det vil være opp til oss selv om vi vil slutte oss til et slikt vedtak.

Lisbeth Holand (SV): Svaret var omtrent som forventet. Justisministeren og jeg er vel enige om at det ikke er mulig for Norge å føre en vesentlig annerledes asyl- og flyktningpolitikk enn nabolandene våre. Men det er muligheter for å føre en noe annen politikk og over en periode ha noen andre bestemmelser, f.eks. unnlate å innføre visum overfor land hvor det er uro, for å gi økt beskyttelse. Slik kan vi også ha en pådriverrolle.

Mitt spørsmål er egentlig knyttet til regjeringskonferansen i EU nå, der et av de sentrale temaene er samarbeidet på dette området, og det blir da: Når det er så mye uro og så mye usikkerhet i EU om hva resultatet vil bli, og det er sterke krefter som ønsker at samarbeidet på justissektoren skal inn under første søyle, hvorfor har da Norge sånn hast med å slutte seg til Schengen-samarbeidet? Hvorfor kan vi ikke vente til vi får avklaring om hvor EU står?

Statsråd Grete Faremo: Det har fra representanten Holand også tidligere vært hevdet at norske interesser vil være best tjent med at vi sitter musestille og venter på hva andre gjør. Det ligger ikke for Den norske regjering å sitte og avvente begivenhetenes gang uten selv hele tiden å jobbe med sikte på at norske interesser blir ivaretatt best mulig. Som representanten Holand pekte på, har vi allerede hatt en vesentlig samordning og koordinering av flyktning- og asylspørsmål med våre nordiske naboland og har hatt fordeler av det. Fra min side ble det også pekt på at med tre nordiske EU-land er det uunngåelig at Norge over tid vil være upåvirket av den utviklingen, og uavhengig av dette ser Norge det som en fordel å få til en samarbeidsavtale med Schengen-landene.

Lisbeth Holand (SV): Jeg tror absolutt ikke at norske interesser er best tjent med at vi sitter « musestille » og ikke tar politisk initiativ. Det ville klart være en politisk handling ikke å gå inn i forhandlinger med Schengen-landene. Det vil bl.a. ut fra uttalelser fra våre naboland sikre den norske passfriheten. Vi ville ha mye større garanti for å opprettholde den hvis Norge gav et klart svar og ikke gikk inn i forhandlinger nå. Det vil være atskillig vanskeligere på et seinere tidspunkt dersom samarbeidet på justissektoren blir en del av fellesskapsretten i EU. Da vil våre naboland ha atskillig større vansker i forhold til det å trekke seg ut. Så det er helt klart en politisk handling ikke å forhandle om Schengen-samarbeid nå.

Ellers en kort kommentar når det gjelder Høykommissæren: Høykommissæren har sterkt advart mot det samarbeidet som utvikler seg til å bli et samarbeid om å stenge folk fra tredjeland ute. En ønsker et samarbeid, men med beskyttelse i sentrum, ikke utestenging.

Statsråd Grete Faremo: Det er for så vidt ikke nye toner som kommer til uttrykk her. SV ønsker mer internasjonalt samarbeid, men det passer aldri med det samarbeidet som faktisk er etablert om de aktuelle spørsmål som diskuteres, det være seg Schengen-samarbeidet eller for den saks skyld EU.

Vi er opptatt av å finne løsninger til beste for flyktninger og asylsøkere. Og nettopp med den prosedyreavklaring som har funnet sted når det gjelder Schengen-samarbeidet, ser vi at man får løsninger på en del spørsmål som er svært viktige for den enkelte asylsøker, og som Norge derfor ser det positivt å samarbeide med Schengen-landene om, det med bakgrunn i den erfaring vi har fra det nordiske samarbeidet som også i så måte har virket positivt for den enkelte asylsøker, og som også Norge har sett seg tjent med.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 3.